Intet skjer på tiår, men det er uker hvor tiår skjer.
- Tillagt Lenin
Vi lever i en brytningstid hvor de store geopolitiske aktørene rivaliserer, det er krig i Ukraina og informasjonsmengden er overveldende. Det er derfor behov for å trekke sammen informasjon for å se de store linjene – hvor kan dette muligens bære hen. Det er ikke mangel på bøker om hvordan mulige fremtidige kriger kan foregå, men en bok om såkalte trender har manglet. Boken påpeker at muligheten for å bli overrasket er stor og at nasjonene derfor må bygge robust utholdenhet inn i totalforsvaret. Å satse på en «forutseende utenriksledelse» er neppe løsningen heller ikke i dag.
Mick Ryan er australsk pensjonert general med stor erfaring fra vår tids kriger i Afghanistan og Irak. Han har vært en av de bedre kommentatorene på krigen i Ukraina
Boken har fire kapitler hvor de to første tar for seg sivilsamfunnet, industrien og den geopolitiske rivalisering både mellom stormaktene og regionale makter. De to siste kapitlene fremstiller hva som virker inn på militær effektivitet. Boken oppsummeres med en konklusjon.
Oppløsningens tid
Ryans utgangspunkt er at vi står oppe en ny industriell revolusjon – den fjerde i rekken, som vil få stor innvirkning på samfunn, handel, vitenskap og nasjonalt forsvar.
Den første driveren til oppløsningen av det bestående er en ny æra av strategisk rivalisering hvor Kina og Russland ikke er tilfreds med den vestlig skapte verdensorden. På neste nivå er det en rekke regionale makter som rivaliserer slike som Pakistan og India.
Den andre driveren til oppløsning er demografiske endringer.
Den tredje driveren er ny og videreutviklet teknologi. Her går han inn på kunstig intelligens, militære roboter, kvantum teknologi, bioteknologi, energivåpen, hypersoniske fartøy og våpensystemer, rom teknologi og til slutt såkalt «tilleggs produksjon», dvs. 3D-skriving av tekniske komponenter.
Den fjerde driveren til oppløsning er endringer i naturen som utgjør fare. For den samfunns-interesserte leser så er det neppe noen store overraskelser innen disse emnene. Ryan går deretter over til å beskrive hva han mener er implikasjonen for nasjonalt forsvar av trendene innen disse driverne.
Boken har naturlig et fremtidsrettet perspektiv, men Ryan minner om Stephen Biddle sine ord i «Military Power»; endring er uunngåelig, men det er også kontinuitet.
Rivalisering og konflikt
Ryan har en interessant gjennomgang av diskusjonen om krig har en fremtid som virkemiddel i internasjonal forbindelser. Denne diskusjonen har vært ført med bindsterke bøker og med deltagere fra internasjonale institutter. Men konklusjonen forblir den som filosofen Platon kom opp med – kun de døde har sett slutten på krig.
Krigen endrer som alltid karakter, og Ryan går igjennom hva han ser av nye trender, spesielt hos Russland og Kina. For Russlands del er det for de som følger nøye med på hva som skjer i Ukraina, mulig å reflektere over hva russerne propaganderte med, og hva de fikk til i praksis. Kanskje var bataljonsstridsgruppe organiseringen ikke tenkt helt ferdig? Eller russerne var ikke i stand til å få den til å fungere gitt de kulturelle og kommandomessige doktriner og tenkemåter som råder i Russland.
Ryan tar frem syv trender som kommer til å influere på fremtidig krigføring, enkeltvis og i synergi dem imellom. Dette er betydningen av tid, signaturkampen, nye former for masse, mer integrert tenkning og handling, en videreutviklet menneske-maskin integrasjon, påvirkningskampen og større nasjonal utholdenhet (resilens). Alle disse områdenegjennomgås og beskrives.
Fremtidig militær effektivitet
Studier av militær effektivitet er vesentlig fordi det fører til innsikt i militærmakt. Ryan referer til Risa Brooks og Elizabeth Stanley sin firedeling: integrasjon – mottagelighet – ferdigheter – kvalitet. Integrasjon er i hvilken grad forskjellige aktiviteter er internt konsistent og gjensidig forsterkende. Mottagelighet er kapasiteten til å tilpasse militære anstrengelser til nasjonens aktiviteter, motstanderens kapabiliteter og eksterne begrensninger. Ferdigheter er hvor godt militær personell kan utføre sine oppgaver og utføre ordre. Kvalitet er i hvilken grad forsvaret er i stand til å utruste seg med våpen og utstyr med kapable og pålitelige våpensystemer. Ryan bruker disse kriteria for å utvikle rammeverket for militær effektivitet i det tjueførste århundre. Men uten ferdigheter – ingen innovasjon. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben kunne ha nytte av å gå igjennom dette rammeverket.
Det samme gjelder for hvordan en kan bygge militær fordel med mennesker. Eller som ukrainske fallskjermsoldater uttrykte det om forskjellen på ukrainsk og russisk tilnærming: Vi sloss med hjernen. De bruker mengde (forstått som soldatmasse).
Det er en tilnærming som er egnet for oss også, vi har ikke mengde og da må vi bruke hjernen. Men dette gjør seg ikke selv – livslang læring bør ikke gjøres etter prøve å feile metoden. Krig er dødelig og lite egnet for slikt, noe russiske soldater demonstrerer hver dag. Livslang læring er det vi har institusjoner for. Ryan går systematisk gjennom hvorledes ferdigheter og kompetanse bygges stein for stein. Lite av dette bør være noen overraskelse for den som ble kjent med den livslange kompetanseoppbygging som Forsvaret engang i tiden hold på med. På tide Forsvaret får tilbake de millionene som ble «spart inn» på militær utdanning?
Avslutning
Mange endringer skjer langsomt og det er vanskelig å få øye på dem mens de pågår. Ryan sin bok er en god hjelp i å se endringene. Krig og krigføring er fortsatt en menneskelig aktivitet. Det er den mest tilpasningsdyktige som vinner og den tilpasningen starter ved å forstå hvorledes andre ser på krig og krigføringen. Menneske er hjerte og hjerne som militære fordeler i de kommende konfrontasjoner i det tjueførste århundre. Dette er en positiv tilnærming til temaet fremtidig krig som ofte er svært teknologifiksert. Boken er også en grunnleggende bok for den som vil sette seg inn i militær effektivitet.
