Forfatterne av denne boken er et sammensatt makkerpar bestående av en relativt omstridt og nå pensjonert amerikansk generalløytnant, som også har vært sjef for Defense Intelligence Agency og innehar æren av å være den kortest sittende sikkerhetsrådgiveren i historien til en amerikansk president, Michael T. Flynn, og en omdiskutert amerikansk akademiker, Michael Ledeen, som er kjent for å være kritisk ovenfor Iran og for å ha vært rådgiver for både U.S. State Department og the U.S. National Security Council.
Om man som leser ikke anerkjenner det faktum at begge forfatterne innehar erfaring og personlig historikk som gjør at deres tolkning og argumentasjon omkring tematikken som adresseres i denne boken representerer et tilnærmet argumentasjonsteknisk ytterpunkt, kan man etter min vurdering relativt enkelt få oppfatning av at vi i dag lever I en virkelighet som er noe enklere å forholde seg til enn hva som mest sannsynlig er tilfelle. Det virker på ingen måte som om det er gjort et forsøk på å la forfatterne utligne hverandre i skriveprosessen som har ledet frem til denne boken. Når det er sagt, så fremstår analysen, anbefalingene og den alternative strategiske planen som presenteres her som meget interessante og boken må derfor kunne beskrives som et meget relevant bidrag i diskusjonen om den pågående og globale konflikten som forfatterne har valgt å definere som «the Global War Against Radical Islam and Its Allies.»
Tittelen, The Field of Fight, er inspirert av og hentet fra Homers klassiker Iliaden; og den henviser til en krig som utkjempes av både guder og menn. Boken forklarer hvorfor tittelen ikke er tilfeldig, og at den har til hensikt å indirekte peke på at krigen som omtales i Iliaden er tilnærmet lik den beskrivelsen radikale islamister benytter seg av i dag, når de kommuniserer at de utkjemper en krig på vegne av Allah.
Det levnes ingen tvil om at forfatterne av denne boken oppriktig mener at det i verden I dag føres en tilsiktet krig - som er tiltagende i alvorlighet og intensitet – av radikale islamister mot vesten. Det argumenteres for at nå er det på tide for vestlige demokratier – og for USA spesielt— å plukke opp hansken, legge politisk korrekthet til side, utforme relevante strategier, samt iverksette relevante tiltak i det diplomatiske-, informasjonstekniske-, økonomiske-, og sist men ikke minst det militære domenet, for å bekjempe og slå radikale islamister som blir definert som fienden. Det sistnevnte, å definere radikal islam som fienden, til tross for at det ikke er politisk korrekt å gjøre det, trekkes frem som en viktig forutsetning for at befolkningen i vestlige demokratier får sjansen til å forstå hvilken alvorlig situasjon man nå står ovenfor. Defineringsprosessen er beskrevet som det første steget på veien for vesten i søken etter en relevant strategi. Om vestlige politikere og beslutningstagere, og da spesielt i USA, ikke avstår fra sine selvpålagte bindinger og begrensninger opp mot å definere fienden på riktig måte vil det være umulig å anerkjenne utfordringene man står ovenfor, og det vil være tilnærmet umulig å logisk konstruere en helhetlig strategi som til slutt fører til vestlig seier.
Slik nåværende situasjon beskrives er vesten på vei mot nederlag og det kommer blant annet av at: USA og andre vestlige allierte har valgt bort muligheten til å forberede seg på kommende konflikter i perioder med fred og stabilitet; USA oppdaterte ikke sin militærstrategi etter Vietnamkrigen til å være effektiv mot fiender som benytter geriljataktikk; tung byråkratisering av militæret og etterretningstjenester forhindrer muligheten til tidsriktig bruk av virkemidler; intern frykt for sannheten oppover i kommandolinjene i forskjellige etterretningsmiljøer fører til dysfunksjonalitet; og det at USA over tid har prioritert å opprettholde diplomatiske forbindelser med Iran foran internasjonal sikkerhet og stabilitet.
Den tidligere generalløytnanten Flynn og akademikeren Ledeen argumenterer avslutningsvis for at vesten har et iboende og prinsipielt moralsk og etisk overtak ovenfor radikale islamister, og at det gjør det mulig å bøte på feilene som er gjort av det amerikanske politiske lederskapet de siste 20 årene, og da henholdsvis av presidentene George W. Bush og Barack Obama. De mener videre at om analysen som er fremlagt blir tillagt relevans og tiltakene som identifiseres som essensielle gjennomføres, er det mulig å konstruere relevante strategier— som må inneholde bade konkrete fysiske og krystallklare ideologiske komponenter— som til slutt gjør at man vinner denne krigen, ikke bare forvalter og administrerer den.
*Denne omtalen har tidligere vært publisert i NMT
