Veteranpolitikken har en direkte innvirkning på norsk sikkerhets- og forsvarspolitisk planlegging. Den pågående krigen i Ukraina aktualiserer viktigheten av et godt system for veteranivaretakelse, systemer som for Ukrainas del forsterker landets motstandskraft mot de russiske styrkene.
Veteranenes sentrale rolle krise og krig
Etter den andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner, og dagens veteranpopulasjon i Norge teller cirka 53 000. Vi mener det påhviler myndighetene et særskilt moralsk ansvar for å ivareta de som har tjenestegjort for Norge, og som etter 2005 har vært under generell beordring.
Selv om veteranpolitikken har vært i utvikling siden starten på 2000-tallet, er feltet fortsatt nedprioritert på en rekke områder. En nedprioritering av veteranfeltet påvirker også opprettholdelsen av norsk stridsevne i et langsiktig perspektiv.
Antallet skadde veteraner vil øke i tiden som kommer, det underbygges av tall fra Afghanistan-undersøkelsen fra 2020. Mørketallene i denne undersøkelsen er store.
En godt utviklet veteranivaretakelse styrker forsvarsevnen i Norge ettersom flere veteraner fortsatt kan bidra med sin unike operative og militærfaglige kompetanse i stillinger i Forsvaret, spesielt i krise- og krig.
Veteraner med fysiske skader kan inneha administrative funksjoner i operasjonssentraler, virke som etterretningsanalytikere, eller fungere som instruktører på en av Forsvarets våpenskoler, i Heimevernets styrkestruktur eller ved andre militære utdanningsinstitusjoner.
En styrket kompetanse på veteraners helseutfordringer i det sivile behandlingsapparatet og en utvidelse av tilbudet til Forsvarets sanitet bidrar til å videreutvikle stridsevnen i Forsvarets avdelinger.
Norsk forsvarsevne handler ikke bare om økonomiske investeringer i nye våpensystemer, men også om ivaretakelsen av forsvarets personell, særlig skadde veteraner. Skulle Norge selv bli rammet av en militær invasjon, vil vi trenge alle til skyttergravene, også veteranene.
Skadde veteraner kan også ha operative stillinger i felt, som deltagende i internasjonale operasjoner. Dette er noe USA har god erfaring med fra blant annet operasjoner i Afghanistan, der enkelte soldater og befal med fysiske skader deltok i kamphandlinger.
SIOPS leverte i 2017 en rapport til Stortinget hvor det var flere forslag til tiltak om en styrket veteranivaretakelse. Et eksempel er at man ser på ordninger som kan gi bedre insentiv for å ansette skadde veteraner i Forsvaret, og at de motiveres til å komme i arbeid eller arbeidsrettet tiltak. SIOPS mener at Forsvaret må opprette egne stillingshjemler for skadde veteraner, men at det ikke må brukes mot veteraner i et erstatnings- eller behandlingsforløp. Egne stillingshjemler for skadde veteraner bidrar til å øke det totale soldatvolumet i Forsvaret, både blant fast ansatte og reservister i alle avdelinger.
Forsvarsevnen kan også styrkes økonomisk. Finansieringen av veteranerstatninger ligger inne som en egen post i forsvarsbudsjettet i dag. Men penger til dette formålet kan heller tas fra justisbudsjettet, slik som er vanlig ved erstatning fra staten. Pengene over forsvarsbudsjettet kan heller brukes til investeringer i landets forsvar.
God veteranivaretakelse kan også bidra til at forsvarsviljen styrkes gjennom en reel opplevelse av ivaretakelse av den enkelte veteran. Flere vil bidra i den militære beskyttelsen av landet dersom myndighetene faktisk tar vare på de som blir skadet i kamp. Myndighetene er helt avhengig av borgere som er villige til å ofre liv og helse i kamp for Norge.
Forsvarspolitiske prioriteringer i en ny tid
Nåværende og kommende regjeringer må ta med et sterkere og helhetlig veteranperspektiv i sine sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer, særlig i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. Veteranenes vitale rolle i det nasjonale sikkerhetsarbeidet bør samtidig reflekteres i et nytt og bredt forsvarsforlik på Stortinget.
Bedre helsetilbud og erstatningsordninger for veteranene, samt en reformert personalpolitikk i Forsvaret og endret finansiering til veteranene virker positivt for landets samlende kampkraft, og ivaretakelsen av vitale nasjonale sikkerhetsinteresser.
Foto: Forsvaret
