For å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse og hendelseshåndtering skal det anskaffes langtrekkende droner med tilpassede sensorer og systemer for vedvarende overvåking, med vekt på maritime interesseområder i nord. Dronene skal ha base på Andøya. Dette introduserer en helt ny kapasitet i Forsvaret og vil supplere P-8 maritime patruljefly og rombaserte sensorer. Dronene vil gi økt evne til kontinuerlig overvåking og situasjonsforståelse, spesielt i våre maritime interesseområder, og vil betydelig styrke Forsvarets evne til effektiv og metodisk målbekjempelse.
Langtrekkende droner er nytt for Forsvaret og er kompetansekrevende.
Tirsdag 11.juni vedtok Stortinget å innføre de langtrekkende dronene i Forsvaret. De er i Prop. 87 S beskrevet som en luftoperativ kapasitet, en del av den nødvendige strukturutviklingen i forsvarsløftet.
Søndag 16. juni publiserte Forsvarets Forum et debattinnlegg der sjef Luftforsvaret setter spørsmål ved om langtrekkende droner er en riktig investering for fremtiden.
Luftforsvaret setter i debattinnlegget tradisjonelle langtrekkende droners overlevelsesevne på dagsorden.
Deres fysiske fasetter som sakteflygende luftsystemer med stort radartverrsnitt definerer dem bort fra en plass på stridsfeltet sammen med F-35 dersom vår luftmakt skulle bli utfordret.
Akkurat dette perspektivet bekreftes gjennom de amerikanske tapstallene for langtrekkende droner i forbindelse med krigen som foregår akkurat nå i Rødehavet. Seks amerikanske langtrekkende droner er tapt bare der hittil i år.
Med en stykkpris på 300 millioner kroner representerer disse tapte dronene 1.8 milliarder kroner av de amerikanske skattebetalernes penger i bare hittil år.
Luftforsvaret har rett i at tradisjonelle, sakteflygende droner har lav overlevelsesevne på et stridsfelt der motstanderen benytter sin egen luftmakt mot dem.
Spørsmålet som reiser seg er: Skal de langtrekkende norske dronene primært operere på et slikt stridsfelt?
Nei.
Sjef Luftforsvaret setter i sitt debattinnlegg et premiss om at de norske langtrekkende dronene som luftsystem må være i stand til å overleve i et stridsmiljø med en moderne luftmakt som motstander.
Dette er feil.
Det skyggekrigen vi må vinne. Hver dag. Skyggekrigen utspiller seg i fredstid og sikkerhetspolitisk krise.
I skyggekrigen er ikke trusselen fra en moderne luftmakt en motstander.
Det er mangelen på situasjonsbevissthet og sjøkontroll som da er motstanderen for Norge. Uvitenhet om hva som foregår i vårt eget sjøterritorium skaper operasjonell og politisk risiko.
De langtrekkende dronene er en militær kapasitet som skal skape forutsetningen for vedvarende overvåkning av Norges maritime interesseområder i Nord.
De langtrekkende dronene er ikke en militær kapasitet som primært skal sloss skulder ved skulder med F-35 i den hensikt å (gjen)opprette alliert luftherredømme i en høyintensitetskrig.
De langtrekkende dronene er fagmilitært fortalt en militær kapasitet som skal skape forutsetningen for norsk sjømakt, ikke luftmakt.
De langtrekkende dronene vil i tillegg til å vinne skyggekrigen for Norge skape forutsetningen for å ivareta Norges tradisjonelle rolle som viktig bidragsyter til alliert etterretning i Nord.
Dette er ikke noen ny oppgave for Luftforsvaret som flyselskap.
I forbindelse med opprettelsen av Kystvakten ble to P-3 Orion maritime overvåkningsfly anskaffet (1980) og tilført Luftforsvarets 333 skvadron med base på Andøya.
Disse to P-3 Orion Kystvaktflyene ble ikke erstattet da P-3 Orion ble faset ut og erstattet av P-8 Poseidon.
Kystvakten er en del av det militære forsvar. I fredstid skal Kystvakten fortrinnsvis utføre de oppgaver som følger av Kystvaktloven.
Kystvakten leier i dag inn flytimer levert fra langtrekkende sivile, sakteflygende bemannede fly med stort radartverrsnitt i den hensikt å skaffe oss en situasjonsforståelse i våre maritime interesseområder.
Det er ofte avansert russisk luftmakt fysisk tilstede i de samme interesseområdene samtidig som Kystvakten overvåker dem med sine innleide sivile flytimer. Forskjellen fra Rødehavet til Barentshavet i 2024 er krig og fred.
Ikke alle militære luftsystemer har som oppgave å sloss skulder ved skulder med F-35 mot fiendens luftmakt i en mulig fremtidig høyintensitetskonflikt. Det må Luftforsvaret snarest erkjenne.
Innføring av langtrekkende droner haster. Forsvaret og Norge som sådan ligger etter på alle områder i dronekrigen. Både teknologisk, organisatorisk og kulturelt.
Nå må alle bidra til å realisere forsvarsløftet som Stortinget vedtok 11.juni.
Debattinnlegget fra sjef Luftforsvaret som setter spørsmål rundt langtrekkende droners overlevelsesevne bidrar ikke til dette.
Forsvarskommisjonens utredning (2022) og Forsvarssjefens fagmilitære råd (2023) var muligheter der Luftforsvaret som lojale soldater hadde muligheten til å sette tradisjonelle langtrekkende droners overlevelsesevne på dagsorden internt.
Nå er det på tide at Luftforsvaret gjennom eksempelets makt kan vise lydighet til Stortingets vedtak.
Foto: Erik Hildebrandt - Naval Air Systems Command
