"How do you feel about getting sent down to this shit?"

"How do you feel about getting sent down to this shit?"

. 5 minutter å lese

Didrik Loose

Kadett ved Sjøkrigsskolen. Studerer ledelse og militær logistikk for tjeneste i Luftforsvaret.

Hvordan et Gender perspektiv gir operasjonelle fordeler, og hvorfor unge norske offiserer kan være avgjørende. Erfaringer gjort fra kurset «Gender Perspectives in Security & Defence» Wien, november 2022.

Artikkelen ble først publisert i Dogwatch

Disclaimer

Dette er ikke en fagartikkel. Jeg er heller ingen ekspert. Dette er mine meninger og innholdet er ment som en erfaringsdeling sett fra én kadett sitt perspektiv. Teksten er sikkert til tider spekulativ. Likevel tror jeg poengene er verdt å ta opp. Håpet er at du sitter igjen med et litt skiftet, nyansert og da igjen et mer presist bilde på hva fagfeltet Gender dreier seg om.

Poenget mitt

Min påstand er at folk flest misforstår innholdet i fagfeltet Gender og at det derfor har fått et dårlig rykte.

La meg først si at Gender ikke handler om å besvare spørsmål som om «hen» er et korrekt pronomen, eller hvorvidt det finnes 2,3,4 eller 5 kjønn. Selv mener jeg at navnevalget «Gender» på dette fagfeltet er noe uheldig. Min oppfatning er at flertallet raskt plasserer faget som en del av kjønnsdebatten som har vokst seg siste årene. En debatt som jeg vil tørre å påstå at mange enten er litt lei av eller uinteressert i.

Hvordan praktiseres gender?

Nå som jeg har sagt hva Gender ikke er, la oss klarne opp i hva Gender faktisk er. Siden dette ikke er en fagartikkel, vil jeg tillate meg selv å definere begrepet på min måte;

Gender er et fagfelt. Fagfeltet består av flere underkategorier, som for eksempel konflikt-relatert seksuell vold og likestilling. Likevel er mitt inntrykk at fagfeltet koker ned til å forstå den lokale kulturen, normene og menneskene i operasjonsområdet for å øke vår operasjonelle effekt. Denne kulturelle situasjonsforståelsen vil for eksempel øke vår evne til å stabilisere, gjenoppbygge og etterlate trygge samfunn i etterkant av vår involvering.

I forlengelse av dette, er det nærliggende å tro at dersom vi og våre allierte i NATO og FN skal klare en slik modig målsetning, må vi selv ha en organisasjon med mangfold. Vi må ha styrker bestående av personell med diversifisert bakgrunn og kompetanse.

Så ... videre!

Fagfeltet et par formelle roller. Gender Advisors (GENAD) & focal points (GFP). I Norge og NATO er GENAD en fulltidsjobb som en rådgivende ressurs for beslutningstakere på høyt nivå (se strukturkart). I en pågående konflikt, som den i Ukraina, gjør GENAD´ene kontinuerlig analyser av operasjonsområdet for å kunne gi gode og aktuelle råd til beslutningstakerne.

«I Ukraina-krigen har antall Gender-advisors økt fra 3 til 30. Dette er ikke politisk fremtvunget, men en konsekvens av operasjonelle behov.» (Oblt. Petlund, FST sin GENAD, Gender-kurs november 2022).

Den andre rollen er «Gender Focal Points». Dette er stillinger på lavere nivå. Deres jobb er å være kontaktpersoner og effektivisere kommunikasjonen opp til GENAD'ene.

Dorothea Bade, Military Advisor til styrkesjefen for UNFICYP på Kypros, gir flere gode eksempler på der Gender analyser har økt operasjonell effekt, blant annet i Ukraina, i sin kronikk. Jeg anbefaler å sjekke ut den!

Strukturen til nåværende, samt utlyste stillinger innenfor Gender per 17. feb 2023. Hentet fra Forsvaret.

Perspektivet

Perspektiv er et sentralt nøkkelord i dette fagfeltet. Hvordan ser vi på konflikten? Forstår vi utfordringene i sin helhet har vi en operasjonell fordel til å lykkes med våre egne oppdrag. Gender handler også om fordelene ved å bruke delene av befolkningen som for ofte blir oversett som en ressurs i en konflikt. Mobilisering av neglisjerte ressurser kan øke sannsynligheten for å velge riktige tilnærmingsmetoder. På denne måten kan vi sikre at intensjonen, som forhåpentligvis blir oppnådd, bevares etter uttrekning. Vi ønsker jo å unngå tilbakefall og endeløse konflikter.

Jeg vil nevne et eksempel som ble brukt på kurset fra et ISAF feltsykehus i Afghanistan. Sykehuset var et tilbud som alle lokale kunne få hjelp hos. Etter en stund innså man at det var en skjevfordeling i antall mannlige pasienter i forhold til kvinnelige. Sykehuset hadde ikke fått med seg at i den afghanske kulturen var normen at kvinner ikke kunne bli behandlet av mannlige leger. Kvinnene hadde enkelt sagt ikke fått lov å dra til sykehuset av mennene deres. Løsningen ble egne åpningstider for kvinner, kvinnelige leger og adskilte operasjonsrom.

Dette er Gender i praksis. Vi ser på problemet med et Gender perspektiv, gjør deretter en «Gender analyse» og finner en løsning.

Mitt møte med «this shit»

Jeg vil nevne en erfaring jeg gjorde meg i høst da jeg deltok på vegne av FHS/Sjøkrigsskolen på kurset «Gender Perspectives in Security & Defence» i Wien. På kurset deltok rundt 35 kadetter sammensatt fra 15 land. (NATO og EU).

Vi skal ikke bedømme en hele nasjoner basert på holdningene til noen fåtalls utenlandske kadetter; men inntrykket mitt er at det er en del tvilsomme verdier og holdninger tilknyttet likestilling og kvinners rolle i den militære profesjonen. Selv hos våre allierte.

I første pause dag én av kurset kom en alliert kadett bort til meg og spurte;

«So, how do you feel about getting sent down to participate in this shit?»

For meg, som følte meg heldig for å bli plukket ut blant 16 andre søkere på Sjøkrigsskolen, så var det et ganske spesielt spørsmål å få. Det triste var at spørsmålet ble representativt for holdningen til tematikken for flere av deltagerne resten av kurset. Jeg fikk noen blikk når jeg sa jeg faktisk hadde søkt om å delta ...

Jeg skal ikke påstå at vår egen organisasjon er plettfri, det finnes norsk personell med de samme holdningene. Likevel var det denne antagelsen om at alle andre var enige om at temaet var «shit», som jeg reagerte på.

Igjen, vi skal ikke dra alle under en kam, men det er jo litt skummelt hvis tilfellet skulle være at vi og våre allierte i flernasjonale styrkebidrag reiser ned til konfliktområder og sprer verdier som hvert fall jeg tror man hadde mistet offisers vurderingen sin for her hjemme.

Når det er sagt åpner det opp en mulighet for vi i Norge kan bli best på Gender-fagfeltet. Mitt inntrykk er at vi har gode forutsetninger med den verdi-fokuserte seleksjonen jeg opplever FHS samt Forsvaret for øvrig har i dag. I forlengelse av dette tror jeg vi kan være forbilder i fremtidige internasjonale samarbeid.

Mitt inntrykk er at det trengs.

Den norske delegasjonen med Oblt. Petlund, GENAD i FST. Foto: Marit Rye-Ramberg.

Foto: Cpl. David Hernandez / US Marine Corps


Didrik Loose

Kadett ved Sjøkrigsskolen. Studerer ledelse og militær logistikk for tjeneste i Luftforsvaret.

Er du enig/uenig med artikkelen, eller ønsker du å skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk veiledningen vår.