Jeg har tenkt mye på det som skjer rundt oss og hos oss i Forsvaret om dagen. Jeg opplever en situasjon hvor det er mye usikkerhet i rammen av de pågående F-24 og M&E prosessene. Vi ser også fortsatt flere saker hvor enkelte ikke forholder seg til de rammer og verdier vi har satt for tjeneste i Forsvaret, selv om vi jobber godt med å bedre dette. Jeg kjenner også på en prosess, eller kanskje maktkamp er et bedre ord, som tenderer til å sette oss opp mot hverandre istedenfor å samle oss. Vi er kanskje på vei til å glemme hva vi er, og hva vi er til for! Jeg har derfor satt ned noen tanker om makt og forholdet til identitet og profesjon, som jeg mener er viktige for å minne oss på hva vi er, og hva vi er til for.
Kjernen i temaet blir forholdet mellom makt, profesjon og identitet i vårt virke. Her mener jeg det er nødvendig å debattere hvor vi er i dag, og hva vi mener er viktig å vektlegge for å sikre et godt samspill mellom makten, profesjonen og identiteten vi innehar. Det er ikke meningen å være konkluderende, men dele mine tanker med noen relevante eksempler jeg ønsker å trekke frem.
Refleksjonen bæres av tanker om egne personlige valg, vår kollektive profesjon både som offiserer og spesialister, samlet og adskilt. Samtidig så har min og vår samhandling med kollegaer, norske og utenlandske, nåværende og tidligere bidratt med nye perspektiver. «Vi virker å være så forskjellige, men allikevel ofte ganske så like».
Dette vil handle om forholdet mellom oss, oss i det store perspektivet. Hvordan opplever jeg at vi stiller oss mot disse begrepene; profesjon, identitet og makt. Hvordan kan dette påvirke hva vi gjør, ikke gjør og vår knytning til hverandre under løsning av vårt samfunnsoppdrag.
I dette perspektivet, så er noen av oss sjefer, andre er makkere, noen har rollen som mentor, noen er kollegaer, noen er bekjente. Dette må nevnes fordi vi påvirkes i våre tanker og vurderinger av vår samhandling i ulike fora og situasjoner, og således bidrar dette til å forme og utvikle vårt bilde på dette området.
Det er eksempelvis i denne samhandlingen jeg opplever at mange av våre utfordringer knyttet til synet på makt, identitet og profesjon kommer til overflaten. Dette i forholdet mellom spesialistlinjen, offisers linjen og for FLO så er også den sivile massen en stor aktør her.
Jeg ser at i prosesser med omorganisering og omstilling så er dette elementer vi må ha et forhold til, bringe inn i prosessen og ta stilling til, da motstand og mangel på endringsvilje etter min erfaring ofte kan relateres til forhold mellom identitet makt og profesjon.
Det interessante er, at selv med utfordringer og problemer, så opplever jeg også ofte at der hvor vi har et kollektivt forhold til disse begrepene så tenker og handler vi mer likt en forskjellig. For hva er det som holder oss sammen, og vil holde oss sammen når det virkelig kreves, det er interessant å diskutere!
Det er heller ikke til å komme utenom, at det nylige tapet av en viktig venn og makker i Sjefssersjant FLO SA, Sersjantmajor Fredrik Sandquist har brakt noen av disse perspektivene tydeligere frem. Ikke igjennom bortgangen spesielt, men mest av de positive erfaringene med en profesjon, vår profesjon, identitet og de verdiene som jeg her har sett blir sentrale i håndteringen av en slik hendelse. I dette perspektivet presentert igjennom nettverket av gamle og nåværende kollegaer og venner som støtter hverandre, og faktisk drar hverandre igjennom en slik krise.
Her skal jeg sitere Paul Weaver en US Army NCO som møtte Fredrik igjennom tjeneste i PRT MEY. Hans beskrivelse av deres forhold som kollegaer, og senere venner sumerer han opp i følgende;
“My family learned more about me through Fredrik than they have through a life with me.”
Dette er for meg et eksempel på hvordan forskjellige individer med veldig forskjellig bakgrunn kan møtes, og gjennom utøvelse av sitt virke som soldater i et profesjonsfelleskap, utvikle felles verdier som knytter dem sammen. Felles verdisyn er grunnsteinen for å kunne samles mot en identitet. Dette tror jeg må være noe av det mest nære samspillet vi kan se mellom mennesker. «Så forskjellige vi enn er, så er vi allikevel veldig like».
En dag tidlig på året i 2015 så stod vi rundt et kart i Alta, etter en rekognosering og gjennomgang av gamle planer for forsvaret av Finnmark. Dette var noen dager som lærte meg veldig mye og bidro til ny forståelse for hva det egentlig betyr å ha det ansvaret vi har.
Brig. Trond Haande er sjef TMBN på dette tidspunktet, og kommer med en refleksjon under vår diskusjon rundt kartet. Dette på et etter min vurdering ganske overveldende scenario. Kjernen i budskapet er at; «Dette vil koste oss mye, for vi må gjøre det vanskeligst mulig». Jeg opplevde klart og tydelig at vi rundt bordet deler den samme refleksjonen, betydningen av den og aksepterer den. Hvorfor gjør vi det? Hvordan underbygger sjefens makt samspillet i en avdeling for å kunne løse et sånt vanskelig oppdrag? I Sjefens virke så vil vel makten være sentral og nødvendig? Kanskje spesielt i et tilfelle som dette.
I dette tilfellet så tror jeg at sjefens makt underbygges av legalitet. Vi erkjenner hva som vil kreves og således knytter dette oss sammen i en felles forståelse og aksept for hva vi vil måtte utføre i dette scenariet.
Det er kanskje slik at makten ikke, er så sentral i dette bildet, men heller profesjonen. Profesjonen legaliserer sjefens makt, og binder oss sammen i forståelsen av hva som kreves. «Så forskjellige i individet, men allikevel like i profesjonen».
Hvordan ser jeg så forholdet mellom identitet, makt og profesjon i vårt virke. Disse tre elementene er ikke bare separate faktorer i våre liv, men de er også sammenfiltrede og påvirker hverandre gjensidig på dypere nivåer enn jeg tror vi ofte innser.
La oss starte med identitet. Identitet er ikke bare hvordan vi ser oss selv, men også hvordan vi blir sett av andre og hvordan vi plasserer oss selv i forhold til det større samfunnet vi er en del av.
Som soldater trenger vi en felles identitet som er formet av våre erfaringer, vår trening og vår dedikasjon til tjeneste for hverandre og vårt land. Denne identiteten knytter oss sammen som en enhet, og den gir oss styrke og mot i møte med krigens krav.
Men identitet alene er ikke nok. Vi må også forstå maktens rolle i vårt virke. Makt kommer i mange former - fra den fysiske styrken som våpen gir oss, til den nødvendige autoritet som kommer med rang og posisjon, eller tvangsmakten om du vil.
Men makt er også en sosial og kulturell kraft som former våre relasjoner og påvirker våre handlinger. Som soldater er vi alle bærere av makt. Vi har et ansvar for å bruke vår makt på en rettferdig og ansvarlig måte, både i det daglige virke, og i kriser og krig.
Hva så med Profesjon. Profesjonen vår er en livsstil, et kall, en forpliktelse til noe større enn oss selv. Som profesjonelle soldater har vi et ansvar for å opprettholde de høyeste standarder for mot, integritet, ærlighet og rettferdighet.
Vår personlige individuelle identitet er tett knyttet til vår militære identitet, og det er gjennom profesjonen at vi kan utøve makt. Vi kan kanskje si at samspillet mellom Identitet og profesjon blir en forutsetning for legal makt.
Men hvordan påvirker disse tre elementene hverandre?
Vår identitet som soldater er formet av vår trening, erfaring, individuelle preferanser og verdisyn. I individets form så er det menneskets tilbøyeligheter, personlige ønsker og behov mot behovet for annerkjennelse, respekt og det å være verdifull for seg selv og andre. Vår identitet påvirker derfor hvordan vi opplever og utøver makt.
På samme måte påvirker vårt forhold til makt hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan andre oppfatter oss.
Vår identitet som soldater kan ses som grunnlaget for vår militære profesjon. Den må underbygge legaliteten til å utøve makt på vegne av samfunnet. «Så forskjellige, men allikevel nødvendig like».
Vi er voktere av demokratiet. Demokratiets tjenere som soldater og samtidig demokratiets herrer som borgere og individer. Vi må derfor binde det kollektive ansvar som soldater med det individuelle som borgere. Vår evne til å kunne bruke makt må legaliseres av en tillitsbasert profesjonskultur med et fokus på en felles identitet. «Like i kjernen, men forskjellige som individer».
Foto: Joakim Salmelid / Forsvaret
