Replikk: Militærteori som smertelindring
General og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har avlagt meg visitt i anledning min kommentar til hans Civita notat. Ja, Diesen – jeg mener fortsatt militærteori er et sted å begynne, for hva ellers? Men, selvfølgelig må tilgjengelig økonomi bringes inn i bildet. Det er imidlertid en av de siste faktorene som nyttes for å avstemme konsepter med de politiske og økonomiskerealitetene.
Diesen har utfordret meg til å konkretisere det konseptuelle. Det vil bli behandlet i egen artikkel. Forsøk på å avkreve meg noe som er i nærheten av de produkter som FFI produserer anser jeg som urimelig. Konkretiseringen blir innen de rammer som Stratagem setter for artikler.
Jeg er uenig med Diesen vedrørende naturvitenskapens plass innen krigsvitenskap og krigføring. Den har selvsagt en plass, men ikke den som Diesen tillegger den.
Diesen klarer etter min mening ikke å tilbakevise min hovedtese, nemlig at hans foretrukne konsept vil føre til en form for «Maginot-linje» som enhver tenkende fiende er i stand til å omgå.
Når jeg skriver: «Diesen hadde så stor tro på Rumsfeld sitt konsept at han en periode fjernet bombekasterne fra Hæren, men de kom tilbake.», så var det et retorisk grep for å knytte Diesen til en bestemt tenking, uten forventning om å få noen forklaring, i alle fall ikke om fjerning av bombekaster fra Nord-Afghanistan. I ettertid viser det seg at min fremstilling ikke er korrekt, Rumsfeld burde ikke vært trukket inn i argumentasjonen, og det beklager jeg. Kimen til det konseptet som fremmes i Civita notatet er i foredraget «Forsvarets konsept for nettverkssentrisk krigføring» fra 2003 (se også NMT 5/2003).
Naturvitenskap – samfunnsvitenskap og militærteori
Kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare størrelser
Kvantifiserbare størrelser som for eksempel tid og rom er selvfølgelig parametere for Finnmark scenario, men sannsynlighet er ikke beregnbart. En ren matematisk tilnærming vil ikke virke hensiktsmessig i en verden hvor størrelser som følelser, kultur, ære, feilberegninger og tilfeldigheter råder. Disse kan ikke settes inn i en algoritme og beregnes (se underavsnitt «Maler»). Det vil også være aktører som ser regnestykket, men velger å se bort fra det. Alt dette bidrar til at krigføring blir kompleks.
Kaskader av effekter
For å illustrere hvor galt det går om man anvender feil metode kan følgende eksempler brukes. Diesen skriver i en artikkel om «Matematisk-naturvitenskapelige fag i offisersutdannelsen» følgende: «I naturvitenskapene er dette prinsippet ivaretatt ved å skille mellom faktorer eller effekter av forskjellig orden – mellom første-ordens effekter, andre-ordens effekter og så videre. En andre-ordens effekt er altså en effekt med en påvirkning på helheten som er i størrelsesorden tiendeparten – eller i det minste bare en brøkdel – av en første-ordens.»
Hvis vi for sammenligning bruker den «Den arabiske våren 2011» fra samfunnsvitenskapen, så starten den ved at det tunisiske politiet tok vektene fra en gateselger. Men uten vekter, så hadde han intet levebrød, og satte fyr på seg selv og døde av det (første ordens effekt). Dette igjen førte til opptøyer og regimeskifte – «Tunisia i brann» (andre ordens effekt). Dette førte igjen til det som er kjent som «Den arabiske våren» (tredje ordens effekt). Dette er kjent som kaskadeeffekter og det er en avgrunn mellom en brøkdel av effekter og eskalerende effekter.
To univers – stabilt og ustabilt
Professor A. Echevarria II påpeker at til tross for erkjennelsen av en kompleks verden som karakteriseres som ustabil, tvetydig og usikker, er det en generell og vedvarende antagelse at universets normaltilstand i bunn og grunn er stabil - styrt av Newtons lover. Perioder med ustabilitet er derved unntaket og ikke regelen, og det er mulig å påtvinge orden i kaoset.
Vitenskapene som omhandler kaos og kompleksitet tilsier imidlertid at ustabilitet er verdens naturtilstand, ikke stabilitet. Disse to univers eksisterer side ved side, hvor det ustabile er det største universet av disse to. [i] Det er vesentlig å ha klart for seg skillene, slik at man anvender rett verktøy og metode i databehandling og informasjonssammenstilling. Det er her Diesen og andre ukritiske tilhengere av naturvitenskaplig metode feiler, i det de forutsetter at alt kan regnes på/beregnes, og forsøker å kvantifisere og beregne det som er ustabilt. Den amerikanske operasjonsanalysen som FFI tidligere har brukt er et eksempel på dette fenomen.
Newton og militærteori
Newton påvirket militærteorien i ca 200 år hvor den franske militærteoretikeren Jomeni var en av de som nyttet tankegangen. Carl von Clausewitz derimot så på krigføring som et ikke-lineært fenomen.
Det er lite som tilsier at konsekvensen av å akseptere kaos, kompleksitet og ikke-lineæritet fullt ut er implementert i militær tenkning. Kompleksiteten er ennå ikke reflektert i for eksempel Forsvarets fellesoperative doktrine.
Maler
NATO sine vurderingsmaler PMESII[ii] og DIME[iii] mangler drivere som kultur og immaterielle verdier. Malene kan også sees på som semi-lukkede for å kunne gjøre vurderingen. Selv da er de vanskelig å modellere og kalkulere med bruk av databaserte verktøy.[iv] Alle menneskelige reaksjoner kan rett og slett aldri beregnes matematisk – dette er et faktum som ikke minst demonstreres i religion, politikk og krigføring.
Vurderingssvikt overordnet nivå
På overordnet nivå kan en feilvurdering av hvilke univers en operer i føre til forventninger som ikke er realiserbare. Det kan være å forvente stabilitet der hvor ustabilitet er det normale. Det kan også føre til at man anvender metoder og verktøy på problem som ikke er forenlig med å beskrive problemstillingen eller finne en måter å løse den på. F. eks hører nettverk og analyse av disse hovedsakelig hjemme i det ustabile univers, noe som innebærer at nettverk kan både svekkes og styrkes, men at de er dødelige til slutt. Den tekniske forbindelsen derimot er styrt av naturvitenskapen.
Oppsummering
The best way to control something is to understand how it works.
- J. Doyne Farmer, Santa Fe Institute
Dette er en stor utfordring når det gjelder mennesket og dets handlinger, herunder krigføring som er tema her.
Det er også sagt:
- Du ser hva du forventer å se
- Du ser hva du har ferdigheter til å håndtere
- Alt annet er utydelig
- I det utydelige ligger det uventede hendelser som kan underminere dine beste intensjoner.[v]
Håndtering av forventinger kan derfor bli en utfordring. Men den starter ved at man tar eksistensen av to samtidig interaksjonerende univers inn over seg.
Min oppfordring til Diesen er at han setter av tid til å bruke sin kapasitet til å studere det ustabile «ikke-Newton» universet og dets kompleksitet.
Foto: En gutt kaster stein på en Israels stridsvogn
[i] Echevarria II, Antulio J. The Problem of Stability: Military Strategy in a Non-Newtonian Universe, Military Strategy Magazine, Volume 7, Issue 1, spring 2020, pages 12-16. https://www.militarystrategymagazine.com/article/the-problem-of-stability-military-strategy-in-a-non-newtonian-universe/ Hovedtema til Echevarria II er strategi, men universbeskrivelsene er gjeldende også for det som er tema her.
[ii] PMESII: Political – Military – Economical - Social – Infrastructure – Information systems
[iii] DIME: Diplomatic, Informational, Military and/or Economic
[iv] Hartley III, Dean S. 2015. Chapter 5 DIME/PMESII Models, s 135. In Fellman, Philip Vos et. Al, Ed. Conflict and complexity.
[v] Weick, Karl E. and Sutcliffe, Kathleen M. 2001. Managing the Unexpected—assuring high performance in an age of complexity. San Francisco, s 33. Se også Wohlstetter, Roberta. 1962. Pearl Harbor. Warning and Decision. Stanford University Press, Stanford, s 390