Strategisk kunst under komplekse forhold

Forsvarsministeren (Fmin) holdt 6. januar 2020 sin årlige statusoppdatering hvor hovedtema var Norges forverrede sikkerhetssituasjon. USA og våre NATO allierte ruster opp for en ny æra av stormaktsrivalisering. Det er i slike situasjoner hvor interesser kolliderer at det å tenke og handle strategisk kan gi et bedre resultat, enn om man ikke gjør det.[i]

Russland opptrer strategisk i sin interaksjon med Vesten, og som Fmin er inne på i sin orientering, operer Russland og Kina med ikke-militære virkemidler i gråsonen mellom fred og væpnet konflikt. Regjeringen vil derfor se statssikkerhet i sammenheng med samfunnssikkerhet når Langtidsplanen for forsvaret legges frem til våren.

Mens Russland søker å splitte og svekke euro-atlantiske strukturer har Kina som målsetning å erstatte eksisterende regler og strukturer med sine egne i henhold til James Rogers . Situasjonen er kompleks og krever helthetlig strategisk tenkning. Lawrence Freedmansin definisjon av strategi er kunsten å skape makt.[ii]Makt er kapasitet til å skape fordelaktige effekter.[iii] Colin S Gray sitt dictum er at «strategi er den eneste broen som er bygget og vedlikeholdt for å koble policy målrettet med militære og andre midler for makt og innflytelse».[iv] Strategi overskrider konfliktspekteret, hvor gråsonen er i mellomrommet som vist i Fig 1.[v]  Freedmans og Grays tenkning er lagt til grunn for problemstillingen som drøftes her er:

Hvorledes utformer vi en slik helhetlig strategi og hvem gjør det?

Norsk samfunnssikkerhet og strategisk tenkning

Samfunnssikkerhet

Norsk samfunnssikkerhet er sektorisert med mektige departement og direktorater og hvor 11 kritiske samfunnsfunksjoner er spredt på disse.[vi]I et debattinnlegg i dn.no kaller Anne Lise Fimreite et.al dette for «Risikostaten». Dette blir ikke enklere ved forskjellig geografisk inndeling innen forskjellig etater etter regionreformen, noe som utfordrer kjente prinsipper som enkelthet og enhetlig kommando. Espen Bart Eide påpeker at trusselbilde er «... komplekst, ofte uklart og hurtig omskiftelig». Han oppsummer ved at sektorprinsippet er et godt prinsipp for å forebygge og forberede for krise, men ikke for krisehåndtering.[vii] Det først ved alvorlige kriser at sentral krisehåndtering iverksettes i Norge, koordinert av Kriserådet og støttet av Krisestøtteenheten. Russlands strategi operer i gråsonen mellom krig og væpnet konflikt, men også i gråsonen mellom sektorer. Den norske organiseringen gir stort spillerom for en slik strategi. En annen og mer generisk fremstilling av potensiell motstanderopptreden er gitt her.

Et manglende helhetlig situasjonsbilde gjør det vanskelig å oppfatte omfanget av et angrep, og treffe tiltak for å håndtere angrepet. Regjeringen antas implisitt å ha ansvaret for strategi, men dette er ikke nevnt i FOR 2012-06-15 nr 535.

Helhetlig tilnærming – norske erfaringer med strategiutforming

Norske styresmakter gjorde et forsøk på å formulere strategi for den norske helhetlige innsatsen i Nord-Afghanistan. Den ble karakterisert som pinlig i sin naive enkelhet da den kom. Evalueringen av strategien var også entydig negativ.  Men det er trolig vårt eneste kjente forsøk på å utforme en strategi for en helhetlig tilnærming, og erfaringer derfra bør utnyttes for det den er verd.

Kompleksitet og aktører

Kompleksitet

Kompleksitet synes å være et lite kjent fenomen i den norske debatten, og krever derfor en nærmere forklaring. Militære styrker, det internasjonale samfunn og det norske samfunn som diskuteres her, er komplekse tilpasningsdyktige system, se Fig.2. Kompleksitetsteori uttrykker at kritiske interaksjonerende komponenter selvorganiser for å skape potensielt utviklende strukturer som fremviser et hierarki av fremvoksende (emergente) systemegenskaper.[viii] Et system er et nettverk av mange variabler i ett tilfeldig forhold til hverandre. En variabel kan også ha et forhold til seg selv.[ix] Vi kan ikke bare gjøre en ting, idet det den får konsekvenser ut over den ene tingen. Forsøk på å utrydde insekter får konsekvenser for fuglelivet, etc. Komplekse system må studeres på systemnivå fordi systemene er ikke-lineære - årsak og virkning er ikke separat og helheten er annerledes enn, ikke større enn, delene i systemet.

Reduksjonisme hvor en søker å forstå systemet ved å se på enheter og deres forhold til hverandre er ikke dekkende.[x] Den utviklede karakteristikken omtales som emergens.  Nøyaktigheten og tidshorisonten på fremtidsvurderinger reduseres i komplekse system.[xi] Det er også vanskelig å vite hvilke element som vil gi hvilke effekt. Teknologien som gir økt hastighet i forflytning av enheter, kommunikasjon og data øker samtidig ikke-linearitet, kompleksitet og uforutsigbarhet. Det som enkelte kaller sammenkoblet system blir av andre betegnet som ustabilt, usikkert, komplekst og tvetydig. Hastigheten som hendelser formidles med øker usikkerheten av utfallet – ikke-lineær akselerasjon.[xii] Strategi avhenger av andre strategier.[xiii] Dette er naturlig nok ikke tilstrekkelig for de som skal jobbe med strategi under komplekse forhold, og noen flere forklaringer finnes her, herog her. Men dypere studier er nødvendig. Et konkret eksempel fra Norge: Kompleksitetsteori i praksis ble utvist 22. juli 2011 av de som reddet ungdom fra Utøya.[xiv] Nassim Taleb påpeker at komplekse system ikke behøver kompleks regulering, des enklere des bedre resultater vil man normalt oppnå.[xv]

Russland og Vesten som aktører i komplekse tilpasningsdyktige system

Russland er et kollektivistisk samfunn hvor holistisk-dialektisk tenkning dominerer. Tid er syklisk og ikke punktlig, hvor folk lever og operer i flere tidsrammer samtidig.  Tålmodigheter dyden, ikke punktlighet. Det er også en utbredt oppfatning at alle problemer og saker henger sammen i et syntetisk system. Det fører til et krav om at vitenskap operer flerfaglig. Dette igjen fører til en evne til å se det store bilde, noe som også påvirker teoriskapning og militær planlegging.[xvi] Dette gir russisk strategisk tenkning en komparativ fordel sammenlignet med amerikansk og vestlig tenkning i komplekse situasjoner.

Den dominerende retning innen amerikansk tenkning er logisk-analytisk hvor fokus er på det enkelte objekt adskilt fra konteksten. Tenkningen er også påvirket av objektiv realitet og kausalitet. Det fører til at det er en tendens til å sette sammen data i lineare årsak-effekt-kjeder for å komme frem til den objektive essensen.[xvii] Dette går dårlig sammen med adaptive komplekse system hvor det blir søkt å anvende asymmetriske metoder og midler, dvs. at svar på en handling kan komme i et annet domene. Amerikansk tenkning gjenspeiles andre steder i Vesten. Kontekst behandles senere i teksten.

Strategi og strategiutforming

Strategi – operasjoner – taktikk

Mangel på strategi i Vesten er et handicap i interaksjon med Kreml. Operarasjonell kunst har i Vesten tatt over for strategi med negative konsekvenser for sluttresultatet.[xviii] Det er derfor nødvendig å ta med noen generelle betraktninger om strategi. Figur 3 viser hvorledes disse aktivitetene henger sammen, og hvordan det er ment å virke som et hele. [xix] Samarbeid, konkurranse og voldelig konflikt er de tre grunnleggende former for sosial interaksjon og er basis i strategisk tenkning.[xx] Strategi er også mer enn en plan, idet motstanderen kan frustrere planer som von Moltke den eldre har påpekt. Ingen tilfeller vil være helt like, og improvisasjon er derfor nødvendig.[xxi] Hvis man er uten en egen strategi, så blir man offer for andres strategi, noe som antageligvis er Norges situasjon. Strategiutforming tar utgangspunkt i nå-situasjon, ikke ønsket sluttsituasjon, i henholdt til Lawrence Freedman.[xxii] Strategi må også justeres etter hvert som situasjonen endres og det gjør den ved hver interaksjon. Hew Strachan skriver at Churchill og hans stab daglig vurderte hva som burde gjøres i lys av situasjonen og etterretning. Churchill kan således være et eksempel til etterfølgelse når det gjelder strategioppdatering.[xxiii] Strategi er gjennomsyret av paradokslogikk.[xxiv]

Planlagt og emergent strategi

Mintzberg og Waters har gitt et viktig bidrag til strategisk teori med deres inndeling og drøfting av flere typer strategiformulering, deriblant tilsiktet og emergent (fremvoksende) strategi, se Fig 4.

De presiserer at emergent strategi ikke er kaos, men utilsiktet orden. Det er også herfra tilsiktet strategi får impulser til endring, og dette gir også mulighet for endring av intensjon, ikke bare metode - middel. Tilsiktet strategi fokuserer på kontroll– forsikre seg om at strategiens intensjon realiseres ved handling, mens emergent strategi fokuserer på læring. Læring kan også oppstå fra strategi som ikke realiseres.[xxv] Vi bør planlegge for tilpasning ved å ha tenkt ut alternative løsninger og lære av erfaring underveis i utførelsen både når det gjelder mål, midler og metoder.

Strategisk kunst – strategiformulering

Strategiformulering skiller seg fra planlegging ved hensikt, metode og produkt. I motsetning til planer som søker å skripte handlingssekvens, så bør strategiformulering helhetlig og fortløpende søke å ramme inn, forstå og beskrive det strategiske problemet som skal håndteres. Strategisk kunst involverer kontinuerligorkestrering av alle nasjonale maktmidler for å beskytte nasjonale interesser i både fred, gråsonen og væpnet konflikt. Det vil være nødvendig å oppnå byråkratisk konsensus om strategien og allokering av resurser, samt overvåkning – tilpasning under implementering. En helhetlig utarbeidelse vil være byråkratisentrert, ikke sjefssentrert.[xxvi]

Utarbeidelse av strategiske planer (kampanjeplaner) er ikke dekket i denne fremstilling. Maktmidlene kan være militære, kvasi-militære og ikke-militære som økonomiske, diplomatiske og informative. Det kan anvende vold eller ikkevold og konfrontasjonen kan være mellom alt fra soldater til vanlige folk og eksperter. Enhetlig kommando er vesentlig for utførelsen.[xxvii] Dette er en perpetuell (evig) dialog mellom mål-metoder-midler, se Fig 5.[xxviii] Totalforsvaret er utøver, med forsvaret som en vesentlig bidragsyter. Det er et fjerde element som også må klarlegges og det er antagelser, s Fig 6.[xxix] Antagelser erstatter viten om fremtiden og det er flere røster som påpeker at de antagelser som ble etablert etter Den kalde krigen er utdatert, og trenger en oppdatering gjennom en systematisk utarbeidelse av ny strategi.

Idet den russiske strategien er vidt omfattede, hvor det ikke lengre er noen klar grense mellom hva som er stridsfelt og hva som ikke er stridsfelt, blir denne oppgaven svært omfattende. Stridsfeltet er heller ikke avgrenset til rom i naturen, men inkluderer også militære, politikk, økonomi, kultur og det psykiske. Idet vi kan være noe «nærsynt» i forhold til vår store nabo, kan det være enklere å se omfanget av stridsfeltet ved å se til den pågående rivaliseringen mellom Kina og USA om hvem skal være global hegemon. Fmin påpeker i sitt foredrag 6. jan 2020 at den rivaliseringen også er i ferd med å påvirke oss.

Strategien utarbeides innen strategiens syv kontekster som vist på Fig 7.[xxx] Strategiske kunst betinger forståelse av det strategiske miljøet hvor spesielt faktorer som styrke og svakhet av alle involverte aktører, økonomisk situasjon og vilje til å sloss. Målsetninger må være oppnåelige ved bruk av midler som er tilgjengelig og metodene akseptable. Antagelser og eventuelle forutsetninger må listes klart, og våre beslutningstakere og politikere må slutte seg til. Alternative løsninger må forberedes. Kampen om narrative er en del av strategien.

Nå-situasjonen og fremtiden

Det er allerede påpekt at forståelse av nå-situasjonen er vesentlig for utarbeidelse og justering av strategi. Det å forstå er ingen enkel oppgave, og en må være oppmerksom på egengenerert blindhet, eller det Frank Hoffman kaller rosa flamingoer.[xxxi]

Norsk strategiutforming

Artikkelen har så langt påpekt at det ikke er et eget organ som driver helhetlig strategiutforming i Norge. Det er også en oppfatning at strategi er en kontinuerlig prosess, men det fordrer en helhetlig situasjonsforståelse som pr. i dag ikke eksisterer.

For å få til dette bør Kriserådet oppgraderes til Nasjonalt sikkerhetsråd (NSR) med et eget situasjonssenter. Erfaringene fra USAs fusjonssenter kan sees på når det gjelder situasjonssenteret.[xxxii] Barth Eide påpeker at det mulig at motstanderen går inn i gråsonen mellom sektorer uten at det blir tatt tak.[xxxiii] Det er derfor nødvendig med en integrert sivil-militær prosess i Totalforsvaret. Jeremiah Monk foreslår en sondere-oppfatte-respondere tilnærming idet systemets variable endres ved hver interaksjon. Målsetningen er ikke å komme frem til en strategi, men flere som testes for gjennomførbarhet. Han mener også at kjerneteamet trenger støtte av et ekspertnettverk. I norsk form vil det være kompetanse fra Forsvarsstaben, departementene, direktorater, forretningsliv, legale institusjoner og internasjonale partnere for å nevne noen. Monk sin syklonisk designmodel fortjener en mer omfattende gjennomgang enn det en kort artikkel kan gi.

Bidrag til helhetlig situasjonsforståelsen kan komme fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, KRIPOS, Direktoratet for sivilt beredskap og andre etater, samt Utenriksdepartementet når det gjelder andre egne. Det må imidlertid presiseres at dagens uforutsigbarhet er uforenlig med managementprosesser basert på prediksjon og linear planlegging.[xxxiv]

McChrystal fant ut i Irak at det er nødvendig å rive ned de vertikale skilleveggene mellom enheter og kompetansemiljø, men uten å rive ned kompetansen.[xxxv] Det kan man få til ved nettverksbygging, noe også Fimreite et. al er inne på.[xxxvi] Det er imidlertid vesentlig at aktiviteten i et interdepartementalt nettverk ansvarliggjøres via Leder for NSR slik at det ikke blir en stat i staten og ansvar pulveriseres.

Det vi trenger er en tilpassingsdyktig organisering av arbeidet som utvikler en felles situasjonsbevisthet som vist i fig 8, ved å nyttiggjøre seg kompetansen i Totalforsvaret.[xxxvii]

Avslutning

For å trekke sammen artikkelens viktigste momenter, velges Frank Hoffmans forslag til oppdrag til en strateg: «kunstnerisk utforme og koherent koble oppnåelige mål, tildelte midler, effektive metoder, med akseptable risiko for å generere, utnytte og vedlikeholde et konkurransefortrinn mot en fiende, for å sikre ønskede politiske effekter og utfall» (min oversettelse).

Hvis en legger til at de forskjellige elementene vil bli påvirket av antagelser, så vil Gray sin firedeling være ivaretatt. Freedman påpeker at det innledningsvis i en konfrontasjon kan stå om overlevelse, og at en strategi tar en derfra og til det neste trinnet.[xxxviii] For å unngå en slik «9. april-situasjon» er enhetlig utnyttelse av alle statens maktmiddel vesentlig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Kriserådet foreslås omgjort til et Nasjonal sikkerhetssråd støttet av et Nasjonalt sikkerhetssenter som sørger for felles situasjonsbevisthet, for å stå for det strategiske arbeider.  For videre organisatorisk arbeid med forslaget foreslås etablert et utvalg.

Foto: Statsminister Erna Solberg og admiral James Foggo besøkte soldater på Røros under Trident Juncture 2018 (Kristian Kapelrud/Forsvaret)

[i] Freedman, Lawrence. 2013. Strategy. A history. Oxford University Press, s xii

[ii] Freedman. Ibid, s xii

[iii] Ayson, Robert. 2017. Strategic theory as an intellectual system, s 27. Ayson siterer Freedman. I boken The art of creating power. Freedman on strategy, Red Wilkinson et.al. Nåværende maktbalanse ift maktbalansen når strategien er iverksatt viser effekten.

[iv] Gray, Colin S. 2010. Strategy Bridge.  Oxford University Press, s 29. Dictum Three;  artikkelforfatters oversettelse. Policy er brukt I oversettelsen idet strategi er en parts strategi, mens politikk er striden mellom parter og dere policy i striden om makt

[v] Gray, Colin S. 2010. Ibid s 106 Fig 3.1 War, peace and strategy.

[vi]Fimreite, Anne Lise, et.al. 2011. Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Universitetsforlaget, s 10.

[vii]Eide, Espen Barth. 2019. Å anvende etterretning som beslutningsstøtte, s 56-57. I boken «Etterretningsanalyse i den digitale tid», Stensli, Stig, Haugom, Lars & Vaage, Brigt Harr, red

[viii] Lucas, Chris. 2012-10-07. Quantifying Complexity Theory.  Aksessert 2012.   http://www.calresco.org/lucas/quantify.htm

[ix] Dörner, Dietrich. 1996. The Logic of failure. New York. A Merloyd Lawrence book, side 73

[x] Jervis, Robert. 1999. System effects. Complexity in Political and Social life. Princeton University Press, s 10, 12-13 (paperback printing)

[xi] Tetloc, Philip&Gardner, Dan. 2015. Superforecasting. The art & sciences of Prediction. Penguin Random house, s 18,91,244. Presisjon på vurderinger starter å falle etter 6 mnd, selv for de beste

[xii] McChrystal, Stanly et.al. 2015. Team of Teams. New rules of engagement for a complex world.  Portfoli  Penguin, 57-59, 61-63, 64, 67-68

[xiii]Jervis. Ibid. s 44

[xiv]Moxnes, Paul. 2011-11-12. Kontroll og kaos. Dagens næringsliv.

[xv]Taleb, Nassim Nicholas. 2012. Antifragile. Things that gains from disorder.  Random House,  Kindel Loc 435

[xvi] Adamsky. Dima. 2010. The Culture of Military Innovation. The impact of culture factors on the revolution in military affairs in Russia, The US, and Israel. Standford. Standford University Press, s 40-41

[xvii] Adamsky. Ibid, s 76

[xviii] Strachan, Hew. 2013. The Direction of War. Contemporary strategy in historical perspective. Oxford university press. Boken omhandler forskjellige aspekter av strategi og er naturlig nok mer utfyllede enn Kelly og Brennan sin utlegging.

[xix] Kelly, Justin & Brennan, Mike. 2009. Alien: How operational art devoured strategy. Utdrag av Fig 1, s 9. Strategic Studies Institute. https://ssi.armywarcollege.edu/pdffiles/PUB939.pdfLastet ned: 2019-08-30

[xx] Gat, Anzar. 2017. The causes of War and the spread of Peace. But will war rebound? Oxford University Press, s 37

[xxi] Tetloc&Gardner. Ibid, s 214. “No plan of operation extends with certainty beyond the first encounter with the enemy’s main strength”. “It is impossible to lay down binding rules” that apply to all circumstances, he wrote. In war, “two cases never will be exactly the same.” Improvisation is essential.  Tetloc&Gardner har hentet sitatene fra: Helmuth von Moltke, Moltke on the art of war: selected writings, ed Daniel J Hughes, trans. Daniel J. Hugens and Harry Bell. New York, Ballantines Books, s 175

[xxii] Freedman. Ibid s xi-xii, 611

[xxiii] Strachan, Hew. Ibid, s 242-243

[xxiv] Luttwak, Edward N. 2001. Strategy – The logic of war and peace. London.Harvard University Press, s 1

[xxv] Mintzberg, Henry & Waters, James.  A. 1985. Of Strategies, Deliberate and Emergent.  Figure er Fig 1 s 258 og Emergent conclusion s 271. http://www.jstor.org/stable/2486186 Lastet ned 2019-06-30. Se også Freedman. Ibid, s 554-556 for utdypende forklaring.

[xxvi]Kelly&Brennan. Ibid. s 81

[xxvii]Kelly&Brennan. Ibid. s 76- Denne beskrivelse er av kinesisk tenkning, men kan også anvendes allment.

[xxviii] Kelly&Brennan. Ibid. s 65, fig 2

[xxix] Gray, Colin S. 2015. The future of Strategy. Polity Press, s 31 Fig 2.2 The fundamental architecture of strategy. Assumptions er her oversatt med antagelser. Det kan også oversettes med forutsetninger, og i enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta med begge deler.

[xxx] Gray. 2010. Ibid s 39, Fig 1.2 The Contexts of Strategy

[xxxi]Artikkelen handler om styrkesammensetning, men den rosa flamingo er relevant her også. Frank Hoffman omtaler den rosa flamingo som en forutsigbar hendelse som ignoreres pga kognitive bias av en senior leder eller gruppe av ledere fanget av sterke instutisjonskrefter

[xxxii] Se f.eks Fussell, Chirstopher, Hough, Trevo & Pedersen, Matthew. 2009. What makes fusion cells effective? Master Thesis, Naval Postgraduate School, Monetrey, Calefornia. Det er imidlertid mer dokument på fusjonssentre på nett.

[xxxiii]Eide. Ibid, s 57

[xxxiv] McChrystal. Ibid s 74

[xxxv] McChrystal. Ibid s 83, 153

[xxxvi] Fimreite, et.al.Ibid, s 11

[xxxvii] McChrystal. Ibid s 245

[xxxviii] Freedman. Ibid s 611