Harald Høiback kobler oss til overskriften ‘Offisersforakt’ ved tilsynelatende å bruke oss som kilde til at det i Forsvaret er en ambivalens til akademia (Stratagem, 3. april 2022). Det kunne han spart seg, og heller sitert seg selv (under samme overskrift). For ett år siden (4. april 2021), altså lenge før vår bok utkom, skrev han blant annet følgende i en artikkel om utdanningsreformen her på Stratagem:
«Det har alltid vært et drag av antiintellektualisme i Forsvaret, i hvert fall siden 1945. Boklig lærdom har lenge hatt noe suspekt over seg. Det dunster av lave sko og inneluft, og leder tankene i retning av delvise simulanter. Generalinspektøren for Sjøforsvaret Kjell Prytz skrev derfor i forordet til Jacob Børresens Kystmakt (1993) at: ‘Sjøoffiserer flest er mer praktisk enn teoretisk interessert fordi de har et praktisk yrke. Dersom de skriver, er det gjerne jordnært og har normalt et kortsiktig siktemål. Glødende interesse for å sette strategiske problemstillinger under debatt, hører derfor ikke til de mest fremtredende trekk ved den norske sjøoffisersstand.’ Dette gjelder atskillig flere enn sjøoffiserer, men det spesielle i dette konkrete tilfellet, var at en av de mest antiintellektuelle sjøoffiserer av dem alle, Louise Dedichen, satt som sjef for FHS da URE ble iverksatt. Den som i prinsippet skulle ha kjempet hardest for den militære kompetanseutviklingens vilkår, hadde ingen synlig interesse for temaet. Det var som å ansette en stuegris som generalsekretær i Den Norske Turistforening.»
Den oppmerksomme leser vil her se at vi i motsetning til Høiback har lagt oss på en sitatpraksis der vi tar med hele avsnittet fra artikkelen. Dette gjør vi i respekt for forfatteren, og fordi vi regner med at de som leser dette tilsvaret ikke trenger noen leseveiledning til Høibacks tekst fra oss.
Utover at hans tekst får tale for seg selv, finner vi Høibacks målrettede bruk av ‘click-bait’ (med hans egne ord) dypt uredelig. Ved å koble overskriften ‘Offisersforakt’ til våre navn, for så å trekke det tilbake ved å si at det ikke egentlig var det han mente, oppnår han effektivt å lage en kobling uten å stå til ansvar for den. Hensikten er oppnådd, teksten går sin seiersgang i sosiale medier og kommentarfeltene viser med all tydelighet at koblingen er etablert.
Vi etterlyser også Stratagems redaksjonelle prinsipper som aksepterer denne miksen av ‘click-bait’, personangrep og sitater tatt ut av sin sammenheng. Å sette krav til kvalitet er ikke sensur av meninger.
For orden skyld: vi har stor respekt for offiserer, men vi skulle ønske at offiser Høiback oppførte seg noe mer respektfullt, ansvarlig og modig i sin omtale av oss og andre. Da kan vi gjerne ha en saklig meningsutveksling om militære organisasjoners syn på forholdet mellom en praktisk rettet profesjonsutdanning og de mer akademiske fagene. Dette er en vedvarende debatt, ikke bare i Norge, men også hos våre allierte – og i mange sivile profesjonsutdanninger.
