Trening for dagens og fremtidens stridsfelt

«Our number one weapon is still the individual soldier armed with a rifle he knows how to use» skrev den amerikanske general Earle G. Wheeler i 1963 (s. 5). I sitatet kan «how» tolkes dithen at det viktigste vi har er soldater som rent teknisk kan betjene og avfyre et våpen, men dets videre betydning innebærer også at soldatene innehar evnen til å vurdere når de skal og ikke skal bruke våpenet. I denne artikkelen forstår jeg sitatet i dets mer vidstrakte betydning. Min påstand er at nivået på den enkelte soldats ferdigheter og vurderingsevne mer enn noen gang dikterer den militære avdelings effektivitet i strid. Skal vi vinne på dagens og fremtidens stadig mer komplekse stridsfelt er vi avhengige av soldater med ekspertise innen praktiske ferdigheter og en velutviklet vurderingsevne (Mattis & West, 2019, s. 150). I denne artikkelen skal jeg se nærmere på noen forutsetninger som må ligge til rette for å utvikle soldater som møter kravene dagens og fremtidens stridsfelt setter. Den første forutsetningen omhandler balansen mellom operativ virksomhet og administrative gjøremål. Den andre forutsetningen innebærer å ta ansvar for egen utvikling gjennom omfattende egenstudier. Den tredje forutsetningen er utviklingen av et helhetlig utdannings- og treningskonsept for enkeltmann og lag. Jeg vil i det følgende presentere disse.

Sjefens prioritering

I fredtidsbyråkratiet Forsvaret vil tidsdisponeringen mellom administrative gjøremål og operativ virksomhet være i favør førstnevnte. Det målbare blir det viktige og evnen til å produsere rapporter, etterleve budsjetter og statlige reguleringer blir viktigere på stadig lavere nivåer i organisasjonen. Om dette skrev den britiske militærhistoriker Sir Michael Howard følgende: «The difficulties encountered in the administration, discipline, maintenance and supply of the organisation [...] are enough to occupy the senior officer to the exclusion of any thinking about his real business: the conduct of war» (Howard, 1982, s. 13). Det er fullt mulig å prioritere administrative gjøremål og i en fredtidsorganisasjon kan man således også bli belønnet for det gjennom stadige opprykk og påskjønnelser. Det man velger bort er derimot utviklingen av det som ikke så lett lar seg måle i organisasjonens årsrapporter og regnskaper i form av avdelingens kampkraft.

Ansvar innebærer å ta valg som gjør en sårbar. Sjefer på alle nivåer må derfor prioritere utdanning, trening, øving og oppdragsløsning selv om det skulle gå på bekostning av de formelle administrative krav organisasjonen setter. Gjennom sin tilstedeværelse, kompetanse og karakter vil sjefen kunne bidra til å utvikle sine soldaters ferdigheter og vurderingsevne. Det vil i mange tilfeller innebære å forlate den komfortable kontorstolen og være til stede blant soldatene. Ressursen som gjøres tilgjengelig gjennom sjefens prioritering av operativ virksomhet og tilstedeværelse er den første forutsetningen som må ligge til grunn for å bidra til at soldatene utvikler ferdighetene og vurderingsevnen som kreves av dem på dagens og fremtidens stridsfelt.

Profesjonutøverens egenstudier og sjefens ansvar

Howard skriver i samme artikkel om hvordan den militære profesjonsutøver best kan forberede seg til strid i en fredtidsorganisasjon (1982, s. 14). Dette i form av en stadig utvikling av egne ferdigheter og kunnskap gjennom omfattende egenstudier. Dette ansvaret for egen utvikling stopper ikke etter den formelle skolegangen og må foregå kontinuerlig. Utviklingen i kontekstuelle faktorer som teknologi og samfunn endrer stadig anvendelsen av krigens tidløse erfaringslover (Diesen, 2012, s. 4). I dag skjer denne utviklingen stadig raskere. Det som var riktig i går er derfor ikke nødvendigvis riktig i dag. Soldater, lagførere og offiserer på alle nivåer må derfor legge ned en betydelig egeninnsats for å utvikle seg selv i takt med aktuell trender.

Det å stadig skulle utvikle egen kompetanse er krevende og det kan således være enkelt og mer komfortabelt å belage seg på gamle erfaringer og utdatert kompetanse med henvisninger til at «det var slik vi gjorde det før og det fungerte». Det er derimot ingen direkte relasjon mellom erfaring og kompetanse. En direkte konsekvens av dette er at soldater på alle nivåer må prioritere tid til omfattende og relevante egenstudier, slik at den kompetansen som ligger til grunn ikke blir utdatert og irrelevant.

Når man har identifisert at noe er viktig, må man selvforklarende nok også ta de praktiske konsekvensene av det. Herunder ønsker jeg å dele noen erfaringer jeg hadde med egenstudier som lagfører i perioden 2015 til 2018. Jeg tok den gang utgangspunkt i GIHs leseliste for profesjonell fordypning, anskaffet den aktuelle litteraturen og utarbeidet konkrete leseplaner (figur 1). Videre skrev jeg ned alle interessante henvisninger og referanser for ytterligere fordypning. Det kan her også nyttig å bruke podcaster og relevante tidsskrifter for bruk i egen profesjonell fordypning.

Det er videre viktig at sjefer på alle nivåer bidrar til å stimulere læringslyst hos sine soldater og lagførere ved å gjøre relevant litteratur tilgjengelig for dem. I så måtte kan det være interessant å bruke ressurser på å opprette et eget kompani- eller troppsbibliotek med relevant litteratur og håndbøker. Dette kan også gjøres elektronisk. Samtidig kan man som en del av utdanningen velge å øremerke tid til å diskutere og reflektere rundt den litteraturen man har lest i et felles fora. Her er mulighetene mange. Det viktigste poenget er uansett at man som sjef på de lavere nivå i organisasjonen må stimulere til at lagførere og soldater har lyst til å utvikle egen kompetanse utover det man får tilført i den daglige tjenesten. Da er det erfaringsmessig av høyeste viktighet å gjøre den relevante litteraturen tilgjengelig. Samtidig er det også helt avgjørende at sjefen bidrar til å skape indre motivasjon og forpliktelse blant soldatene slik at de setter av tid til egenstudier. Dette kan gjøres gjennom en forventningsavklaring knyttet til hvorfor en stadig utvikling av egen kompetanse er viktig. Her kan også bruk av seminarer, oppgaver og diskusjonsgrupper være et viktig supplement til den vanlige soldatutdanningen. Ikke minst vil også sjefens deltakelse i slike fora være helt avgjørende for soldatenes motivasjon.

Et helthetlig utdannings- og treningskonsept

I innledningen var min påstand at den enkelte soldats ferdigheter og vurderingsevne mer enn noen gang dikterer den militære avdelings effektivitet i strid. En direkte konsekvens av denne påstanden må være implementeringen av et helhetlig utdannings- og treningskonsept for det laveste nivået i organisasjonen, som går utover modulene i den grunnleggende soldatutdanningen. Høsten 2015 initierte daværende kompanisjef David Seppola et slik arbeid i eget kompani. Han presenterte avdelingens Mission Essential Task List (METL) som er en liste over de oppgaver som anses som kritiske for avdelingens oppdragsløsning. Disse oppgavene legger videre føringer for hvordan avdelingen legger opp sin trening og øving (Larsen, 2006, s. 70). Konseptet har til hensikt å styre treningen og øvingen etter de faktiske behov avdelingen har og ikke etter fastsatte programmer som ikke tar disse behovene i betraktning. Videre presenterte Seppola den delen av METL-konseptet som treffer tropps- og lagsnivået i form av en Unit Task List (UTL) og en Warrior Task List (WTL). Lagførernivået i avdelingen fikk herunder i oppgave å lage en WTL. Dette er for alle praktiske formål det samme som en arbeidskrav- og kapasitetsanalysene man ser fra idretten. Prosjektet ble lagt foreløpig på is våren 2016, men på initiativ fra undertegnede og en medlagfører startet opp igjen i januar 2017. Dette resulterte i noen grunntanker om et helhetlig treningskonsept for lagførere og soldater som gikk utover det man får gjennom den formelle grunnleggende soldatutdanningen. I det følgende skal jeg kort redegjøre for våre erfaringer med konseptet.

En Warrior Task List er en kombinert kapasitets- og arbeidskravsanalyse på individuelt nivå. Den er en del av METL-konseptet og skal kunne brukes som et utgangspunkt for den vurderingen som gjøres i det enkelte lags UTL. Dens formål er å identifisere hull i utdanningen, sørge for kontinuerlig repetisjon og forbedring av grunnleggende ferdigheter og vurderingsevne, gjøre soldater og lagførere mer bevisste eget treningsnivå og deretter få dem til å fatte tiltak gjennom faktisk utførelse. WTLens overordnede målsetting er å bidra til å skape en prestasjons- og utviklingskultur og på sikt heve bunn- og toppnivået på soldatene ytterligere. Gjennom at soldatene aktivt bidrar til analysen av eget ferdighetsnivå bygger man oppunder en kultur der man skaper tenkende og selvstendige geværsoldater.

Nedenfor ser man et eksempel på verktøyet man kan bruke for å identifisere hvordan man skal legge opp treningen i et infanterilag i form av en WTL. Verktøyet i seg selv er ikke viktig, men legger utgangspunkt for en målrettet og bevisst praktisk utførelse av trening gjennom å identifisere hvor det er kompetansegap i laget. I eksempelet ser vi en arbeidskrav- og kapasitetsanalyse for ferdigheter innen HK416. Dette er en målbar ferdighet og således enkel å vurdere. Verktøyet begrenser seg derimot ikke til skyting og praktisk målbare ferdigheter, men kan også brukes til å vurdere kvalitativ kompetanse som en soldats vurderingsevne, forståelse for sin rolle under lagets stridsteknikk eller holdninger til den profesjonen han eller hun er en del av. Det hadde således vært interessant å sett konseptet i kombinasjon med kaptein Syver Eskestrand og Atle Nilsens prosjekt om målbevisst og metodisk holdningsutvikling i Garden.

I tillegg til bruken av en WTL og UTL som dikterer hvordan troppen skal prioritere sin treningstid må vi i større grad også fokusere på utviklingen av lagsnivåets vurderingsevne. Jeg opplever i dag at vi utdanner geværsoldater som skyter bra, kan sanitet og løser stridsteknikk på en god måte. Utviklingen av den enkelte soldats vurderingsevne oppleves derimot som tilfeldig. Vi bør derfor i større grad benytte metoder som vignetter, kartøvelser, STEX, krigsspill, tactical decision games og TØUT i utdanningen av geværsoldaten. Det å legge dette inn dette som en del av den ukentlige utdanningen og treningen tror jeg er avgjørende for å utvikle den vurderingsevnen som kreves på enkeltmann-, lags- og troppsnivå på dagens og fremtidens stridsfelt.

Avslutningsvis må det presiseres at en særs viktig del av konseptet er den pedagogiske tilnærmingen i den praktiske utførelsen av utdanning og trening. De forutsetningene og verktøyene som beskrives ovenfor har ingen nytte hvis den praktiske utførelsen ikke løses på en pedagogisk god måte. Derfor er instruktøren og hvordan vi utvikler denne særdeles viktig i hvorvidt vi lykkes med den treningen og utdanningen som gjennomføres eller ikke. Her mener jeg det bør gjøres en større jobb fra sentralt hold som setter soleklare rammer for hvilke tanker Hæren har for utviklingen av instruktøren. Det kunne herunder vært interessant å videreføre arbeidet med utviklingen av en helhetlig treningsdoktrine for Hæren som ble initiert under prosjekt BASIC og publikasjonen Trening for operasjoner i 2005/2006.

I denne artikkelen har jeg påstått at nivået på geværsoldatens ferdigheter og vurderingsevne mer enn noen gang dikterer den militære avdelings effektivitet i strid. For å møte de kravene dagens og fremtidens stridsfelt setter må flere forutsetninger ligge til grunn. I denne artikkelen har jeg presentert noen av disse i form av en fornuftig balansegang mellom administrative gjøremål og operativ virksomhet, omfattende egenstudier og implementeringen av et helhetlig treningskonsept for soldater og lagførere. Med disse forutsetningene på plass legger vi grunnlaget for å kunne skape et helhetlig treningskonsept som gjør våre soldater i stand til å møte de kravene dagens og fremtidens stridsfelt setter.

Foto: Elever ved Hærens lagfører skole gjennomfører lagstrening under det ti uker lange kurset (Frederik Ringnes/Forsvaret)

Litteraturliste:

• Diesen, S. (2012). Manøverkrigføring i det 21. århundre: Er mekaniserte styrkers storhetstid forbi?. Norsk militært tidsskrift, 182(2), 4-12. Hentet fra https://issuu.com/ffi-/docs/nmt-2-2012
• Howard, M. (1962). The Use and Abuse of Military History. Hentet den 24.04.2019 fra https://ssi.armywarcollege.edu/pubs/parameters/Articles/1981/1981%20howard.pdf
• Larsen. (2006). Mission Essential Task List. Prosjekt Basic: Trening for operasjoner - Delrapport 2. Oslo: Hærstaben
• Mattis, J. & West, B. (2019). Call Sign Chaos: Learning to Lead. New York: Random House
• Wheeler, E. (1963). Guidelines for the Army of 1970. I Army Information Digest.