Rett fra skolebenken

Noen mener muligheten for å gå rett fra videregående skole til krigsskolene vil skape et svakere forsvar, og at resultatet av den nåværende ordningen vil føre til at Forsvaret får offiserer uten tilstrekkelig kunnskap og erfaring. Er det slik? Hva forventes egentlig av offiserer i fremtidens forsvar?

For tre år siden åpnet Forsvarets nye utdanningsordning for å komme rett inn på krigsskolene fra videregående skole. Jeg er førsteårs-kadett på Luftkrigsskolen, med kun videregående skole bak meg og ingen tidligere militær erfaring. Er utdanningsløpet tilstrekkelig for at jeg skal bli en kapabel offiser, eller vil jeg slite med å fylle rollen grunnet mangelen på førstegangstjeneste og befalsskole?

Etter innføringen av ny «Ordning for Militært Tilsatte» (OMT) i 2015 ble det bestemt at fremtidens forsvar skal bestå 70 prosent sersjanter og 30 prosent offiserer, en lik ordning som andre NATO-land. Med innføringen av spesialistkorpset har det blitt fokusert på hva den nye offisersrollen skal inneholde. Skal offiserer være fagpersoner som vet hvordan flymaskiner fungerer, hvordan luftvern skal kamufleres eller hvilke stillinger som er best i baseforsvar? OMT sier at dette er sersjantenes rolle. Offiserene beveger seg mer vekk fra teknikk, og mot et økt fokus på taktikk. Er det da behov for tidligere militær erfaring for å gå krigsskolen? Er det ikke bedre å begynne så tidlig som mulig med utdanningen innen lederskap og strategi, spesielt i Luftforsvaret? At generasjonene før oss har hatt suksess i det gamle utdanningssystemet kan være en grunn til skepsisen til endringer. Det gamle fungerte jo for dere! Med den nåværende ordningen utdannes ikke kadetter likt som før, men mot offiserenes nye definerte rolle. Er det kanskje ikke slik det bør være heller?

Ikke en ny ide

Med implementeringen av den nyeste utdanningsreformen har Norge fått krigsskole-utdanninger som er mer i tråd med offisersutdanningene til resten av NATO. Denne type utdanningsordning har skapt militære ledere som Norman Schartwkopf og John Warden, og ikke minst vår nye etterretningssjef Nils Andreas Stensønes, som begynte på Sjøkrigsskolen rett fra videregående under en tidligere ordning. Både Schartwkopf og Warden fant suksess ved å være best innen utvikling av strategi og ledelse, takket være et fullt utviklet spesialistkorps som vet best hvordan håndverket i operasjoner bør utføres. Ved at offiserer overlater håndverket til spesialistene kan ledere ha et større fokus på for eksempel fellesoperasjoner. Under den gamle ordningen møttes ikke offiserer på tvers av grener før på stabsskolen, ca. 15-20 år inn i tjenesten. Nå møtes kadetter på tvers av grener fra dag en for felles undervisning i det første semesteret, og lærer om fellesoperasjoner felles i femte semester.

Seleksjon er kritisk

Utdanningsreformen har gjort at Forsvaret har en større mengde kandidater å plukke fra til krigsskolene, og kan dermed velge de mest egnede i større grad enn tidligere. Flere kandidater gjør forhåpentligvis at fremtidens offiserer ikke bare har de riktige karakterene, men riktig karakter. Søkertallet reflekterer tilgangen på flere kandidater: I 2018 var det 2131 kvalifiserte søkere som søkte seg til Forsvarets Opptak og Seleksjon (FOS) for å konkurrere om Forsvarets ulike skoleplasser, i 2020 var dette tallet 2530, hvor 375 av disse søkte seg til Luftkrigsskolen. Da jeg var på FOS sommeren 2020, ble jeg selektert på nøyaktig det samme grunnlaget som de som hadde militær bakgrunn fra før. Dette uansett om de kom rett fra førstegangstjenesten, eller om de hadde vært spesialister eller befal. Med omtrent 30 skoleplasser er konkurransen om den enkelte plassen hard, og dette har resultert i en stigende trend hvor karaktersnittet nå er nærmere 5 i rene fag-karakterer for Forsvarets ulike bachelor-utdanninger (tall fra Luftforsvarsstaben og Forsvarets personell- og vernepliktssenter). En viktig del av seleksjonen på FOS er likevel ikke bare karakterer, men karakter. Nye kadetter må være er personer som har reflektert over hva den militære profesjonen innebærer i den ytterste konsekvens, fordi det er ikke et ordinært yrke de søker seg til.

Er så alt bra med den nye ordningen?

En ny befalsordning skaper behovet for en ny innrettet utdanning og at krigsskolene er åpnet for søkere rett fra videregående tenker jeg er et skritt i riktig retning.

Noe som er vanskeligere å forstå er hvordan masterutdanningen i stor grad har blitt urørt av denne reformen. Når samfunnets øvrige profesjoner beveger seg i retning av mer utdanning og at det er normalt å fullføre sin første master når man er 25-26 år er det underlig at Forsvaret både kutter i utdanningsløpet totalt sett og samtidig kun gir Masterutdanning til noen få selekterte, og det 10-15 år etter uteksaminering fra en av krigsskolene. De offiserene som ikke kommer igjennom nåløyet til masterutdanningen vil dermed sitte med en bachelor de tok som 23 åring frem til de går av med pensjon 37 år seinere. Når offiserskorpsets nye rolle skal være å være konsentrere seg om på strategi, ledelse og akademia fremstår den nye utdanningsordningen mangelfull. Flere av de som uteksamineres hvert kull tar en sivil mastergrad kort tid etterpå, noe som gjør dem mer attraktive i det sivile arbeidsmarkedet. Forsvaret bør finne en løsning for videre utdanning så det ikke blir en trend at offiserene forsvinner ut av Forsvaret så fort pliktårene er over.

I hverdagen opplever vi at det er uklarheter om hva det innebærer å være kadett. Er kadetter vernepliktige eller ansatte? Det oppleves som om vi er litt av begge deler. Vi har vernepliktig status i tre år med vernepliktig lønn, men uten alle rettighetene vernepliktige skal ha, for eksempel antall permisjonsreiser. Der vernepliktige har 6-7 hjemreiser har kadetter 3, låst til jul, påske og sommer. Forsvarets høgskole har ikke vært tydelig på mye av dette siden utdanningsreformen ble iverksatt for tre år siden. Det har ført til kontinuerlig involvering fra både BFO og NOF om kadetters rettigheter og plikter, som til dags dato ikke har blitt oppklart.

Avslutning

En ny befalsordning krever en ny utdanningsløsning og å åpne for at man kan komme inn på krigsskolene rett fra videregående skole gir Forsvaret tilgang til langt flere kandidater enn tidligere. Andre nasjoner har hatt denne løsningen i lang tid og den har vist å fungere godt. Seleksjonsprosessen er veldig viktig og må prioriteres for å få in de rette kandidatene med gode refleksjoner om yrkets betydning.

Det er imidlertid viktig å se på hele utdanningsordningen slik at Forsvaret fortsetter å utdanne offiserene gjennom hele karriereløpet og ikke avgrenser det til en masterutdanning 10-15 år etter fullført krigsskole. Da er jeg redd mange unge flinke folk forsvinner fra Forsvaret etter plikttjenesten og kun ser på krigsskolen som en gratis utdanning for en sivil karriere. Det har ikke Luftforsvarets mangel på personell råd til.

Foto: Kadetter ved Luftkrigsskolen. Mats Grimsæth / Forsvaret

Denne artikkelen sto først publisert i Luftled 2020-3.