Vi trenger store droner for maritim overvåking

Vi har enorme interesseområder å ivareta. I havene har vi våre viktigste naturressurser i fiske, olje og gass. Disse områdene får stadig økende betydning og dermed tiltrekker de seg økende oppmerksomhet fra aktører både i eget nærområde og fra andre deler av verden. Her kan episoder og kriser oppstå og raskt eskalere. Gitt den geografiske utstrekningen og tatt i betraktning Norges begrensede personellressurser, vil det alltid være svært krevende å opprettholde en kontinuerlig overvåking av disse områdene. Et enstemmig Storting har besluttet å anskaffe store droner for overvåking av nordområdene. Det er en beslutning helt i tråd med Forsvarskommisjonens og Regjeringens forslag.

Beslutningen om å anskaffe overvåkingsflyene P-8 oppleves riktig, men med fem fly er de likevel en begrenset ressurs for våre store områder og lange avstander. Stortinget har sluttet seg til at de nye overvåkingsdronene skal forsterke og utvide den maritime overvåkingen i tett samarbeid med P-8. Forsvarsministeren har lagt til at regjeringen har til hensikt å anskaffe et system som ikke skal bære våpen. Det er også slik det er grunn til å lese Stortingets beslutning. Det er en klok tilnærming. En rendyrking av innhentings- og distribusjonsfunksjonene i maritime overvåkningsdroner vil gi den beste utnyttelsen av rekkevidden og utholdenheten disse plattformene har. Norge kan i tillegg ha behov for bevæpnede droner, men det er en annen diskusjon som bør inngå i dronestrategien Stortinget har bestilt.

Sårbarhet

Noen hevder at store droner er sårbare og at de er enkle å skyte ned i krig. Her bør den strategiske verdien av den situasjonsforståelsen disse store dronene bidrar til, trekkes frem. Denne vil i ytterste konsekvens kunne forhindre at det kommer til aktiv våpenbruk. Tilsvarende gjelder for de nye luftovervåkingsradarene som skal plassers i permanente installasjoner på ulike fjelltopper. Behovet for gode bakkeradarer er forstått og akseptert av de fleste, selv om vi vet at dette er de første målene en motstander vil gå inn for å ødelegge i en konflikt.

Videre kan det hevdes at alle fly er sårbare for luftangrep. Spesielt utsatt er de store støtteflyene som for eksempel NATOs overvåkingsfly AWACS, transportfly som våre egne C-130 Hercules og maritime overvåkningsfly P-8. Sårbarheten til store og høytflyvende droner som flyr over 55.000 fot (High Altitude Long Endurance - HALE) er vesentlig forskjellig fra medium høyde droner (Medium Altitude Long Endurance – MALE) som flyr i ca 35.000 fot. Droner i kategorien MALE er f.eks. MQ-9B Predator/Sea Guardian som flyr sakte og lavt. Det siste året er det bekreftet at minst tre slike droner er skutt ned over Yemen. Dette fordi de må fly nært motstanderens luftvernsystemer for å kunne løse oppdraget i tillegg til at de flyr sakte. Flyr dronen derimot i 55.000 fot er det høyt over hva de fleste luftvernsystemer når opp til. Fra større høyde dekker sensorene ombord et større område. En HALE-drone kan dermed i stor grad operere utenfor motpartens bakkebaserte luftvernsystemer.

Hyllevare

En viktig føring i den nye langtidsplanen er at Norge må anskaffe «hyllevarer» med minst mulig nasjonale tilpasninger. Dette fordi ferdig utviklet materiell som benyttes av nære allierte gir oss mulighet til å inngå et strategisk samarbeid som igjen vil gi oss store fordeler.

Våre P-8 overvåkingsfly er utviklet av USA, Norges viktigste allierte, og er et slikt «hyllevareprodukt». Flyet er i bruk av US Navy og Norge har fordeler av å være en del av et stort system innen utdanning, logistikk, operasjoner og utvikling. Dette legges også til grunn ved anskaffelsen av store overvåkningsdroner.

For Norge er det en riktig investering, slik at vi fortsatt kan være nasjonens og NATOs øyne og ører i nord.

US Navy har utviklet en stor høytflyvende drone (MQ-4C Triton) som er fullt integrert med P-8. Triton er en av kandidatene for maritim overvåkningsdrone i Norge. Videre utvikling av P-8 og Triton skjer i tett samarbeid mellom de respektive fagavdelingene i US Navy for å sikre full interoperabilitet. Det er også utviklet et eget datautvekslingssystem, Minotaur, for å integrere sensorer og data i et omfattende bilde, og tillate flere fly og fartøy å dele nettverksinformasjon. I US Navy deler allerede Triton, P-8 og helikopteret Sea Hawk (implementeres i Kystvakten i 2026/27) informasjon over Minotaur. Norge kan få tilgang til den samme løsningen og dermed kan overvåkningsinformasjon også deles sømløst og i sanntid med Kystvakten.

Alternativt kan Norge å gå sammen med europeiske allierte for å kjøpe et MALE-system som foreløpig ikke er integrert med P-8. Men det betyr ukjente integreringskostnader og usikkert leveringstidspunkt.

Bemanning

Luftforsvaret har mange systemer av strategisk betydning som allerede i dag har behov for økt bemanning. For å møte de politiske ambisjonene i LTP med innføringen av ytterligere kapasiteter er det forståelig at det uttrykkes bekymring ift den eksisterende svært krevende bemanningssituasjonen.

Selv om store overvåkingsdroner er ubemannede, kreves det personell til både operasjoner, drift og vedlikehold. Operasjonskonsept og operasjonstempo vil være styrende for bemanningen.

FFI analyserte i 2016 bemanningsbehovet for en avdeling med Triton i kontinuerlig drift (24/7/365). Dette ble anslått til å være ca 120 personer (kilde: Luftled). Det er ikke gitt at alle i driftsorganisasjonen må være ansatte i Luftforsvaret. Personell kan komme fra strategiske partnere som f.eks. KDA (Kongsberg) og i en innfasingsperiode også fra leverandøren. Altså et kjent konsept fra Luftforsvarets øvrige virksomhet.

Er de store dronenes tid forbi? Nei, på ingen måte. De er på full fart inn i alle domener (luft, land, på og under havoverflaten). Selv om US Navy har tilgang på et stort antall satellitter og P-8 overvåkningsfly, faser de inn store droner i et stort omfang. Store droner er en fleksibel ressurs som kontinuerlig kan overvåke store områder. For Norge er det en riktig investering, slik at vi fortsatt kan være nasjonens og NATOs øyne og ører i nord.

Foto: US Navys MQ-4C Triton/Wikimedia commons