Forsvaret er inne i en stor omstilling. Denne gangen er det ikke de store synlige endringene som gjøres, som å legge ned avdelinger eller fartøy, nå endres hvordan fremtidens offiser skal utdannes. Med utdanning følger kunnskaper og holdninger, og med ny utdanningsmodell er vi er i ferd med å endre hva slags offiserer vi skal ha. I den nye ordningen er det lagt mye mindre fokus på individuelle ferdigheter innenfor skyting og stridsteknikk, og spørsmålet blir da: er vi alle fortsatt soldater?
Det handler om ledelse, forståelse, overlevelse og identitet. Det handler om mer enn å skyte eller å ta grop. Vi vet ikke mye om neste konflikt, men det vi vet er at det vil være mennesker der som ikke vil oss vel. Mennesker som, gitt sjansen, vil ta liv av oss og de rundt oss. Det er i denne konteksten fremtidens offiser skal lede, i situasjoner der usikkerhet, frykt, forvirring og friksjon rår.
Det handler om forståelse, og forståelse får du best gjennom praktisk erfaring. Stridsteknikk bygger taktisk forståelse, og er det noe fremtidens offiser skal bli god på så er det nettopp taktikk. En forståelse for stridsteknikk er essensielt når du skal lede en tropp, fordi prinsippene du søker å oppnå er det samme. På lagsnivå er det viktig med spredning, kraftsamling av ilden, sammensydde sektorer, å få de ulike våpen til å jobbe sammen, gode målangivelser og kontaktrapporter. Det samme er viktig på tropps og kompaninivå. Det er enklere å lære de grunnleggende føringsteknikkene på lagsnivå, og flere får prøve seg. De som tror at man har lagsdriller på Krigsskolen for å bli en god lagfører tar feil. Man gjør dette for å bygge god taktisk forståelse gjennom praktisk erfaring.
Det handler om overlevelse, i ytterste konsekvens. Det å ligge i siktemidlene og skyte fienden er ikke din jobb som offiser. I de fleste tilfeller er dette åpenbart, være det seg en ubåtkaptein eller en Orion-flyger. Selv ikke i Hæren er det offiserens oppgave å ligge i siktemidlene. Bør man da bruke mye tid og penger på å lære offiserene å skyte? Da skal vi huske på at vi som offiserer har vårt virke i en kontekst der andre ønsker oss vondt, der andre ønsker å ta våre liv. Da kan det forekomme at man må bruke sitt våpen for å forsvare eget eller andres liv. Vi må også huske at offiserer ofte sendes utenlands i andre roller enn som troppefører. En offiser kan fort finne seg i en situasjon der vedkommende er alene og kun har sitt eget våpen og ferdigheter til å forsvare seg med. Det er flere historiske eksempler på det, enkelte endte ikke vel.
Det handler om ledelse og det handler om identitet. En offiser er først og fremst en leder og han leder soldater. US Marine Corps har et mantra som lyder «every man a rifleman». Man kan jo spørre seg hvorfor en gren som spesialiserer seg på amfibiske operasjoner har valgt akkurat det mottoet. Jeg tror dette handler om å skape en felles identitet. Alle i USMC er en soldat, eller en marinesoldat «Marine» som de ville kalt det. Hver eneste mann i USMC har gjennomgått soldatutdanning og det blir jevnlig repetert. Det skaper nok ikke større kampkraft at deres jagerflygere skyter skarpskyttermerket med M16, eller at deres logistikkapparat kan ta grop. Det skaper en felles identitet og tillit. Norske offiserer har lenge vært fremst blant likemenn, fordi de har gått gradene i systemet, fra sersjant, til fenrik, og så løytnant. Alle norske soldater visste at sjefen deres visste hvordan de har det, fordi han har vært der selv. Han er også soldat, slik som de. Spørsmålet er om de føler det samme om troppssjefen sin i fremtiden. Den felles identiteten om å være soldat er jeg redd viskes vekk med den nye ordningen, og med den, tilliten.
Det handler om så mye mer enn å ta grop. Det handler om å gi fremtidens offiser de verktøyene han trenger for å overleve på stridsfeltet. Det handler om å gi han de erfaringene han trenger for å kunne ta gode taktiske avgjørelser og vinne trefningen. Og så handler det om å gi han de ferdighetene han trenger for å kunne opparbeide seg tillit blant de han skal lede. Ønsker vi at fremtidens offiser skal være best bak pc-skjermen, lede på flyktige intensjoner og visjoner og være ute av stand til å ta vare på seg selv eller andre utenfor leirgjerdet? Eller ønsker vi at offiseren skal lede fra front, og være fremst blant likemenn? Skyting og stridsteknikk er en sentral del av hæroffiserens profesjon og identitet. Det er vesentlig for å kunne bygge taktisk forståelse og sikre offiserens overlevelse på stridsfeltet. Det er essensielt for at offiseren skal kunne opparbeide seg tillit blant sine soldater. Derfor bør også den nye utdanningsreformen ha fokus på skyting og stridsteknikk.
Artikkelen er også publisert i Forposten nr.3 2018/oktober
