Reservisten – kampkraft i praksis

Reservisten er en enorm ikke-realisert kampkraft i Forsvaret. Nå er det på tide å realisere denne kampkraften.

Reserven – Ryggraden i Forsvaret

Soldater som ikke har et ansettelsesforhold med Forsvaret – ikke er stadig tjenestegjørende – er reservister. Reservister er soldater som har fått militær opplæring, og ikke jobber i Forsvaret til daglig. For ordens skyld: Vi er alle soldater, uavhengig av militær grad.

Det finnes idag omtrent 170.000 reservister i vernepliktig alder her i landet. 50.000 av dem er disponert i en militær reserveavdeling i Forsvaret, hvorav 40.000 av dem er disponert i Heimevernet. Dette betyr at 120.000 reservister ikke er gitt noen konkret oppgave i beredskapsorganisasjonen Forsvaret.

Hvorfor er disse soldatene ikke gitt noen konkret oppgave?

Kampkraften av disse soldatene slutter ikke å eksistere den dagen man avslutter sitt arbeidsforhold med Forsvaret. Tvert imot. Mennesker utvikler seg. De øker sin kompetanse og erfaring. De etablerer nettverk. Fysisk form og yteevne vedlikeholdes. Krig er en fysisk krevende oppgave.

For min egen del kom en ekstra treningsmotivasjon 24.februar 2022. Krigen kom nærmere. Soldatene jeg har ansvaret for er veldig spreke folk. Da kan ikke jeg som deres nærmeste militære leder være til last den dagen det er oss det kommer an på.

Forsvarets ledelse forstår ikke, eller vet ikke(?)

Det er på sin plass å stille spørsmålet om Forsvarets ledelse kjenner til denne kampkraften, eller trenger de mer kunnskap for å forstå relevansen av denne kampkraftens rolle i det norske Forsvaret?

Rent konkret oppfatter jeg ikke HR-sjefen i Forsvaret tydelig nok om hvilken kampkraft vi reservister representerer. Fungerede HR-sjef I Forsvaret Brigader Arnt Inge Rolland skrev i leserinnlegget «Hva gjør vi når viktig kampkraft slutter?» at hver og en som er ansatt eller vernepliktig i Forsvaret bærer en del av ansvaret som samfunnsoppdraget vårt gir. Dette skrev han med henvisning til FFI-rapporten «Sluttårsaker blant militært personell i Forsvaret 2021 og 2022»

Bakgrunnen for forskningsoppdraget til FFI var å etablere ny kunnskap. Kunnskapen kan bidra til å lære om hvorfor militært ansatte i Forsvaret slutter før kontrakten deres utløper. Kanskje kan da Forsvaret sette inn målrettede tiltak som kan redusere antallet og frekvensen av oppsigelser fra sine militært ansatte?

Forskningsoppdraget omfattet innsamling av primærdata fra militære ansatte som ikke lenger jobbet i Forsvaret. Det hentet inn data fra 1906 personer, hvorav 1654 personer hadde avsluttet sitt ansettelsesforhold til Forsvaret og 252 personer var i ulønnet permisjon fra jobben i Forsvaret.

Det fremgår ikke av FFI-rapporten hvor mange av de ansatte som valgte å avslutte sitt ansetteleseforhold med Forsvaret fortsatt var tjenestedyktige eller om de fortsatt var i vernepliktig alder på det tidspunktet ansettelsesforholdet med Forsvaret opphørte.

Forsvarets oppgaver er definert gjennom Stortingets og Regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016).

Spørsmålet som reiser seg når jeg leser HR-sjefens leserinnlegg er: Har Forsvarets ledelse forstått på hvilken måte de vernepliktige reservistene er en innsatsfaktor for å løse sine oppdrag?

Verneplikt, tjenesteplikt og førstegangstjeneste

Jeg må si meg enig i HR-sjefens plassering av ansvaret. Hver og en som er sivilt ansatt eller vernepliktig i Forsvaret bærer en del av ansvaret som samfunnsoppdraget vårt gir.

Dog vil jeg stille spørsmålet: Kjenner HR-sjefen forskjellen mellom innsatsfaktorene sivilt ansatte med tjenesteplikt, soldater inne til førstegangstjeneste og vernepliktige soldater?

FFI-studien skapte ny kunnskap basert på militært ansatte som avsluttet sitt ansettelsesforhold med Forsvaret. Mange av dem er fortsatt vernepliktige, også etter de har avsluttet sitt ansettelsesforhold med Forsvaret. De er en ressurs, de er fortsatt en menneskelig innsatsfaktor som kampkraft i beredskapsorganisasjonen Forsvaret.

Forsvarets ledelse kan, dersom de vil, enkelt kombinere denne menneskelige innsatsfaktoren med innsatsfaktorene teknologi og organisasjon.

Et eksempel på innsatsfaktoren teknologi for kampkraft er artilleri. Norge faset ut M109 artillerisystem nylig. Dette donerte vi til Ukraina. I Ukraina fungerer disse M109 artillerisystemene utmerket i kamp mot fienden.

Artillerisystemet M109 ble (..meg bekjent) ikke disponert som reserve artilleribataljoner på beredskap  som del av hverken verken Hæren eller Heimevernet da det ble erstattet av artillerisystemet K9 Thunder i Forsvaret. Det kan være verd å stille seg spørsmålet om det er viljen eller evnen det står på hos oss her i Norge, når ukrainerne får M109 til å fungere og treffer de russiske styrkene med stor presisjon?

Kompetansen for å betjene M109 artillerisystemene finnes allerede blant oss, rundt omkring i landet. De kalles reservister. Et eksempel på innsatsfaktoren organisasjon for kampkraft er militære reserveavdelinger som ikke er bemannet til daglig.

I praksis: Et sted for Statsforvaltningen å regnskapsføre for eksempel M109 artillerisystemer etter de er tatt ut av daglig bruk ved øvingsavdelingene. Da kan de betjenes av reservister som allerede har kompetanse på hvordan man skyter og sloss med artillerisystemet M109. Slike militære reserveavdelinger er en særdeles kosteffektiv militærmakt. Populært kalt «Mest pang for penga»

Vedlikehold og oppgradering av materiellet i militære reserveavdelinger kan utføres av Forsvarssektorens strategiske partnere, og vil i så måte bidra til både arbeidsplasser og skatteinntekter der reserveavdelingene har sitt oppsetningssted rundt omkring i Norge. Enkelte setter denne bagatellmessige investeringen i militær beredskap opp mot fast bemannede militære avdelinger.

Det er etter min mening kunnskapsløst. Det finnes ingen fast bemannet militær avdeling som kan være en militær beredskap overalt i Norge samtidig. Denne beredskapen forutsetter militære avdelinger bemannet av reservister. Reservistene blir på et øyeblikks varsel militære avdelinger som med våpen i hånd tar opp kampen lokalt dersom krisen kommer.

Militær beredskap og læring fra Østfronten

En militær beredskap forplikter. Både for politikere i Regjering, Stortinget, Forsvarets ledelse og hver og en av oss soldater. Israel ble nylig overasket. Vi ble overasket 9.april 1940 og 26.september 2022. Vi vil bli overasket igjen. Vær du sikker.

Forsvaret må som beredskapsorganisasjon være i stand til å ta opp kampen der motstanderen velger å møte oss. Vi må møte motstanderen med det vi har, der vi må. Slik skaper vi forutsetningen for at de militære avdelingene som ikke må møte motstanderen akkurat der og da kan få lov å forberede seg og forflytte seg til den kampen de helst skal vinne.

Dernest må Forsvaret ha en utholdenhet til å erstatte de militære avdelingene som går tapt i møte med krigens friksjon. Da trengs reservister.

Begge disse faktum dokumenteres hver dag. Det er krig i Europa. I 2014 var det ukrainske forsvaret et «tomt skall». I løpet av åtte år, frem til 2022 vokste det til å bli en formidabel kampstyrke, blant annet ved bevisst å bygge opp et stort antall reservister av alle kategorier. I Ukraina har de benyttet seg av den amerikanske modellen som kalles Reserve Officers Training Corps (ROTC). I praksis betyr dette at studenter går på et sivilt universitet, følger en del militær opp¬læring, får utdannelsen betalt og forplikter seg til en eller annen form for militær tjeneste. I tillegg har også Ukraina siden 2017 hatt et eget program for å rekruttere nyutdannede med kunnskap det militære trenger. De blir lønnet, gitt en bonus og etter 18 måneder går de over til å bli reservister.

I Norge har politikerne nylig endret forsvarsloven slik at også Norge dra nytte av nyutdannede med kunnskap Forsvaret trenger. Norge har et robust grunnfjell å tufte sin forsvarsevne på: Verneplikten.

Hva venter HR-sjefen i Forsvaret på? Det er krig i Europa.

Forsvaret - en beredskapsorganisasjon

Beredskapsorganisasjonen Forsvaret kan, som alle andre offentlige etater måles og vurderes i forhold til hva den omsetter de tildelte midler til. Dette kan man måle i form av både forsvarsevne og forsvarsvilje.

Forsvarets viktigste oppgave er å sikre landets innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiet vil smuldre opp.

Løser ikke Forsvaret denne oppgaven, vil de andre oppgavene i Statsforvaltningen bli svært vanskelige eller umulige å løse. Et eksempel på utførelse av denne oppgaven var Forsvarets etablering av kontroll med energi-infrastrukturen vår etter sabotasjeaksjonen mot gassrørledningene Northstream 1 og 2 , 26.september 2022.

Forsvaret løste oppgaven både på havbunnen og i tilknytning til prosessanleggene på land.

Forsvaret løser fortsatt sin viktigste oppgave hver dag, hele året, og skaper slik forutsetningen for at jeg og du kan slippe å bekymre oss i det daglige for vår egen trygghet. Forsvarets viktigste oppgave her hjemme i Norge er derfor å sørge for at det ikke blir noen krig.

Da bomben gikk av i regjeringskvartalet i 2011, var det en uvisshet om hvorvidt dette kunne være en krigshandling. Likevel valgte flere reservister å handle som om dette var et angrep på landet til noe annet var bekreftet.

Dette illustrerer hvordan Forsvaret som beredskapsorganisasjon fungerer.

Dette illustrerer at Forsvaret er en beredskapsorganisasjon der store deler av de menneskelige innsatsfaktorene ikke er ansatt til daglig.

De er reservister.

Skape kunnskap - forskning

HR-sjefen i Forsvaret skriver at man ønsker å lære mer gjennom forskning. Dette er bra. Kunnskap, understøttet av data er en forutsetning for å lære.
Et annet land med kjønnsnøytral verneplikt – Israel – mobiliserte nylig 360.000 reservister på 48 timer.

I tillegg til de mobiliserte reservistene kunne mediene rapportene om frivillige som reiste hjem fra sine bosteder utenlands hjem til Israel for å melde seg til militær tjeneste.

Det kan jo være nyttig for HR-sjefen i Forsvaret å stille seg noen forskningsspørsmål også knyttet til dette eksempelets makt. For eksempel:
Hvor stor er den norske forsvarsevnen? Hvor mange reservister er disponert i militære reserveavdelinger med tilhørende militært materiell og ammunisjon som faktisk eksisterer? Hvor mange reservister klarer vi å mobilisere som militære avdelinger her hjemme i Norge?  Hvem skal passe barna når både mor og far er vernepliktige og kalles inn til militær tjeneste samtidig?

Hvor stor er den norske forsvarsviljen? Hvor mange av de allerede disponerte reservistene møter opp dersom alarmen går og Forsvaret kaller dem inn til tjeneste? Hvordan klarer Forsvaret å ta imot frivillige, og gi dem det de trenger for å bidra som kampkraft om kampen kommer i kveld?

Disse spørsmålene kan HR-sjefen i Forsvaret for eksempel gi godkjente norske forskningsmiljøer i oppdrag å forske på.

Da kanskje beslutningstakere i Forsvarsdepartementet, Regjeringen og Stortinget fikk et bredere beslutningsgrunnlag for sine vurderinger og prioriteringer rundt saksområdene langtidsplan og (årlig) forsvarsbudsjett.

Da kanskje HR-sjefen i Forsvaret oppdager verdien av sine 120.000 reservister i vernepliktig alder som ikke er disponert i noen militær reserveavdeling?

Da kanskje Forsvaret som sådan oppdager den militære verdien av militære reserveavdelinger.

Reservisten er en enorm ikke-realisert kampkraft i Forsvaret. Nå er det på tide å realisere denne kampkraften.

Nettopp dette vil være gull verdt den dagen det blir vanskelig. Og det kommer det til å bli før eller senere.