Shoot, Move, Samvirke

Mine venner. De siste åtte årene har jeg innehatt den ære å få jobbe som befal i Sambandsbataljonen i Brigade Nord. I kulissene av forsvarets informasjonsflyt, fra radio til satellitt, fra kampvogn til server-kjeller, har jeg fått muligheten til å delta på et bredt spekter av arenaer hvor ulike typer informasjon skal formidles.

Jeg har pr. dags dato stilling som troppsersjant i Sambandstøttetroppen i Kommandoplasskompaniet.

Vi i troppen er kanskje ikke hærens farligste soldater, selv om vi gjør et hederlig forsøk, men noen mer ninja på å «pinge» IP-adresser skal du lete lenge etter.

Vår tidligere kompanisjef Kaptein Anders Ekren pleide å si «Vi skal være gode på det som er enkelt for å kunne trene på det som er vanskelig». Jeg har alltid likt dette tankesettet, men med teknologiens pågående utvikling har det fått meg til å reflektere litt. For det er ingen tvil om at vi i Forsvaret og Brigade Nord trener på, tester ting og ikke minst får til ting som er vanskelig. DAFS på CV90, dataflyt mellom TMBN og NATO-allierte på VJTF øvelse, integrering av drone-teknologi, denne listen er lang. Imidlertid, det intuisjonen min ofte spør seg selv om, er om vi faktisk er gode nok på det som skal være enkelt? Og hva er det som skal være enkelt? Jo, bærebjelkene, de basale ferdigheter og rutiner som bygger grunnlaget for å kunne gjennomføre operasjoner med flere komponenter i et komplekst stridsmiljø. 

Jeg skal ikke mene stort om hvordan artillerivognen treffer sitt mål, eller hvordan minefeltet best bør ryddes. Men, etter å ha etablert, driftet og ikke minst monitorert sambandstjenester fra lag til brigadenivå i åtte år er min vurdering vedrørende enkel info-flyt, nei, vi er ikke gode nok.

For et par år tilbake, under en av Brigade Nords vinterøvelser var det to sideordnede manøveravdelinger som skulle krysse hverandres akser i et pågående strids-scenario. Til tross for god planlegging oppstod det Blue-on Blue, der totalt 3 vogner ble skadelidende. Det ble tilrettelagt for en strids-pause hvor manøversjefer og strids-dommere samlet seg for å vurdere planer og handlemåter. Imidlertid stiller jeg med undrende til hvordan dette kunne skje – hadde ikke begge avdelingene «blåprikk» i BMS? Alle planer, Restrictive Fire Lines, og planlagte Engagement Areas vil av natur falle fra hverandre i møte med både ventet og uventet motstand. Det er derfor kritisk at nettopp vår beste tilgang til sømløs oppdatering av situasjon går i orden. Det gjenstår fortsatt for meg å delta på en brigadeøvelse de siste fem årene hvor Blue Force Tracking oppnås tilstrekkelig. I enkelte kritiske faser mangler både deler av, eller hele avdelinger.

Det finnes mange maler og prosedyrer for hvordan og når vi skal informere hverandre, enten det er hendelsestyrt eller tidsstyrt. Jeg mener slike tilfeller prinsipielt er pull-styrt, for dem som er glad i IFM regler, uavhengig av hvilke vei informasjonen forflytter seg i linjen. Kommunikasjon som fremprovoseres av en hendelse, som eksempelvis i form av en kontaktrapport. Jeg synes det er en generell mangel på push villighet, altså evne og vilje til å situasjonsoppdatere andre egne, både over, under og sideordnede uavhengig av prosedyrestyring. Verdien av en god GLA-melding må aldri undervurderes, uansett nivå og uansett hvor god teknologien vår blir. Det interessante for meg er tydeligheten av hvor gode vi er på dette under strids-kontakter, og så mangelen av det mellom slagene.  For det er nettopp mellom slagene vi frigjør kapasiteten og spenner strikken, da er tiden for å snakke sammen i et ønske om å gjøre neste strids-kontakt desto lettere, ikke bare for kanonene, men gjerne også for logistikken, saniteten og sambandet som følger på som støtte.

Vi har et bredt spekter av radio-kanaler, mail-bokser og chat-rooms. Ofte kan det virke som vi har flere kommunikasjons-bærere enn informasjon vi ønsker å formidle. Vi må ikke glemme at selv om våre ledelses-noder nå sitter på en større mengde kommunikasjonsmuligheter, så har vognene og infanteriet på bakken fortsatt stort sett god gammeldags radio med eller uten IP-funksjonalitet for å tilrive seg situasjonsforståelse fra andre egne.

En kan argumentere for at stormpanservognen eller tungtransporten har nok med sin egen tropp og primæroppdrag. Men dersom vi ønsker større eierskap fra enkeltmann nivå, samt dyrke forståelsen og kunnskapen rundt godt samvirke, så spiller vi oss selv meget god ved å formidle situasjonsbilde så langt ned som mulig. Da må relevant informasjon ut av OPS-chat og inn på radio hyppigere enn det skjer i dag. Et eksempel jeg ofte ser er sambands-enheter som ikke klarer å tilrive seg tidsriktig oversikt over en manøveravdelings operasjon, noe som kan føre til at våre fremste enheter unødig havner i radio-skygge. Dette vil da igjen ha en innvirkning på våres fremste enheters mulighet til å situasjonsoppdatere andre egne bakover. En annen faktor er våre stadig yngre operasjonsledere på kompani og bataljons-nivå, som ikke nødvendigvis har tilstrekkelig forståelse for andre våpenarters handlingsmønstre, noe som gjør interne beslutninger i samvirke mer utfordrende og behovet for hyppigere kommunikasjon mellom avdelinger større.

Det ligger derfor et stort ansvar på våre kommandoplasser på alle nivå om å kunne bearbeide informasjon og formidle den til våre kamp og støtteenheter i korrekte linjer, på en måte som gjør det verdifullt. De som ser på sine under-enheter utelukkende som et sjakkbrett har misforstått. Kommandoplassene skal være kjernen i godt samvirke og må gi alle sine vogner og lag der ute så gode forutsetninger som mulig, slik at de kan løse sine tildelte oppdrag med selvstendighet, kløkt og ansvarsfølelse. Og dersom vi er engstelig for fiendtlig EK, må vi heller utvikle nye prosedyrer for kommunikasjon, ikke slutte å snakke sammen.

Sjef Brigade Nord Brigader Terje Bruøygard sier tydelig: «Vi må bli farligere, og for å få til dette må vi alle ta i et tak.» Jeg er enig, og som sambandsmann ser jeg utvilsomt utbyttet av hvilken farlighet vi felles kan bygge dersom vi ser litt mer høyre og venstre, samt virkelig ønsker å spille hverandre god med den informasjonen som finnes på samvirkefeltet. 

Jeg er også forøvrig overbevist om at god forståelse for helheten fører til bedre motivasjon rundt eget primæroppdrag og generelt bedre ståtid. Jeg blir hvert fall daglig motivert i min jobb av å se våre stadig yngre ledere jobbe og få til ting sammen i et yrke jeg selv definerer som så utrolig viktig.   

Vi i Forsvaret må fortsette å dyrke kulturen om å genuint ville styrkemultislipere hverandre, for det er jo utvilsomt kvalitet og hverandre vi må fokusere på, ikke kvantitet og oss selv.

Og til slutt,

Den som ikke har informasjon kan ikke ta ansvar, den som har informasjon kan ikke unngå å ta ansvar.

Kjære leser, ha en fortreffelig dag videre

Foto: Link-up mellom Norske og Svenske styrker, øvelse Nordic Response / Synne Nilsson, Forsvaret