Safety vs. Security

I del 1 har forholdet mellom samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet blitt drøftet. Den andre aksen som utgjør kjernen i Romarheims argument om at norsk sikkerhetsforståelse er utilstrekkelig, er at det på norsk ikke skilles mellom de engelske begrepene safety og security. I en kortstudie har jeg kartlagt bruken av begrepene i Norges offentlige utredninger i perioden 1994 – 2024. Studien avdekker at sammenblandingen har vært en utfordring for flere ulike sektorer, herunder petroleum, luftfart, sjøfart, jernbane, justis, forsvar og digitalisering. Begrepsbruken for å skille mellom safety og security har variert innenfor og mellom de ulike sektorene, og i lov og forskrift har det i perioder blitt hengt på en «hale» for å utdype hva som menes.

På norsk oppstår det imidlertid et problem, fordi vi anvender ordet «sikkerhet» som synonym både for «safety» og «security». I tråd med forskrift 22. juni 2004 nr. 972 har utvalget valgt å anvende betegnelsen «sikkerhets- og terrorberedskap» som betegnelse på det som på engelsk omtales som «security». Språkbruken ble nøye diskutert med flere departementer da forskriften ble utformet, og utvalget ser liten grunn til å endre den nå. Det er likevel grunn til å bemerke at petroleumsloven (se § 9-3) anvender begrepet «sikring» isteden. (NOU 2005: 14, s. 141).

Som adressert over, har begrepet sikring etablert seg som et avløserord for security i petroleumssektoren. Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet) har også utarbeidet en informasjonsfilm hvor de redegjør for begrepsavklaringen. I utgangspunktet kunne dette vært en hensiktsmessig tilnærming for alle sektorer, men en umiddelbar utfordring er at sikkerhet med denne tilnærmingen blir ensbetydende med ulykker og HMS. I fagmiljøer knyttet til forsvar og sikkerhetspolitikk blir gjerne sikkerhet forbundet primært med sikkerhet mot militære angrep, og i allmennspråket blir sikkerhet brukt om sikkerhet mot både ulykker og angrep. På bakgrunn av blant annet disse hensynene, anbefalte språkforsker Finn-Erik Vinje i 2006 at begrepet sikkerhet burde være overordnet og gjeldende for både safety og security – som et såkalt hypernym.

Vinje foreslo at trygghet kunne erstatte security, og i mangelen på et bedre ord ble sikring foreslått som et erstatningsord for safety. Vinje erkjente at denne tilnærmingen var en ren skrivebordskonstruksjon, ikke hadde opphav i litteraturen om emnet og heller ikke opplagt ville inngå i dagligtalen. Petroleumssektorens anvendelse av begrepet sikring var også motsatt av den som ble foreslått av Vinje, ettersom sikkerhet der lenge hadde vært ensbetydende med safety. Utvalget var på linje med Vinje, og understreket betydningen av at sikkerhet burde videreføres som et hypernym, ettersom sikkerhetsarbeid burde adressere både safety og security. Når det gjaldt avløserordene trygghet og sikring, valgte utvalget heller å beskrive ulikhetene der det var behov for det – og skjøv problemet foran seg.

Risikostriden

Begrepsproblematikk mellom safety og security-miljøene blusset senere opp igjen i en nærmest beryktet krangel i det norske risikomiljøet i årene 2010-2012. Krangelen er behørig dokumentert av både FFI i 2015 og Anne Heyerdahl i 2022.

Bakgrunnen var at risiko som begrep og analyseform etter hvert bevegde seg over fra safety-miljøene til security-miljøene. Fagpersoner tilknyttet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opplevde at tradisjonelle risikoanalyser som tok utgangspunkt i statistikk og sannsynlighetsberegning ikke var anvendelige for vurdering av risiko for hendelser forårsaket av trusselaktører. Når trusselen var rasjonelle aktører som kunne endre intensjon – og dermed sannsynlighet – bokstavelig talt over natten, var det svært krevende å fastsette en sannsynlighet de selv trodde på.

Basert på risikotrekanten til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), utarbeidet de derfor en tilnærming til risikoanalyse hvor sannsynlighet x konsekvens ble erstattet av en vurdering av faktorene verdi, trussel og sårbarhet, som ble utgitt av Standard Norge som NS 5832, etter et par pragmatiske manøvrer. Risikomiljøet for uønskede hendelser, med professor Terje Aven fra Universitet i Stavanger (UiS) i spissen, var av den oppfatning at det ikke var hensiktsmessig med en egen standard for vurdering av risiko for tilsiktede uønskede hendelser. Risiko handlet uansett til syvende og sist om sannsynlighet x konsekvens og safety og security kunne derfor bli vurdert på samme måte. Manglende kjennskap til intensjon kunne bli ivaretatt gjennom å uttrykke usikkerhet i vurderingen, noe den etablerte standarden NS 5814:2008 allerede åpnet for. Dessuten hadde NS 5832, ifølge Aven, blitt utarbeidet av en hjemmesnekret gruppe uten faglig forankring eller kontakt med de som jobbet vitenskapelig med temaet. Enden på visa ble at NS 5832 ikke ble utgitt før den hadde endret navn til sikringsrisikoanalyse – som henspilte på Finn-Erik Vinjes begrepsutredning, bare motsatt. Fra et diskursanalytisk perspektiv er for øvrig dette et fascinerende eksempel på konkurranse om begrepshegemoni.

Siden publiseringen av NS 5832 har de to standardene eksistert side om side. NS 5814 er fortsatt etablert standard for risiko for ulykker og andre utilsiktede hendelser, og blir også anvendt for å vurdere risiko for tilsiktede hendelser. NS 5832 er ukonvensjonell i internasjonal sammenheng og har enkelte barnesykdommer, men den utgjør et interessant utgangspunkt for å tenke nytt rundt risikovurderinger. Den er også godt innarbeidet av blant annet Kystverket for vurdering av risiko for havnesikkerhet etter ISPS-regelverket.

Fortsatt går det med andre ord en konfliktlinje på aksen security og safety. Den ene tilnærmingen er at ulykkessikkerhet og angrepssikkerhet i all hovedsak er to sider av samme sak, og at det derfor kun i liten grad er behov for å skille mellom dem; snarere tvert imot er det en forutsetning for en allrisk-tilnærming at ulykker og angrep blir vurdert samlet. Den andre tilnærmingen er at angrepssikkerhet er ulikt nok til at det kan tilskrives å være et eget fag, og også krever sin egen tilnærming til vurdering av risiko.

Ettersom tiltak for å beskytte seg mot et angrep kan være svært forskjellige fra tiltak fra å beskytte seg mot ulykker – og noen ganger også direkte motstridende – vil det uansett være meningsfullt å skille mellom begrepene. I likhet med samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet må de bli sett i tett sammenheng, men ikke som det samme. At sikkerhet mot tilsiktede hendelser bør kategoriseres som et eget fagfelt har blant annet også Jore tatt til orde for.

Angrepssikring

Roy Stranden har tatt til orde for at begrepet forebyggende sikkerhet kan avløse begrepet security, og på den måte etablere en to-deling mellom sikkerhet (safety) og forebyggende sikkerhet (security). Dette kan være en pragmatisk løsning innen enkelte fagmiljøer, men det løser ikke utfordringen med at sikkerhet i dagligtalen blir forstått i tilknytning til både tilsiktede og utilsiktede hendelser. Sikkerhetsbegrepets historiske betydning gjør også en slik tilnærming problematisk.

En alternativ tilnærming, som jeg har drøftet i en kortstudie, er å bruke angrep og ulykke som prefiks til sikkerhet – der hvor det er behov for å skille mellom dem. Tilnærmingen fungerer relativt uproblematisk, men eksempelvis etterretningsinnhenting og tyveri må defineres litt pragmatisk. Med ulovlig etterretningsinnhenting definert som «et angrep på konfidensialiteten til informasjon» og tyveri definert som «et angrep på tilgjengeligheten til en verdi», er det likevel mulig å meningsfullt anvende angrep om alle former for hendelser hvor utfallet er ønsket av den som forårsaker dem og uønsket av den som får dem påført. En ikke utilsiktet bieffekt er også at konnotasjonene til begrepet angrep i større grad enn begrepet tilsiktede uønskede hendelser skaper bevissthet om trusselen som må håndteres.

angrep: en forsettlig handling som er uønsket av den som blir utsatt for den.
angrepssikkerhet: et fagfelt som beskjeftiger seg med håndtering av risiko for angrep.
angrepssikring: tiltak for å redusere risiko forbundet med angrep.

Hendelser som hverken er ønsket av den som forårsaker dem eller blir berørt av dem, kan være naturkatastrofer, ulykker, uhell eller utilsiktede konsekvenser. Både naturkatastrofer og uhell med store konsekvenser blir i dagligtalen omtalt synonymt med ulykker, men det må gjerne være et visst omfang før et uhell blir omtalt som en ulykke. For begrepets virkeområde kan ulykke likevel være tilstrekkelig anvendelig.

ulykke: en utilsiktet hendelse som er uønsket av den som blir utsatt for den.
ulykkessikkerhet: et fagfelt som beskjeftiger seg med håndtering av risiko for ulykker.
ulykkessikring: tiltak for å redusere risiko forbundet med ulykker.

Med en slik todeling kan sikkerhet bli videreført som et hypernym, slik det er i dagligtalen i dag. Ettersom sikringstiltak er aktuelle for å forhindre både angrep og ulykker, vil også begrepet sikring kunne bli videreført innenfor begge fagfeltene – slik det allerede er i dag.

Begrepsforvirring langs to akser

Forholdet mellom angrepssikkerhet og ulykkessikkerhet er, i likhet med sikkerhetslovens avgrensning, binært. Enten er noe et angrep, eller så er det en ulykke. Forholdet mellom nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerhet kan derimot være mer flytende. Et terrorangrep mot passasjerer på en lufthavn kan eksempelvis føre til bortfall av grunnleggende nasjonale funksjoner og på den måten få konsekvenser for nasjonal sikkerhet. På samme måte kan en naturkatastrofe ramme både sivilbefolkningen og «de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet» samtidig.

Den forenklede modellen over kan være konseptuelt anvendelig for å skille mellom begrepene, men illustrasjonen under, som er mer detaljert, viser hvordan grenselinjene mellom samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet kan være flytende. Grenselinjene mellom angrep eller ulykke er derimot binære, selv om det i lang tid kan være uavklart hvorvidt noe er et angrep eller en ulykke. I slike tilfeller må hendelseshåndteringen ta høyde for begge deler.

Avslutning

I denne kronikken har jeg redegjort for de to aksene som Romarheim mente var blitt sauset sammen, og argumentert for at det vil være hensiktsmessig å etablere en felles nasjonal begrepsforståelse knyttet til både samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet, samt det jeg i denne teksten har kalt angrepssikkerhet og ulykkessikkerhet. Samtidig har jeg underbygget Jores argumenter om at aksene må bli sett i tett sammenheng, men argumentert for at forskjellene må bli erkjent for å kunne bli sett i sammenheng.

Avslutningsvis vil jeg gjenta at illustrasjonene og forslag til definisjoner som fremkommer i denne teksten bør bli gjort til gjenstand for akademisk problematisering og utforsking. Hvilket gir meg en fin anledning til å avslutte med å minne om at flere norske universiteter bør kjenne sin besøkelsestid og opprette studier, forskningsprosjekter og fagmiljøer innen nasjonal sikkerhet. Det handler tross alt om rikets sikkerhet.

 Foto: Illustrasjonsfoto. (Free use).