Russisk lavskala krigføring og strategisk avskrekking

Med utgangspunkt i russisk strategi anvendt for å innta Krym oppfordret Kristin Ven Bruusgaard til videre studier av russisk strategiformulering og implementering for å kontre russisk aktivitet.[i] Men i stedet for å studere helheten førte invasjonen av Krym til fokus på hybrid krigføring. Det er kontraproduktivt i henhold til Jordan Warlick. Politikere kunne derved skjule seg bak uklarhet om hvem som var ansvarlig og proporsjonalitet, som unnskyldning for manglende mottiltak.[ii] Hybrid krigføring er for øvrig et vestlig uttrykk brukt om russisk lavskala krigføring. I Russland brukes hybrid om vestlig krigføring rettet mot Russland, hvilket skaper forvirring. Russland deler sin krigføring i storskala og lavskala[iii]. Russland oppfatter seg i en form for krig med Vesten og gjennomfører derfor lavskala krigføring mot Vesten.[iv] Det er derfor all grunn til å følge Ven Bruusgaards oppfordring. Denne artikkel rammer inn russisk aktivitet som: Russisk lavskala krigføring og strategisk avskrekking anvendt i Europa.

Strategisk kultur

Russisk strategisk kultur (omtalt her og her) er felles for all strategiutarbeidelse. Den russisk versjon av avskrekking – her benevnt russisk strategisk avskrekking henter ideer fra lavskala krigføring og kan derfor være vanskelig å skille ut fra denne. Er for eksempel russisk GPS jamming på Kola avskrekking eller lavskala krigføring?

Innrammingen er vesentlig for hva man får ut av en studie, noe som er vel kjent innen etterretningsanalyse, men ikke så vanlig innen strategistudier. Imidlertid har dr Jules J.S. Gaspard og M.L.R. Smith tatt til orde for bruk av innramming innen strategi for å fange opp komplekse kulturelle   og flytende situasjoner.[v] Dette er spesielt viktig idet den politiske dynamikken i krig påvirker strategien, og vis versa, hvilket skjer simultant.[vi] Russisk strategi i kamp mot Vesten har siden artikkelen ble skrevet hardnet[vii] til og nytter flere domener – dvs en kryssdomene strategi samtidig som det føres storskala krig i Ukraina.

Hvilken krig?

Carl von Clausewitz påker at det viktigste en statsleder eller øverstkommanderende gjør, er å fastslå hvilken krig de er i ferd med å gi seg ut på.[viii] Hva var driveren[ix] bak Putins fullskala invasjon av Ukraina i 2022 for å fullføre det han startet i 2014? I en tidligere artikkel er det pekt på frykt.

Ut fra Putins 2021 artikkel “On the Historical Unity of Russians and Ukrainians”[x] er det nærliggende å også peke på identitet.[xi] Det kan synes noe søkt, men som Erik Ringmar har kommet frem til førte usikkerhet rundt Gustav Vasa og Sveriges posisjon i Europa til at identitet ble en sak av overordnet politisk betydning for kongen og hans råd. De mente at Sveriges omdømme sto på spill og valgte å intervenere i 30-års krigen.[xii] På samme måte førte daværende US president Obama sin uttalelse om Russland som en regional makt,[xiii] til at det ble avgjørende for Putin og hans innerste krets å manifestere Russland som stormakt.  Krig er det ultimate middel for å få til det. Putins tenkemåte er også omhandlet i podcasten til Sergey Radchenko.[xiv] Putins identitetstilnærming med målsetning å utslette Ukraina som nasjon fører til at den Russo-Ukrainske krigen blir eksistensiell for Ukraina. Konfliktløsning blir derved svært problematisk. 

Økosystem av strategier

Lawrence Freedman sin definisjon av strategi er kunsten å skape makt.[xv] Makt er kapasitet til å skape fordelaktige effekter.[xvi] Krigen i Ukraina føres ved hjelp av russiske og ukrainske strategier. USAs og vestlige strategier innvirker på de stridende parters mål og utførelse av strategiske planer. Hvilke våpen som tilføres Ukraina, med hvilke restriksjoner påvirker hvilke mål Ukraina kan rette disse mot for å få en ønsket strategisk effekt.[xvii]  Krig er å betrakte som en kameleon som endrer karakter over tid.[xviii] Dette får som konsekvens for strategien at den må overvåkes og oppdateres fortløpende for at en skal kunne opptre strategisk.[xix] Lavskala krigføringen i Europa er en del av en russisk nasjonal strategi rettet mot Ukraina og Vesten.

Russisk strategisk avskrekking

Russisk strategisk avskrekking generelt

Adamsky beskriver russisk strategisk avskrekking som bredere enn den vestlige. Russisk avskrekking er anvendelse av trusler, i enkelte tilfeller påfulgt av begrenset bruk av makt, for å opprettholde status quo, endre det, forme det strategiske miljøet hvor disse interaksjoner foregår, hindre eskalering, eller de-eskalere. Avskrekking nyttes før og under militær konflikt, og spenner alle faser av krig.[xx] Russisk strategisk avskrekking plasseres av Adamsky mellom klassisk krig og tradisjonelt diplomati.[xxi] Mens vestlig avskrekking skiller mellom avskrekking ved nektelse og avstraffelse, skiller russisk tenkning mellom avskrekking ved bruk av makt og uten bruk av makt. Adamsky beskriver en strategigenering som er desentralisert, selv-synkronisert og utføres på forhåndsdirektiver av statlige og ikke-statlige organer som ender i kumulativ tvang.[xxii]

Russisk kryssdomene strategi

Kryssdomene strategi er et begrep som er nært knyttet til både avskrekking og generell bruk av tvang. Kryssdomen tenkning er å samkjøre forskjellige former for makt - kjernefysisk og konvensjonell militærmakt med ikke-militære virkemidler i et integrert program og å manøvrere fra en engasjements sfære til den andre etter behov.[xxiii] Den Vestlig/US versjonen er noe mer endimensjonal ved bruk av tiltak/handlinger i ett domene for å avverge målets handlinger i et annet domene.[xxiv] Den russiske versjonen er i tråd med russisk tenkning holistisk. Når Russland manøvrerer fra et domene til et annet er tanken at alle påvirkningsmiddel samkjøres inn i sfæren hvor hovedengasjementet (kraftsamlingen) foregår.[xxv] Kryssdomene tenkning er også anvendbar på det operasjonelle nivå.[xxvi] Russisk kryssdomenestrategi kan iht Adamsky ha som hensikt å skape en frisone for manøvrering med egne våpen.[xxvii] Den kan sies å ha vært vellykket overfor USA og Ukraina i den Russo-Ukrainske krigen i over 2 år. Frisonen[xxviii] ble skapt ved russisk påvirkning av USA og Biden-administrasjonen ved kjernevåpentrusler, antatte røde linjer og Biden-administrasjonens eskalasjonsmanagement.[xxix]

Russisk kryssdomene strategi er nær forbundet med russisk indirekte og asymmetrisk strategi og tenkning.[xxx] 

Informasjonsavskrekking. Russiske strategisk avskrekking er som nevnt holistisk og informasjonsoperasjoner står her sentralt. Informasjonsavskrekking er i russisk versjon å bruke informasjonsredskapene (de tre beskrevet nedenfor) til å forme motstanderens opptreden innen 1) russisk informasjonsdomene, 2) i de ikke-informative, militære og ikke-militære sfærer og 3) forhindre motstanderens påvirkning i russisk informasjonsdomene.[xxxi]

Lavskala krigføring

Lavskala krigføring generelt. Avdøde oberst i den Hvite russiske armen Evgeny Messner er tatt til nåde igjen og har med sin bok «The face of Contemporary War» lagt det teoretiske grunnlaget for russisk subversiv krigføring.[xxxii] Denne uerklærte krigen mot Vesten er en hvor frykt, destabilisering og skjulte operasjoner søker å underminere Vesten.[xxxiii] Galeotti sin beskrivelse av utvikling av strategi  for lavskala krigføring samsvarer med strategigenering for russisk strategisk avskrekking.

Informasjonsoperasjoner. Russlands tilnærming til informasjonsoperasjoner skiller seg fra vestlige ved at feltet er tredel i 1) informasjonsrommet dvs den samfunnsmessige sfæren hvor persepsjon foregår, 2) informasjon – innholdet som former persepsjon og beslutningstagning, og 3) informasjonsinfrastruktur – den digitale og analoge hvor de to første foregår.[xxxiv] Disse tre håndteres i Russland som et hele.

Refleksiv kontroll og persepsjonshåndtering regnes som en del av informasjonsoperasjoner hvor en søker å manipulere og forme motstanderens forståelse av virkeligheten. Hensikten er at motstanderen tar den beslutning som er forventet av ham og som for ham er ufordelaktig. Metoden kan anvendes på alle nivåer og er i prinsippet klandestin. Dette i motsetning til signalisering innen russisk strategisk avskrekking som er åpen.[xxxv] Refleksiv kontroll er basert på påvirkning og villedning. 

Militær sluhet og villedning. Militær sluhet regnes som en sentral komponent av militær kunst. Det gjelder å manipulere deployering og anvendelse av militære styrker og informasjon for å få fienden til å gjøre et trekk som er skadelig for ham. Dette er ergo nært knyttet til refleksiv kontroll. Det gjelder å være oppfinnsom, indirekte og utnytte fiendens svake sider og unngå hans sterke. Asymmetrisk tilnærming er en omskrivning av militær sluhet. Institusjonalisert tar militær sluhet formen som «maskirovka» i den militære sfæren og aktive tiltak i etterretningsfæren.[xxxvi] Maskirovka har et repertoar av nektelse, villedning, desinformasjon, propaganda skjul og kamuflasje med målsetning å skjule egne intensjoner og kapabiliteter på alle nivå. Det er en av de primære metodene for å overraske fienden. [xxxvii]

Aktive tiltak og kontinuerlig stridsaktivitet. Russiske etterretnings- og sikkerhetsorgan samler ikke bare inn informasjon, men har aktivt forming av operasjonsmiljøet på strategisk nivå som en hovedfunksjon. Aktive tiltak som element er nært relatert til en kjernefunksjon i russisk praktisering av strategi – kontinuerlig påvirkning av fienden. Målsetningen her er den samme som russisk strategisk avskrekking, men klandestint som refleksiv kontroll.[xxxviii] De følgende aktiviteter og tiltak utført innen etterretningsfæren ansees å være aktive tiltak:[xxxix]

• Spionasje og informasjonsinnhenting
• Propaganda og desinformasjon
• Likvidering – attentat
• Sabotasje
• Subversjon
• Paramilitære og stedfortrederoperasjoner, private militære firma brukt i statlige oppdrag og organiserte kriminelle med statlige oppdrag.

Den pågående russiske subversjons- og sabotasjekampanje er rettet mot kritisk infrastruktur i Europa. I tillegg kommer cyber offensiv mot mål i USA.[xl] Stedfortreder operasjoner kan foregå i hele spekteret av aktive tiltak. Det viser den nå avslørte russiske spionringen av bulgarere som i tillegg til spionasje har planlagt kidnapping, desinformasjonskampanjer i Europa og overvåket ukrainske tropper i Storbritannia.[xli] Lederen for spionringen hadde også planer for å kontrollere migrasjon til Europa.[xlii] Dette er i litteraturen omtalt som en kryssdomene strategi hvor migrasjon aktivt brukes som virkemiddel for å påvirke et lands politikk.[xliii] Russland ansees aktivt å ha forsøkt å påvirke valg i Øst-Europa.[xliv] 

Mark Galeotti beskriver russisk kampanjeplanlegging som oppdragsbasert hvor den enkelte aktør bidrar ut fra egne kapabiliteter for å nå mål satt av Kreml i stedet for en overordne plan.[xlv] Dette gir en strategi hvor en aksjon er uavhengig av øvrig aksjoner og effekten akkumuleres.

Kreml gir også retningslinjer for hva som er «dagens sak», spesielt overfor statskontrollerte media. Det kan karakteriseres som en sekvensiell strategi hvor hver aksjon utføres på basis av den forgående og at flere aksjoner er orkestret/synkronisert for å gi ønsket effekt. En større operasjon vil medføre operasjonell koordinering, mens aksjoner i en akkumulert strategi håndteres direkte av det taktiske nivået.

Hovedkoordinator ansees av Mark Galeotti å være Presidentadministrasjonen (PA) med unntak av det som er Sikkerhetsrådets ansvarsområdet. Den ortodokse kirke og oligarker brukt i utførelse av en strategi håndteres antagelig av andre enn PA. De hemmelige tjenester håndteres muligens av spesialrådgivere i PA når det er aktuelt. Det som beskrives her er hovedsakelig uformelle prosesser. PA har også formelle myndighet til å gi etterretningsorganene oppdrag.[xlvi] 

Den russiske Forsvarsministeriet - generalstaben har et nasjonalt senter for styring av Forsvaret.[xlvii] Ut fra tilgjengelig litteratur er det vanskelig å se at senteret har en koordinerende rolle i lavskala krigføring overfor andre ministerier. Senteret har imidlertid den militære etterretningstjeneste – GRU og Spesialstyrkeommandoen under kommando. Den militære innsatsen innen lavskale krigføring kan sies å ha tatt tre former:

• Skjult militær assistanse
• Utsetting av vold til kommersielle aktører og styring av disse
• Sabotasje og andre typer voldelige operasjoner utenlands i fredstid.[xlviii]

Avslutning

Russland har en omforent – holistisk strategisk tenkning rund bruk av militære og ikke-militære virkemidler i lavskala krigføring. Det gjelder å opptre asymmetrisk rettet mot motstanderens svake sider. Idet både strategisk avskrekking og lavskala krigføring har sterke innslag av tvangsmidler og vold, kan det være vanskelig å se hva som er hva. Men generelt kan en si at strategiske avskrekking sin signalisering med styrker og virkemidler trenger åpne kommunikasjon for å være effektiv. Siden slik mangler ifm GPS-jamming i Finnmark, kan denne sies å være en del av lavskala krigføring.

Det må også påpekes at russisk lavskala krigføring og strategisk avskrekking ikke er en fremtidig aktivitet, men en som er stadig pågående.[xlix] Det er derfor på tide at man i norsk nasjonal tenkning avslutter den binære forestillingen at det enten er det krig, og om ikke, så er det fred.

Foto: Wikimedia commons