Situasjonsforståelse er viktig. Åpenbart. Feilaktig situasjonsforståelse vil gjennomgående føre til gale eller suboptimale beslutninger. God situasjonsforståelse kan derimot bidra til å løse oppdrag og situasjoner i alle domener – også sektorovergripende. I denne artikkelen vil jeg diskutere hva situasjonsforståelse- og situasjonsbevissthet er, hvilke fallgruver og nytte dette begrepsverket kan ha i et fellesoperativt perspektiv, samt hvordan kunstig intelligens kan bidra til økt situasjonsforståelse inn i fremtiden.
Hva er situasjonsforståelse?
Begrepsbruk er viktig og kulturelt betinget. I Luftforsvaret snakket vi gjerne om Situational Awareness (SA) som oversettes til situasjonsbevissthet i Forsvarets fellesoperative doktrine fra 2019. For å beskrive hva situasjonsbevisst er, er det fristende å starte med motstykket. I luftkontekst, som beskrevet i NATOs åpne Allied Procedural Publication (APP) 7(d/e), kalles dette tumbleweed; karakterisert av mangel på situasjonsbevissthet, en form for blindhet og et rop om hjelp på samme tid. I en tilstand hvor man har et godt nok bilde av situasjonen rundt seg, vil man heller ikke være i stand til å ta gode avgjørelser og utgjøre en risiko for både oppdraget og sikkerheten. En pilot midt i en sky uten fungerende sensorer og kommunikasjonsmuligheter er et godt bilde på akkurat dette.
Situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse er to nært beslektede, men ikke identiske begreper. Det som er felles er først og fremst at det handler om hva som sitter i hodet på den enkelte. Det er en kognitiv prosess. Samtidig ligger det i det åpenbare at nivå, kontekst og teknologi spiller avgjørende roller. Det finnes forskjellige definisjoner på hva situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse er. Både generelt og et metaperspektiv er det viktig å etablere en felles forståelse for begrepene. Samme språk sikrer klarhet og reell evne til å kommunisere. I denne artikkelen vil jeg derfor legge Endsleys definisjon av situasjonsforståelse som andre ambisjonsnivå i situasjonsbevissthet til grunn.
Tre grader situasjonsbevissthet
Den mest siterte teoretikeren som omtaler situasjonsbevissthet, er Mica R. Endsley (1995). Hun beskrev tre grader av situasjonsbevissthet hvor den første er persepsjon, den andre er forståelse og den tredje er framsyn. Ved å legge denne inndelingen til grunn er altså sitasjonsbevissthet noe mer enn situasjonsforståelse.
Den første graden persepsjon avhenger av tilstrekkelig informasjonsinnhenting fra sensorer og andre aktører, eksempelvis et gjenkjent luftbilde. Det gir et svar på spørsmålet «What?» Den andre graden fordrer tilstrekkelig analyse og kompetanse fra personellet til å skape situasjonsforståelse for det bildet de ser og kan svare på spørsmålet «So What?». Forskjellig kompetanse, kultur og tradisjoner på tvers av forskjellige deler av både Forsvaret og i samfunnet som helhet gjør at et gjenkjent luftbilde ikke automatisk vil gi felles situasjonsforståelse. Den tredje graden framsyn kan skape proaktivitet med evne til å være i forkant av mulige situasjoner som kan oppstå og dermed forbedre evnen til både å diktere handlingsforløpet eller reagere raskt og effektivt. Ideelt sett gir framsyn svar på spørsmålet «What’s next?».
De tre gradene vil oppleves forskjellige avhengig av hvilket organisatorisk nivå man befinner seg på. På taktisk nivå i Luftforsvaret under pågående operasjoner i eksempelet overfor vil dette være prosesser som går sekund-til-sekund. På høyere taktisk nivå minutt-til-minutt være målestokken, mens det på operasjonelt eller strategisk nivå i større grad vil handle om timer, dager, uker, måneder eller år for både sikre tilstrekkelig persepsjon, situasjonsforståelse og i beste fall også framsyn. Det er imidlertid svært utfordrende å skape felles situasjonsbevissthet på grunn av de betydelige forskjellene i kompetanse, kontekst, nivå og tilgjengelig teknologi for å støtte prosessene. Samtidig kan felles begrepsbruk- og forståelse i seg selv bidra til bedre situasjonsbevissthet.
Boyds OODA-loop
Et annet perspektiv og måte å forstå situasjonsbevissthet på er John Boyds beslutningssløyfe eller OODA-loop. Observe er sammenlignbar med situasjonsbevissthet grad 1 – persepsjon. Sløyfens viktigste komponent kan imidlertid sies å være den andre Oen Orient. Det er i denne fasen man kan plassere både situasjonsforståelse og framsyn.
Boyds beslutningssløyfe understreker i motsetning til Endsley behovet for kontinuerlige tilbakemeldinger gjennom hele sløyfen og betydningen av at kun observasjon/persepsjon ikke er godt nok for å drive effektiv beslutningstaking. Situasjonsforståelse, oppnådd gjennom orienteringsfasen, er godt ambisjonsnivå å sikte på som grunnlag for beslutninger på alle nivå. Sammenligningen med OODA-loopen er også verdifull fordi den er allment kjent og dermed kan bidra til felles forståelse for situasjonsforståelse.
Fellesoperativ tankegang og MDO-utfordringer
Denne artikkelen er skrevet fra et luftperspektiv. Samtidig vil jeg hevde at det i liten grad er noe som kan kalles rene luftoperasjoner lengre. Forsvaret og samfunnet som helhet er ventet å måtte løse i stadig større grad sektorovergripende trusler og situasjoner. Dette gir seg blant annet utslag i konsepter som Multi-Domain Operations. Å være tilstrekkelig fellesoperativ med felles situasjonsforståelse innad i Forsvaret er en betydelig utfordring i seg selv. Kombinasjonen av alle domener i en multinasjonal og sektorovergripende situasjon gjør felles situasjonsforståelse tilnærmet umulig å oppnå og stiller store krav til teknologi og kompetanse. At dette er vanskelig er imidlertid ingen grunn til å ikke søke ambisjonsnivået og finne løsninger som gjør det mulig. Kompetanseprogram for å bedre fellesoperativ og helhetlig tankegang, koblet med teknologiforståelse, bør vektlegges samtidig som ny teknologi tas i bruk i møte med et komplekst trusselbilde.
Kunstig intelligens (KI)
Forsvarskommisjonen (2023) mener kunstig intelligens (KI) peker seg ut som vår tids viktigste teknologi. Situasjonsforståelse fremstår som ett av de områdene hvor KI i stor grad kan bidra til å løse utfordringene; både med eksisterende og fremvoksende teknologi. KI kan hjelpe til med å håndtere store mengder informasjon, inkludert data fra sensorer, droner, satellitter, etterretning og andre relevant kildre. KI-teknologier som maskinlæring og mønstergjenkjenning gjennom nevrale nettverk kan bidra til å analysere og tolke disse dataene raskere og mer nøyaktig enn mennesker alene. Menneskelige utfordringer knyttet til gruppedynamikk, sviktende konsentrasjon og varierende motivasjon kan reduseres eller fjernes.
I luftbildeeksempelet kan KI bidra til økt situasjonsforståelse gjennom sammenstilling og sanntidsanalyse datastrømmer. Ved å kontinuerlig overvåke og analysere informasjon fra forskjellige kilder kan KI-systemer oppdage og varsle om endringer i situasjonen som krever oppmerksomhet. Dette gjør det mulig for operatører å raskere få felles persepsjon som et viktig steg mot situasjonsforståelse og samtidig bidra med muligheter for videre situasjonsutvikling for å bedre evnen til framsyn.
Uten å gå i detalj fremstår det som åpenbart at KI kan ha mye å tilføre på alle nivå for å sikre bedret evne til persepsjon, situasjonsforståelse og framsyn. KI kan bidra til både til å redusere risiko og økt evne til å gjennomføre oppdrag. Teknologien er i stor grad tilgjengelig allerede. I så måte handler utfordringen først og fremst om å ta ny teknologi i brukt raskt. Dette er noe militæret historisk sett har vært dyktige til i krig og heller dårlige på i fredstid. Dagens situasjon gir et mulighetsrom for ta disse utfordringene på alvor. Kunstig intelligens er ett område samfunnet generelt og Forsvaret spesielt, bør implementere så raskt som mulig for å redusere risiko og samtidig bedre vår evne til å løse oppdrag. Dette inkluderer integrering av KI i IKT-løsninger generelt og kommando- og kontrollsystemer spesielt, samtidig som menneskelig kompetanseutvikling forblir helt sentralt.
Konklusjon
Det fremstår som viktig å ha et avklart forhold til hva situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse er. Denne artikkelen har søkt å gi en mulighet for hvilket begrepsapparat som kan nyttes for å oppnå dette gjennom tre grader av situasjonsbevissthet; persepsjon, situasjonsforståelse og framsyn. Framsyn vil åpenbart være ideelt. Samtidig fremstår situasjonsforståelse som mest relevant og avgjørende for alle beslutningsprosesser på tvers av både militære domener og samfunnet som helhet. Kunstig intelligens kan styrke evnen til å oppnå felles situasjonsforståelse betraktelig, men dette krever ny kompetanse i en ny tid, samt et betydelig fjell av utfordringer for både Forsvaret og samfunnet som helhet. Når man skal bestige fjell er det klokt å både stille forberedt og begynne klatringen tidlig hvis man ønsker å komme først til topps.
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
