Stater har drevet på med cyberoperasjoner i om lag førti år. Det norske Cyberforsvaret ble etablert for 14 år siden. NATO definerte cyber som et krigføringsdomene for 9 år siden. Har det vært cyberkrig eller kommer den snart? Det er kanskje på tide å ta en oppsummering rundt hva vi trodde kom til å skje, hva som skjedde og hva vi tror veien videre er. Ikke minst bør vi reflektere kritisk over hvordan vår tenkning rundt cyberoperasjoner har utviklet seg i perioden. Vi tillater oss å ta konklusjonen med en gang. Bottom line up front. Den konseptuelle tenkningen rundt cyberdomenet generelt, og militære cyberoperasjoner spesielt, har modnet. Vi har fortsatt en lang vei å gå når det kommer til å integrere cyberoperasjoner i fellesoperasjoner. Det er sterke indikasjoner på at vi må ta et nytt steg i vår konseptuelle forståelse av cyberoperasjoner, mens vi tilpasser oss og forbereder oss på dagens og det raskt skiftende trusselbildet.
Konseptuell utvikling
Vi har etter hvert mange eksempler på offensive cyberoperasjoner mot norske interesser. Stortinget, Norkart, næringsliv, departementer og kommuner. Det er derfor ikke tvil om at fremmede aktører benytter cyberdomenet som medium for å få tak i informasjon som på en eller annen måte har verdi - økonomisk eller etterretningsmessig. Eksemplene ovenfor viser at offensive cyberoperasjoner med formål om å få tak i informasjon gir avkastning. Ingenting tyder på at det kommer til å bli en reduksjon i hverken antall eller omfang av offensive cyberoperasjoner mot Norge. Disse operasjonene er godt kjent for Forsvaret og vi har lang erfaring med å beskytte og forsvare oss mot dem. Vårt mottiltak er defensive cyberoperasjoner.
Måten defensive cyberoperasjoner utføres i Forsvaret bygger på mer enn 20 års erfaring. Utvikling av trussel, teknologi og kompetanse har tatt Cyberforsvaret gjennom tre delvis overlappende faser som representerer ulike tilnærminger til defensive cyberoperasjoner. Den første fasen var hendelsesdrevet, der hensikten var å raskt oppdage og stanse cyberangrep. Den andre var etterretningsdrevet og innrettet mot å bruke informasjon om trusselen til å avverge cyberangrep. Den tredje er operasjonsdrevet og innebærer at defensive cyberoperasjoner samordnes med land-, sjø-, luft- og spesialoperasjoner mot fellesoperative mål.

Sjef Cyberforsvaret gav i 2022 ut konsept for defensive cyberoperasjoner der vi definerer de tre hovedtypene defensive cyberoperasjoner: forme, beskytte og forsvare. Forme er oppdrag der hensikten er å forme cyber-terrenget for å motvirke og svekke fiendens farligste handlemåte. Beskytte er oppdrag der hensikten er å beskytte digitale verdikjeder for å motvirke og svekke fiendens mest sannsynlige handlemåte. Forsvare er oppdrag der hensikten er å bevare Forsvarets handlefrihet i cyberdomenet. I praksis betyr dette å forhindre at en motstander lykkes med å ødelegge, påvirke eller forstyrre Forsvarets bruk av cyberdomenet i hele konfliktspekteret. Konseptet definerer også en rekke taktikker, altså metoder for å anvende Forsvarets cyberkapabiliteter.
Integrasjon i fellesoperasjoner
Cyberdomenet er et ungt domene. Og vi må erkjenne at vi kanskje ikke har kommet så langt som vi hadde håpet på i forhold til målsetningen om å integrere defensive cyberoperasjoner i fellesoperasjoner. Grunnen til dette kan være mange: Mangel på stillinger med ansvar for cyberoperasjoner i styrkestrukturen, mangler innen personell og kompetanse og manglende fokus på cyberoperasjoner i militær profesjonsutdanning er utfordringer vi kjenner godt til. Det kan også være metoden vår som er feil, eller kanskje det er selve målet om å integrere i fellesoperasjoner som må justeres? En mager trøst er at ingen av våre allierte har fått dette til i særlig grad. NATO har heller ikke fått det til. NATO gjør derfor nå en rekke endringer i sin styrkestruktur og i den konseptuelle tilnærming til cyberdomenet for å styrke satsingen på cyberoperasjoner. Blant annet etableres NATO Integrated Cyber Centre (NICC) - som skal bemannes av både militære, sivile, næringslivspartnere og akademikere. Disse endringene vil få betydning for Norge all den tid NATO er “avgjørende for forsvaret av Norge og norske sikkerhetsinteresser”.

Samtidig viser erfaringene fra Ukraina at cyberoperasjoner, slik vi i vesten har definert cyberoperasjoner, ikke har vært en revolusjonerende faktor i selve krigføringen. I vesten tenker vi på cyberdomenet som et teknologisk domene, mens andre aktører ser på cyberdomenet som et medium for informasjon. Det vestlige teknologiske tankesettet rundt cyberdomenet har kanskje fått oss til å undervurdere potensialet da skadene som kan observeres ikke har vært uoverkommelige. Det kan derimot virke som at Ukrainas evne til å forsvare seg mot cybertrusler har overgått Russlands evne til å angripe. Men på den andre siden er det fullt mulig at Russland er mer opptatt av den forstyrrende effekten i form av usikkerhet og påvirkning som stadige angrep på både sivile og militære IKT-systemer har.
Vi oppsummerer derfor med at offensive cyberoperasjoner med formål om etterretning vil fortsette å være et problem vi må forholde oss til. Offensive cyberoperasjoner for å ødelegge IKT-systemer ser derimot ikke ut til å ha så mye effekt. Men potensialet for operasjoner muliggjort av cyberdomenet, med mål om å direkte eller indirekte påvirke eller utnytte kognitive verdier, er betydelig. Et eksempel som gjør inntrykk er at Russiske agenter lurer Ukrainske ungdommer til å gjennomføre rekognosering og målfatning av Ukrainsk kritisk infrastruktur. Gjennom et online dataspill ble ungdommene sendt geolokaliseringsinformasjon fra FSB, og ble bedt om å ta en video og et bilde av stedet sammen med en beskrivelse av området rundt for å fullføre oppgaven. Denne informasjonen ble deretter sendt tilbake til en FSB-veileder via et anonymt chatterom og senere brukt til å utføre nøyaktige luftangrep mot Kharkiv. Å bruke spillplattformer som en måte å nærme seg eller målrette individer eller grupper på er ikke nytt. Militarisering av metoden for å gjennomføre målfatning og levere kinetiske effekter tvinger oss til å revurdere hvordan vi ser på cyberforsvar. Det gir ikke lenger mening å avgrense vår forståelse av cyberoperasjoner til innbrudd eller ødeleggelse av Forsvarets IKT.
Vi tror at cyberkapabiliteter vil bli benyttet i hybride kampanjer under terskelen for væpnet konflikt, for eksempel som medium for kognitiv krigføring. Vi ser derfor gode grunner til å utvide vår forståelse av defensive cyberoperasjoner til å inkludere beskyttelse mot påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring. Siden målene for påvirkning eller manipulasjon har utvidet seg, kan motstandere sikte på å forstyrre beslutningsprosesser, endre oppfatninger eller utnytte informasjon for å skape forvirring, mistillit eller atferdsendringer, ofte gjennom desinformasjonskampanjer, avansert psykologiske operasjoner, og/eller manipulasjon av data eller kommunikasjonskanaler.
Uorden i cyberdomenet
Cyberdomenet vil fortsette å ha en avgjørende betydning for samfunnet gjennom å muliggjøre kommunikasjon, handel, grunnleggende nasjonale funksjoner og krigføring samt understøtte global handel, logistikk og økonomisk utvikling. Samtidig vil cyberdomenet fortsette å være fragmentert, distribuert, ustabilt og med manglende styring. For det første vil denne uordenen fortsette å tilta i styrke med utbredt bruk av KI og disruptive teknologier som eksempelvis kvantedatamaskiner. For det andre vil cyberdomenet øke i betydning for aktører som ønsker å skape langsiktige strategiske effekter i den kognitive effektdimensjonen.
Vi må akseptere at vi står i en kontinuerlig konkurransesituasjon der hybride virkemidler benyttes aktivt under terskelen for væpnet konflikt. Cyberdomenet er kanskje det viktigste mediumet for dette akkurat nå.
Oppsummering
Et konseptuelt paradoks er at Forsvarets fokus på å fungere i krig, gjør oss uoppmerksomme for det som skjer her og nå og under terskelen for væpnet konflikt. Vi er kjempedyktige til å beskytte og forsvare oss mot cyberoperasjoner mot Forsvarets IKT, men vi har egentlig ikke peiling på om noen gjennomfører hyper-personalisert krigføring målrettet mot oss som jobber i Forsvaret, våre ektefeller, samboere eller barn.
Vår vestlige teknologiske mentale modell av cyberdomenet står i kontrast til Russisk og Kinesisk forståelse av cyberdomenet. Forsvarets tradisjonelle ensidige fokus på væpnet konflikt gjør at vi ikke klarer å se sammenhenger over tid når vi nå står i en kontinuerlig konkurranse. I møte med denne utviklingen må Norge styrke sin samlede forsvarsevne, der defensive cyberoperasjoner er like mye et sivilt anliggende som et militært anliggende. Vi må ha evne til å samordne innsatsen mellom Forsvaret, totalforsvaret og privat sektor for å sikre vår forsvarssevne og motstandskraft. Vi må også gjennomføre defensive cyberoperasjoner integrert med NATO og Norden som en naturlig del av daglige operasjoner. Ja, vi øver og trener godt sammen, men vi bør også operere sammen i cyberdomenet.
Foto: Deltakere på øvelse Locked Shields 2024 på Jørstadmoen. Locked Shields-øvelsene arrangeres av NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE) som holder til i Tallinn i Estland // Annete Ask/Forsvaret