Verdidebatten

Verdier. Verdier er viktig. Særlig grunnverdiene, de er spesielt viktige. Årets sjef Luftforsvarets lederskapskonferanse pågikk 1-2 november, og hadde verdier i lederskap som tema.

Verdidebattens tematikk på lederskapskonferansen er tidsriktig, særlig med alle varslingssakene som har vært i mediebildet. Elisabeth Michelsen, da som sjef Heimevernet sa i november 2022 at verdiene er vårt kompass som hjelper oss å ta riktige valg. Michelsen beskrev det som at nåværende verdier var gode men litt harde og maskuline. Hun mente det burde legges til noen mer feminine også, gjerne omsorg og raushet (1).

Et spørsmål en kan stille seg er, hva er egentlig verdiene våre? De fleste som leser vil kanskje først besvare spørsmålet med Forsvarets grunnverdier: respekt, ansvar og mot (2). Det er derimot bare et fåtall jeg har snakket med som har fått med seg at forsvarssektoren faktisk har hele fem grunnverdier, nemlig respekt, ansvar, mot, åpenhet og vidsyn (3).

Så vi har fem grunnverdier, men hvis du jobber i Forsvarsmateriell har du ikke lengre «mot», men heller «integritet». Jeg antar at det forventes at en må endre sitt verdigrunnlag dersom en beordres mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell. Hittil er vi på hele 6 grunnverdier mellom disse etatene, men hvis vi også inkluderer Forsvarets forskningsinstitutt får vi totalt 8 stykk (4).
Så inkluderer vi da omsorg og raushet i fremtiden, så er vi på 10.
Etter et lett søk på nettet etter andre mulige kjerneverdier, kom jeg over en nettside som listet opp de eneste 216 verdiene du noensinne kommer til å trenge (5). La oss bare implementere samtlige av disse, så har Forsvaret sikret seg 360 graders ryggdekning i fremtidig negativ presseomtale.

I Harald Høibacks artikkel om Jerry Pournelles jernlov, kommenterer han at ansatte i organisasjoner kan deles inn i to. De som produserer og de som skal tilrettelegge. Ifølge jernloven vil tilretteleggerne over tid få fullstendig kontroll over organisasjonen, mens de som tjener organisasjonens formål mister sin innflytelse (6).  Verdidebatten er en lakmustest på hvordan dagens toppledere i Forsvaret tar del i denne tilretteleggende, administrerende rollen i jernloven. Dette skillet mellom produsenter og administratorer er enda mer tydelig på bakgrunn av de store omstillingene det siste tiåret. For å belyse dette skillet, vi jeg sammenlikne to rettssaker.

Det tydelige eksempelet på jernloven i verdidebatten, er anken av Helge Ingstad-rettssaken, og som avsluttes ultimo november. Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen, kommenterer at ulykken ikke har skadet rekrutteringen. Til tross for å kommentere at Sjøforsvaret lekker personell (7).

Nei, de sliter ikke med rekruttering, til tross for at de erfarne forlater skuta idet de innser sitt store ansvarsområde og manglende forutsetninger. Det er ikke tvil at i rettssaken mot vaktsjefen, er den påfølgende effekten på Forsvaret en ulykke i seg selv. Ulykker fra systematiske hull i sikkerhetsbarrierer som straffes i retten, går utover Forsvarets evne til å operere på en sikker måte når det faktisk gjelder. Nå utspiller denne effekten seg, der piloter i redningshelikoptertjenesten frykter liknende straff dersom de skader materiell mens de frakter pasienter til sykehusene. Pilotene sier de er nødt til å benytte seg av nødretten for å lande på sykehusene, som ikke er godkjent for slike landinger. Sjef Luftoperativt inspektorat kommenterer Helge Ingstad-forliset som en eksplisitt årsaksforklaring for pilotenes bekymringer (8).  Her viser jernloven seg tydelig mellom forsvarsgrenene, og i denne saken kan det synes at det er kortere avstand mellom produsent og tilrettelegger i Luftforsvarets operative miljø. Ekstra ironisk er at vaktsjefen fra Helge Ingstad fortsatt jobber i Sjøforsvaret, vurderes som dyktig av sjef Sjøforsvaret og kommer til å fortsette å være i tjeneste (9).
På verdinivå er det en fallitterklæring at stadig tjenestegjørende toppsjefer med sjøuniform, ikke ytrer seg tydelig og samstemt i denne saken. Det er ikke annet enn komisk at pensjonistene kommer til unnsetning, når konsekvensene for deres tidligere valg utspiller seg (10).

Helge Ingstad-forliset er enormt i form av materielle kostnader og tapt kampkraft. For å sammenlikne ytringene i en samtidig pågående rettssak, viser jeg til Elisabeth Michelsens frabeordring av sin tidligere distriktssjef i Heimevernet. Rettssaken endte med at frabeordringene ble funnet ugyldige grunnet bevisgrunnlag (11).  Rettsavgjørelsen til side, så kom det faktisk en uttalelse om denne saken fra noen i Michelsens krets, og som framsnakket hennes avgjørelser og karakter. Det måtte altså en general til for at noen fra samme organisasjon skulle uttale seg om en pågående rettssak. Ikke bare det, men en som har Michelsen som sjef (12).  Likevel, det var ikke mange som var proaktive her heller. Poenget er temmelig klart. Det er greit å snakke om verdier, hvordan vi bør oppføre oss og idealisme. Men håndhevelse av verdier koster noe, og hvem som helst kan snakke imot resultater fra MOST rapportene, eller varslingssakene avdekket av Forsvarets forum. Det koster svært lite å kritisere det trakasserende, mobbende beistet. Den udefinerte kraften som er, eller er ikke, en del av Forsvarets kultur (13).  Det koster noe å løse oppdraget og samtidig ta vare på sitt personell.

Det fremstår for meg at administrator delen av jernloven har rendyrket seg godt, og dissonansen som skapes når disse administratorene ytrer seg er mildt sagt frustrerende.

Det er ikke bare det at våre kolleger (administratorene) som ønsker å tjene byråkratiet, stadig vinner frem i kampen om å bringe Forsvaret fremover. Det vil si effektivisere det effektiviserte, eller innføre endringer som ikke vil påvirke dem selv. Men deres tilnærming til å håndtere utfordringer bryter med våpenregelen, kjenn ditt mål – hva som er foran, rundt og bak det. Når ditt forhold til Forsvarets verdier kommer fra en side på intranett, og ikke fra egne erfaringer fra veiledning av dine undergitte, vil verdier bare være pynt i en virksomhetsplan og ikke en integrert del av ditt lederskap.

Forsvarets verdidebatt fremstår som et verktøy for å vise seg flott, uten å måtte ta reelle valg eller standpunkt. Lasse Elvemo, lærer ved Sjøkrigsskolen, kommenterte varslingssakene. Han påpekte at tilliten til toppledelsen var kraftig svekket. Elvemo beskrev verdidebatten som at den omhandler makt, vikarierende argumentasjon, politisk korrekthet og unnvikelse ut over det normale. Han beskrev at de politisk korrekte utsagnene møtes med latter i Forsvaret (14).
Sistnevnte kan jeg selv bekrefte. I en lunsjsamtale spurte jeg en kollega med høyere grad, som var på slutten av sin yrkeskarriere, om hvordan jeg kunne komme meg opp og fram som logistiker. Svaret kom umiddelbart «det er kjempelett! Bare vis lojalitet oppover, aldri nedover. Så blir du sjef Forsvarets logistikkorganisasjon på null og niks». Vedkommende refererte til Lene Svingen saken, der hennes overordnede Lars Christian Aamodt siden ble sjef Forsvarets logistikkorganisasjon (15).  Denne saken er såpass kjent i Forsvaret at den ikke trenger beskrivelse.

Jeg opplever at verdidebatten ikke bør gå på om vi har nok verdier, men heller om verdiene er innarbeidet. Den beste måten å ivareta Forsvarets verdier, er ved å håndheve dem og anerkjenne de som handler etter dem. Steg en er å leve etter verdiene, fremfor å diskutere hvorvidt vi har nok av dem. Respekt, ansvar og mot er enkle, lette å forstå, og samtidig kompliserte nok til at de kan være vanskelige å mestre. Det går faktisk an å øve på dem både daglig og ukentlig. Jeg anbefaler samtlige som er interessert å se USAF General Mark Welsh sin tale fra 2011 om temaet.

Steg to krever at forbildene med de gode verdiene blir værende. Organisasjonen trenger forbilder som velger å bli der, for de er bindeleddet mellom toppledelsens ønsker og virksomhetens kultur. Ifølge Wellingtons lov om kommando er det kremen og avskummet som går til topps.  Istedenfor å lage enda en undersøkelse for hvorfor personell forlater Forsvaret, er det viktig å handle. Det gjøres blant annet ved å tilrettelegge for kremen

Foto: Luftforsvaret/Facebook