Anders Romarheims lille romjulstekst har vel satt Strategemrekord i antall replikker på kort tid. Det er vel det som innen etterretningen vil kalles en indikator. Men hva indikerer det? En fellesnevner virker å være en frustrasjon med Forsvarets tilsynelatende likegyldighet overfor kunnskap utover egen kursing. Vel, her er enda et bidrag.
Først et forbehold. Undertegnede ble doktor (War Studies) et halvt år før oppnådd militær pensjonsalder, men er fortsatt midlertidig operativ for å fylle en ledervakanse. Enn så lenge.
Før jeg kom så langt, gjorde jeg noe som er mer vanlig blant offiserer i dag, jeg studerte på si. Fra forberedende (ex. phil.) før Krigsskolen, via grunnfag og mellomfag ved Universitetet i Tromsø mens jeg tjenestegjorde på Skjold, til hovedfag i historie samme sted. Det var på oppslagstavla i gangen til historikerne i Tromsø jeg la merke til noe uvanlig. En rekrutteringsplakat fra den britiske hæren.
På typisk britisk vis var det et bilde av en oppskutt stormpanservogn, med en gjeng mørbankede soldater og en troppssjef med hendene fulle – av blod. Ingressen på plakaten var noe slikt som: “Your platoon is stopped dead. You have taken casualties and are lagging behind. Your soldiers are frightened and your sergeant looking straight at you.” Så kom det: “What help is there in a degree in medieval history?”
Svaret kom kontant og militært på neste linje: “It helps you think!”
Den gang var den plakaten mest litt artig og motiverende for å studere videre, jeg var jo allerede offiser. Samtidig understreker teksten hensikten med utdanning generelt og høyere utdanning spesielt, nemlig å utvikle selvstendig og kritisk tenkning som skal virke når du trenger det.
En ikke uvesentlig forskjell mellom synsing og kritisk tenkning er grunnlaget og begrunnelsen for ytringen. Akademia gir verktøy for tenkning og metoder for kunnskapsutvikling, mens erfaringer gir kunnskap om fagfeltets realiteter. Disse erfaringene og kunnskapene kan ved hjelp av kritisk bearbeiding bli mer enn personlige opplevelser. Det er spesielt denne delen av den kritiske analyse og profesjonelle forståelse av fagfeltet, som gjør at akademiske utdannede offiserer kan bidra med godt arbeid både innen akademia og ikke minst i Forsvaret.
Det er altså offiserens forståelse av krig og militære operasjoner, logistikk, og andre praktiske forhold, som gjør at den vitenskapelige bearbeidingen av militære forhold får en kvalitet utover teoretisk synsing. Et godt eksempel er forståelsen av hva friksjon fører med seg. Uten å forstå hva noe så grunnleggende som vær og føre gjør med en militær avdeling, kan selv en doktoravhandling om militære operasjoner bli meningsløs. Det samme gjelder hvordan stridsreaksjoner påvirker soldaters fysiske yteevne. Det er begrenset hva vi mennesker kan lese oss til av andre menneskers praktiske erfaring. For eksempel det som kadetter opplever på stridskurset. Selv om du leser om det, er det et godt stykke derfra til å kunne bruke en slik teoretisk kunnskap til kritisk analyse av militær praksis.
På den andre siden, kan ivrige offiserers ukritiske lesning av siste militærteoretiske mote (spesielt fra USA) føre til konsepter og doktriner som er så frikoplet fra virkeligheten at det gjør vondt. Da hjelper det heller ikke at selv noe så forlokkende som manøverteori er plukket fra hverandre for flere tiår siden. Militære organisasjoner har historisk sett, på den ene siden, vist en usedvanlig evne til holde fast på det de glad i, rimelig upåvirket av omstendighetene. På den andre, har de konstruert de mest vidløftige teoretiske luftslott, som ville tålt kritisk vurdering like lite som de tålte krigens virkelighet. Akademias viktigste funksjon internt i Forsvaret er å bidra til å profesjonalisere den institusjonelle evnen til utvikling, bl.a. gjennom reell erfaringsutvikling og kritisk egenrefleksjon.
Det trengs ikke nødvendigvis en mengde militære doktorer. Solid fagutdannelse og utvikling av kritisk tenkning må være tett sammenvevd i offisersutdanningen fra første dag av. Det hjelper like lite med kritisk tenkning hvis en ikke har peiling på det det tenkes om, som å ukritisk bygge store teorier basert på personlige opplevelser. Kritisk tenkning og operativ praksis er to sider av samme sak. De gjør seg dårlig kunstig adskilt i «nivådannende utdanning» på den ene siden, og i «fag og funksjonsutdanning» på den andre. Da risikerer vi å holde de to hjernehalvdelene adskilt, slik at kritisk tenkning hører hjemme på Forsvarets høgskole, mens i felt gjelder «Breit fahren, schmal denken!»
Foto: Otto Ruge (Andreas Hauge / Kampene i Norge / Nasjonalbiblioteket)
