Teknologiutdanningen på Krigsskolen

Undervisningen av militær teknologi for kadettene er under stadig endring. Ikke bare har det vært en gradvis redusering av skoletimer til faget, men teknologien er i stadig utvikling. Denne artikelen vil undersøke hvordan man kan finne en balanse i disse forholdene: Hvordan kan vi utforme militærteknologiundervisningen slik at den vektlegger rollen offiserene kan ha som bindeledd mellom forskning og industri på den ene siden, og brukere av militære systemer på den andre?

Etter utdanningsreformen i Forsvaret i 2018 gjennomførte vi for første gang undervisning i militær teknologi og innovasjon for fremtidige offiserer på operativ line høsten 2019. Før var undervisningen integrert som en del av store fagmilitære bolker, sammen med språkfag, ledelse, idrett osv. Nå er all undervisningen om militær teknologi og innovasjon samlet i en fire ukers periode i august. Militærteknologien går inn som en av tre deler i emnet OPS2201 «Kontekst landoperasjoner».

Vi har delt inn de fire ukene i militærteknologiundervisningen etter tema. Den første uken handler om teknologi og ledelse. Den andre uken handler om våpeneffekter. Den tredje uken har fått tittelen den brutale virkeligheten, og inkluderer undervisnings om sårbarhet, krigens juridiske konvensjoner og avsluttes med våpendemonstrasjoner i felt. Den siste uken tar vi for oss forsvarsforskning og –industri, og snakker om offiserens rolle i innovasjonsarbeidet. Vi skulle veldig gjerne hatt mer tid, slik at vi kunne inkludert flere temaer og mer praktisk arbeid, men dette er det vi får plass til innenfor de rammene vi har.

Når vi bare har fire uker til rådighet, er det mange ting vi må utelate fra undervisningsopplegget. Det viktigste er kanskje bruk av simuleringsteknologi for eksperimentering med fremtidige måter å organisere og bruke de militære systemene. Felles for de temaene vi ikke dekker, er at de ville gitt kadettene mer enn bare den teoretiske tilnærmingen til faget. Vi har med andre ord en ubalanse på den måten at kadettene ikke får testet det vi snakker om i forelesninger og seminarer i praksis.

Undervisningsopplegget vi gjennomfører på Krigsskolen har likhetstrekk med det som for eksempel undervises på masternivå i den Svenske Försvarshögskolan, og vi bruker også lærebøker fra Sverige. Siden utdanningen på masternivå i Norge ikke tilbyr militærteknologiske fag, er bachelorstudiet hæroffiserene får på Krigsskolen det eneste som gir dem litt militærteknologisk kunnskap. Med mindre de tar en toårig master for eksempel i Sverige, begrenser det de får med seg altså til fire uker i august.

Krigsskolen startet opp som «Den frie matematiske skole i Christiania» i 1750. I de snart tre hundre årene som har gått har realfagene fått stadig mindre plass. Vi ønsker oss derimot ikke tilbake til den gamle ordningen. I Sverige ble den tradisjonelle militærteknologiske utdanningen lagt ned i fjor, til fordel for en ny linje som vektlegger rollen offiserene kan ha som bindeledd mellom forskning og industri på den ene siden, og brukere av militære systemer på den andre. Dette ser ut som en mye mer fornuftig tilnærming enn den gamle rent naturvitenskapelige utdanningen. Det å forstå konteksten rundt teknologien er like viktig som den naturfaglige teknologiforståelsen. Dersom vi skal få til det på en god måte, som inkluderer et minimum av praktisk trening og øvelse, så trenger vi å bruke litt mer tid enn fire uker på militærteknologien. Vi tror det kan gjøres på flere måter, for eksempel ved å trekke tilpassede momenter knyttet til teknologiemnet inn i Krigsskolens praksisarenaer. En slik tilnærming er også pedagogisk sett mer fornuftig.

Første gjennomføring av undervisningsopplegget i militær teknologi og innovasjon i fjor, fikk veldig gode tilbakemeldinger fra kadettene. Tilbakemeldingene og erfaringene gjør at vi bare endrer noen få ting i år. Læringsmålene utvides til å inkludere innovasjonsbegrepet og sammenhengen mellom teknologi, doktrine og organisasjon. Et par av forelesningene omarbeides for å passe bedre til dagens behov. Vi introduserer blant annet en forelesning for å definere og forklare begreper som kompleksitet, arkitektur og system, i en militær kontekst.

Muntlig eksamen ble gjennomført en måned etter siste forelesning i delemnet. Halvparten av kullet ble trukket til eksamen i militærteknologi. Den andre halvparten ble eksaminert i et annet delemne. Eksamenspørsmålet i militær teknologi og innovasjon var:

Du leder en tropp som en del av en kampavdeling i strid i Nord Norge. Dere ligger i brigadens bakre område, som en del av reserven. Hvilke teknologiske utfordringer ser du for deg i et slik scenario. Hvilke mottiltak kan du gjøre for at reserven er tilgjengelig når den trengs?

Vi lyttet etter flere ting i besvarelsen. Gode besvarelser tok for seg det at man sannsynligvis er stasjonær, og at ny teknologi gjør at fiendens evne til å oppdage mål er stor. Kadettene beskrev mottiltak, som for eksempel signaturkontroll i alle domener. Dette vil kunne inkludere alt fra god kamuflasje til disiplin i sosiale medier. Mange snakket også om betydningen av fysiske beskyttelsestiltak. Gode besvarelser trakk frem og forklarte virkemåte for konkrete og relevante eksempler på teknologi i sensorer eller for bruk til signaturkontroll. Mange av kadettene viser modenhet og forståelse for at det å finne gode løsninger også inkluderer hvordan vi organiserer oss og hva vi gjør med ressursene vi har.

De fremtidige offiserene skal forberedes på en fremtid der teknologiutviklingen akselererer og i stadig større grad drives fremover av sivil sektor. Undervisningen tar for seg virkemåte for militære systemer i dag, og beskriver hva fremtiden kan ha å by på. Men det er ikke bare den teknologiske fremtiden som er usikker. Offiserene går også inn i en organisasjon i endring. Hærens doktrine er utdatert og står foran en omfattende revisjon. For å spissformulere litt for klarhet, så går den operative delen av den offentlige forsvarsdebatten nå i hovedsak mellom de som kjemper for et høyteknologisk forsvar vi kan bruke i fremtiden, og de som kjemper for et forsvar vi kan bruke nå. Midt oppe i denne usikkerheten forsøker vi å gi offiserene verktøy til å forstå hvordan teknologi henger sammen med organisasjon og doktrine, og hvordan man kan delta i og lede innovasjonsprosesser på alle nivå for å gjøre forsvarets bedre. Dette gjør vi for å unngå den naive teknologideterminismen vi ser i enkelte miljøer, samtidig som vi beskrives mekanismene som i mange tilfeller kan hindre innovasjon. Vi forsøker også å formidle kunnskap om hvordan forskning og industri bidrar til å forme det fremtidige forsvaret, og hvordan kritisk tenking kan bidra til å utfordre både gamle og nye ideer. En utfordring er at når innovasjon blir for tett knyttet til teknologi, så risikerer en at den forblir i den båsen og ikke blir forstått i en helhetlig sammenheng.

Våren 2019 tok vi noen forsiktige steg i retning av å plassere militærteknologiundervisningen i den sammenhengen vi tror den hører hjemme. Aktørene i forsvarsforskningen og forsvarsindustrien bringes inn i undervisningen, for å bedre rolleforståelsen til de fremtidige offiserene. Vi introduserer seminararbeider for å utfordre kadettene til å tenke på teknologi i en større sammenheng. Sist men ikke minst introduserer vi forelesninger om innovasjon, systemtenkning og simuleringsstøttede krigsspill for å gi de fremtidige offiserene verktøy for kritisk tenking i møtet med aktørene i forsvarsforskningen og forsvarsindustrien.

Foto: CV90 sprengningsprøve gjennomført hos FMV Test & Evaluering Mark i Karlsborg (Bilde: Forsvaret)