Verden har utviklet seg i en retning som USA ikke er tilfreds med, og den verdensordenen som USA garanterer for, tjener i dag de rivaliserende maktene mer enn USA. Kina er blitt verdens produksjonssentrum, Brasil utfordrer amerikanske bønder, og Kina, Russland og Midtøsten ønsker en ny verdensorden.
En verdensorden garantert for av USA
Gjennom den imperialistiske tidsalder måtte en nasjon ha olje, kull, malm og mat for å ha økonomisk vekst. Etter 2. verdenskrig har det vært nok med en av disse. Kina klarte til og med å bli verdens største økonomi gjennom å kun tilføre arbeidskraft til systemet.
USA har patruljerte verdenshavene, sikret skipsfarten og garantert for åpne markeder.
Spillereglene vil endres
William Burns, sjef for CIA, sa nylig at President Xi har gitt ordre til Peoples Liberation Army om at de skal være klare til å gjennomføre en invasjon av Taiwan innen 2027. Når det skjer, endres spillereglene for hvordan verden fungerer.
Under den imperialistiske tidsalder var teknologiovertaket til kolonimaktene så stort at man kunne holde et helt land selv med en liten militær styrke. Industrialiseringen endret dette. Våpnene ble mer effektive og fienden vanskeligere å bekjempe.
Desto mer avansert en militær styrke er, desto lengre blir forsyningshalen. Dette gir en hjemmebanefordel. Koreakrigen, Vietnamkrigen og krigen i Afghanistan lærte amerikanerne dette. Så når USA skal bekjempe en motstander, så teknologisk avansert som Kina, så vil tunge verktøy bli tatt i bruk. Verktøy som ikke begrenser seg til militære virkemidler.
En populistisk trendlinje
Tilstanden i USA er alvorlig. Bridgewater Associates, verdens største hedgefond, har analysert den amerikanske gjeldssituasjonen og konkluderer med at den eksisterende verdensordenen er i ferd med å forvitre.
Kostnadene ved å opprettholde verdensordenen er høy, og den amerikanske gjelden har vokst til et nivå hvor det eneste verktøyet sentralbanken reelt sett har er å trykke mer penger.
Mer penger i sirkulasjon øker sosiale forskjeller. Sosiale forskjeller gir mer populisme. Samtidig vokser rivaliserende makter frem og tvinger USA til å øke sine militære investeringer på et tidspunkt hvor de ikke har råd til dette. Mer penger må trykkes, populismen tiltar ytterligere og det eksterne fiendebilde må dyrkes for å samle egen befolkning.
Politikk reflekterer alltid nå-situasjonen. Når den endres, endres refleksjonen. Det tar våre politikere liten høyde for i sin beredskapsplanlegging.
Bruker store ressurser på å forsvare andre
USA har i dag militær tilstedeværelse i mer enn 70 land og bruker enorme ressurser på å vedlikeholde den eksisterende verdensordenen. I tiden som kommer vil USA måtte prioritere.
Kina har bygget opp en enorm militær slagkraft og det er ingen selvfølge at USA vil gå seirende ut av en militær konflikt. Kina har verdens største marine målt i antall fartøy, er teknologisk avansert og verdens desidert største skipsbygningsindustri. Dette gjør at Kina kan bygge flere og reparere skadede fartøyer. Noe som er en stor fordel i krig.
Midtøsten gav sikkerhet til USA
Gjennom den kalde krigen var USA avhengig av Midtøsten. Landene rundt Persiabukten hadde olje. Olje sikret handel og bidro til økonomisk vekst og dermed økt militær handlekraft i alliansen. Midtøsten gav USA sikkerhet, men Sovjetunionen eksisterer ikke mer.
Gradvis har USA redusert sin tilstedeværelse i Persiabukten. I perioden 1970-1990 hadde USA stort sett en Carrier Battle Group konstant liggende i Persiabukten. I perioden etter Desert Storm, typisk to. I dag kan det gå måneder uten at USA har fartøyer i regionen overhodet.
Kina får sin energi i hovedsak fra to steder. Russland og Persiabukten. Uten tilgang på disse ressursene vil Kina kollapse. Kina er fullt klar over dette og er nødt til å ekspandere for å sikre fremtidig vekst.
Olje som våpen
Skiferrevolusjonen på begynnelsen av 2000-tallet gjorde USA selvforsynt med olje og gass. Kina derimot importer mesteparten av oljen, gassen, og mineralene de forbruker, og det meste fraktes på skip.
Desto mer populistisk USA blir og desto mer rivaliseringen med Kina tiltar, desto mer sannsynlig er det at USA utnytter Kinas avhengighet av import av råvarer for å svekke landets vekst og evne til å bygge militær kapasitet.
Gradvis bortfall av russisk olje
En stor del av den russiske oljen produseres i områder med permafrost. Hvis sirkulasjonen i produksjonssystemene stanser opp fryser oljen, og systemene blir ødelagt. Dette skjedde på 90-tallet og det tok russerne mer enn tjue år å få produksjonen på plass igjen, og da med hjelp av vestlige selskaper som ikke lenger er i Russland.
Halvparten av all verdens olje fraktes på skip. Hvis skipstrafikken oppfattes som usikker, hvis forsikringene skyter i været, hvis skyggetankerne stanses, vil russisk olje falle bort fra markedet og ikke komme tilbake på svært mange år.
Vedlikehold av de russiske produksjons og distribusjonssystemene for olje har i hovedsak blitt utført av vestlige selskaper, og russisk olje vil i fremtiden bli mindre tilgjengelig, for Kina og for Europa.
Oljeprisene kommer til å stige, og amerikanerne som slett ikke er glad i høye energipriser, kan velge å isolere seg fra det internasjonale energimarkedet. Når dette skjer, går det amerikanske energisystemet over til å bli et selvstendig fungerende system med et eget logistikksystem og prismodell. Verktøyene for å kunne gjennomføre etableringen av et slikt system ble vedtatt av den amerikanske kongressen og Obama-administrasjonen i 2015.
Europa i krise
Europa er avhengig av eksport av varer for å opprettholde eksisterende levestandard. Samtidig må Europa importere energien det trenger for å få disse varene produsert.
Europa satset hele sin eksistens på den eksisterende verdensordenen. En satsning som hverken tok høyde for krig i Ukraina eller konflikt mellom supermaktene.
I 2017 publiserte konsulentselskapet, Price Waterhouse Cooper en analyse som viste at Europas andel av globalt GDP i 2050 ville utgjøre mindre enn 10%. Det var under ideelle forhold, uten krig i Ukraina og konflikt mellom supermaktene. PWC analyse illustrerte et «best-case scenario».
Under den imperialistiske tidsalder verdens økonomiske sentrum, nå er Europa i ferd med å bli en perifer utkant. Europa håper at USA fortsatt vil holde sin hånd over oss, men USA må prioritere. Med en raskt aldrende befolkning og ingen utsikter for økonomisk vekst vil ikke Europa i fremtiden stå først på listen.
Fremtidens trusler kan komme fra andre steder enn Russland
Europa investerer nå intensivt i militær kapasitet for å demme opp mot et aggressivt Russland. Like viktig som dette er nye investeringer i olje, gass, malm og mat. Olje, gass, malm og mat er de fundamentale ressursene som sikrer økonomisk vekst i et samfunn. Hvis en av disse ressursene mangler, så vil fremtidens trusler komme fra flere steder enn Russland.
Norge har store mengder olje, gass og malm på sin kontinentalsokkel. Disse ressursene vil være viktige verktøy for å redusere uro i et urolig Europa, men da må de både være tilgjengelige og godt sikret.
Vi har en jobb å gjøre på begge disse områdene.
