Krigsseilernes opplevelse

Konvoi er en norsk krigsfilm regissert av Henrik Martin Dahlsbakken og hadde premiere 2. juledag 2023.

Det er en dramatisk film med sterke scener som gir innblikk i hvordan krigsseilerne hadde det. Inspirert av filmen vil jeg undersøke problemstillingen hvilke konsekvenser hadde krigen for krigsseilerne som overlevde?

Hva er en krigsseiler?

I Europa var de største kampene mellom Tyskland og Sovjetunionen. Derfor ble det veldig viktig for de allierte å støtte Sovjetunionen med våpen og utstyr, som for eksempel materialer og medisiner. Siden Tyskland hadde erobret store deler av Europa, måtte utstyret og ressursene bli fraktet sjøveien i nord. For å kunne beskytte de viktige fraktskipene ble de organisert i konvoier, hvor mange skip reiste sammen. Dette gjorde det lettere for de allierte å beskytte skipene, siden de hadde begrenset antall med krigsskip og fly (Krigsseilerregisteret, 2024).  

Krigsseilerne er menneskene som jobbet ombord i fraktskipene. Noen av dem var erfarne sjøfolk, andre var vanlige unge nordmenn. Det de hadde til felles var at de ble kastet ut i en verdenskrig uten forberedelser på det som ventet dem av krigens lidelser og utfordringer (Hvitebusser, 2015).

Hva ble de utsatt for under krigen?

For det første ble krigsseilerne utsatt for uvær og ekstrem kulde vinterstid. Det måtte man jo uansett regne med som sjømann, men i fredstid betydde pent vær at skuldrene kunne senkes. På sommeren under krigen ble båtene mer eksponert for fienden på grunn av det døgnlange dagslyset. Da ble det vanskeligere å skjule seg (Krigsseilerregistet, 2024).

Folk flest tenker kanskje på ubåttrusler når de hører om konvoitrafikken. Ubåtene skjøt torpedoer, og det første forvarselet krigsseilerne fikk om at det var en ubåt i nærheten, var kanskje at naboskipet eksploderte. Ubåtene var avhengige av god sikt og godt vær for å kunne se skipene ordentlig. Dette var nødvendig for å sikte inn torpedoene. Dårlig vær kunne derfor gi et pusterom for skipene, men da var det til gjengjeld vanskeligere å passe seg for sjøminer (Rosendahl, 2024).

Torvald Kibsgaard forteller om hvordan det var å bli bombet. Skipet han var på ble utsatt for et japansk bombeangrep, men han hoppet over bord og kom seg vekk i live. Mange andre på skipet omkom. Han kom seg på et annet skip, og nok en gang ble han utsatt for et bombeangrep. Flyene bommet på skipet, og han trodde han var berget. Kort tid etter gjorde flyene seg klare for å prøve på nytt. Kibsgaard var sikker på at de skulle treffe skipet denne gangen, så han hoppet over bord. Det burde han ikke gjort. Det er like risikabelt å være ombord på båten som det er å være over bord, fordi hvis de hadde truffet båten hadde splintene kunne drept ham.

Selv om historien til Kibsgaard viser hvor farefullt det var, viste den også at sjøfolkene kunne ta skjebnen i sine egne hender til en viss grad (Hvitebusser, 2015).

Hva skjedde med krigsseilerne etter krigen?

Rundt 4000 krigsseilere døde under andre verdenskrig. De fleste krigsseilerne syntes det var vanskelig å dra hjem igjen, siden familiemedlemmer hadde omkommet eller blitt spredd. De ble ikke mottatt som helter slik som soldatene ble, selv om de også gjorde en utrolig viktig jobb.

Krigsseilerne hadde opplevd en rekke forferdelige episoder. Mange av krigsseilerne som overlevde var syke, psykisk syke, utslitte eller skadet (Hjeltnes, 2024). Psykologer og andre eksperter slet med å forstå skadene sjøfolkene hadde pådratt seg på sjøen under andre verdenskrig. Kibsgaards fortelling er også et godt eksempel på at man fryktet å miste livet. Mange krigsseilere var redde for å miste livet i lange perioder på grunn av alt de kunne bli utsatt for og det lange fraværet fra hjemmet. Mange skipsseilere under krig ble diagnostisert med krigsseilersyndromet. Symptomer på krigsseilersyndromet er for eksempel konsentrasjonsvansker, tretthet, hukommelsessvikt og ikke minst mareritt.

Det var først senere at krigsseilersyndromet ble skrevet og fortalt om. Det ble skrevet bøker som for eksempel En sjøens helt av Jon Michelet. Michelet bidro til at krigsseilernes problemer og skader fikk oppmerksomhet (Helmikstøl, 2018).

Konklusjon

Krigsseilerne blir dessverre ofte forbundet med alkohol og andre problemer (Hjeltnes, 2024).

Bakgrunnen for disse problemene er en viktig innsats de gjorde for resten av landet, og det er derfor ekstra tragisk at de fikk hverken hjelp eller heder etter krigen (Helmikstøl, 2018). På denne måten kan vi si at de som burde blitt behandlet som helter, i stedet ble til ofre etter krigen. En viktig lærdom er å sørge for at vi som nasjon ikke gjør denne uretten på nytt.

Foto: Wikimedia commons