2017: War With Russia - An urgent warning from senior military command, av Richard Shirreff
General Sir Richard David Shirreff har gjort som mange andre generaler de siste årene, nemlig å gi ut bok etter endt militær karriere. I 2016 publiserte han boken “2017: War with Russia - An Urgent Warning from Senior Military Command”. Boken kom relativt kort tid etter hans fratreden som Deputy Supreme Allied Commander Europe (DSACEUR) i 2014. Boken er tydelig tuftet på både frustrasjoner og erfaringer fra denne perioden, men også fra hans velrennomert og lange karriere i det britiske Forsvaret. Og på den fronten er han ganske frittalende.
Det er på bakgrunn av hans evne til å kommunisere klart, tydelig og samtidig kritisk, at jeg har sansen for denne boken. Det er som sagt flere pensjonerte generaler som har skrevet bok kort tid etter tjenestens slutt. Ofte har de en positiv fremtoning i retning av lederskapserfaringer eller skriver noe som er en oppsummering av egne oppofrelser og egne bidrag fra en lang karriere. Den andre retningen er en retning hvor bitterhet over saker (eller tema) man ikke fikk gjennomslag for, eller en forklaring på hvorfor det ble som det ble, vektlegges. Det er ofte mye interessant som kommer frem i denne sammenhengen. Ting som mange har måttet tie om så lenge de opptrådte i embeds medfør. Sir General Shireff havner helt klart i sistnevnte kategori. Men, han gjør det mesterlig gjennom å skrive en halv-fiksjon. Eller en «fact based prediction» som han kaller det selv.
Ved å starte de første kapitlene med å etablere en forståelse for statusen i Europa 2014-2016. Her må en tenke seg tilbake og huske annekteringen av Krim halvøya og den videre konflikten i Ukraina. Med dette som startpunkt, klarer han på en billedlig måte å skape en fiktiv fortsettelse inn i 2017, hvor hendelsene utspiller mot en stadig større politisk og militær konfrontasjon mellom NATO og Russland.
Det er i denne overgangen, mellom de virkelige hendelser til en fiktiv fortsettelse, forfatteren får lagt inn det som fremstår som en god dose personlig frustrasjon. Fokuset her er på stadige nedskjæringer i vestlige forsvarsbudsjett, treghet i NATO-systemet og utfordringer mellom det militærstrategiske og det politiske nivået. Han går i ganske krasse ordelag til mot sitt eget britiske forsvar hva angår nedskjæringer. I og med at han benytter seg av ett fiktivt scenario, så gir det mer rom for utfoldelse og mulighet til å sette enkelte tema på spissen. For eksempel hvor uthulet brigadeformasjonene egentlig er, mangel på deler og «lean manning» i alle ledd. Dette bør være som musikk for mange i Norge. Mange vil kjenne seg igjen i tematikken rundt vårt eget forsvarsbudsjett, omorganisering og militærfaglige råd.
Så langt har jeg tegnet ett bilde av en bok som kanskje går i retning av å være en fortelling fra en litt bitter pensjonert general, som har funnet en ny vri på å forklare hvordan det står til. Det stemmer nok delvis. Men, boken gir mer enn som så. Overgangene hans fra etablerte karakterer på taktisk nivå, til diskusjoner som foregår i North Atlantic Council (NAC), gir en god innføring i hvordan opptakten til en større konflikt kan fortone seg. Når det gjelder bruken av tilnærmet stående planverk og antagelig erfarte utfordringer på strategisk nivå, har han tatt seg relativt mye frihet.
Fra mitt perspektiv er den første svakheten med boken at man får følelsen av en gradvis overgang til noe som minner mer om en Chris Ryan eller Tom Clancy roman. Det skal selvsagt mye til for å kunne opprettholde den gode mixen av faktiske hendelser, som deretter utspiller seg videre i fiktive scenario, med en stor grad av sannsynlighet. Etterhvert som man beveger seg på tidslinjalen får også karakterer på sub-taktisk nivå vel mye spalteplass. Men, til ettertanke så kan det være at dette i større grad vil være gjeldende for konflikter i fremtiden. Eller så kan det være ett ønske, om ikke ett håp, at det NATO kan stille med i dag vil løse problemet. Nemlig godt utdannede enkeltpersoner og små enheter understøttet av «state of the art» teknologi. Derfor spiller enkeltpersoners innsats, bruken av cyber domenet og spesialstyrker etter hvert en stor rolle utover i boken.
Den andre svakheten er at det faktum at boken tar utgangspunkt i faktiske hendelser, med en påfølgende fiktiv beskrivelse av alt som skjer i 2017. Som det meste av fremtidsrettet lektyre, eller film for den saks skyld, så går den fort ut på dato. Når man nå står i 2020 gjør potensielt ikke alle scenariene som presenteres i boken like stort inntrykk. Hadde jeg lest boken ved utgivelse i 2016, ville nok inntrykket kanskje vært enda mer skremmende og poengene føltes sterkere. Uansett så vil nok majoriteten finne boken interessant, da tematikken for så vidt ikke har gått av moten.
Oppsummert så peker boken absolutt på relevante svakheter og på sannsynlige muligheter som ligger i en potensiell eskalering mellom NATO og Russland. Med tanke på forfatterens bakgrunn og vinkling han har valgt, så når han publikum ved å peke på utfordringer som vi vet eksisterer men som vi heldigvis ikke har måttet forholde oss til. I alle fall ikke enda. Budskapet hans er slik jeg oppfatter det å vise hvor lett Baltikum kan falle, sannsynlighet for eskalering mellom øst og vest, samt en implisitt fremstilling av strategisk og politisk nivå sine utfordringer med å kunne respondere raskt nok.
Boken anbefales spesielt for de som ønsker en lettfattelig fremstilling av prosesser i NATO, og for de som er opptatt av forsvarsplanverk generelt. Men, det er ingen tvil om at man ikke kan være opptatt av akademisk og vitenskapelig forankring om man skal like denne boken. Jeg vurderer uansett at boken kan være en sunn bok for offiserer å lese, så lenge man kjenner seg selv godt nok til at man vet at man klarer å ta boken for akkurat det den er, altså en pensjonert generals erfaringer, råd og anbefalinger fortalt og spilt ut gjennom en god dose fiksjon.