Harald Høiback skriver i Stratagem den 19.8.2023 at FHS og Forsvarets utdanningssystem lider under Pournelles byråkratiske jernlov. Han forklarer Pournelles jernlov slik at den første kategorien er de som er dedikert til det organisasjonen er til for. I den andre kategorien finner vi de som er dedikert til organisasjonen og ikke til det organisasjonen gjør. Det er alle de som administrerer og de sitter med regneark, målkart og planer.
Jeg skal ikke gå inn vitenskapelig karriere på Forsvarets høgskole (FHS), det er ikke mitt bord. Jeg skal derimot gå inn på den evinnelige byråkratikritikken. Litt på siden av Høibacks kronikk, men likevel verdt å kommentere.
Med tanke på at Forsvaret sliter med både ukultur og dårlig omdømme, særlig knyttet til håndtering av varsler, er det trist og ergerlig at Høiback setter et så negativt fortegn til byråkratiet og byråkratene. Høiback skriver at det er alltid byråkrater og blåruss, de som ikke bryr seg så mye om det organisasjonen gjør, som preger og styrer organisasjonen. Å kun tilegne den første gruppen i Pournelles jernlov egenskapen av å genuint bry seg om det organisasjonen gjør mener jeg er sneversynt og direkte feil. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Byråkrati er et annet navn på offentlig forvaltning og er et grunnleggende element i en organisasjon. Den er basert på en legal autoritet med utgangspunkt i lover og regler. Varslingssakene i Forsvaret viser at byråkratiet er nødvendig og til organisasjonens beste.
Ja, man hører om organisasjoner som bruker mer tid på rapportering enn på selve formålet med arbeidet til organisasjonen. Ja, man hører om Kafkaiske prosesser. Samtidig hører man om nepotisme, diskriminering, mobbing, utfrysing av varslere og annen ukultur i Forsvaret. Slik ukultur kan gjerne forklares med at organisasjonen ikke forholder seg til lover og regler og til prinsippene for god forvaltning. Overholdelse av regelverk og prinsippene for god forvaltning krever tid og ressurser, men det sikrer rettssikkerhet og rettferdighet. Rettssikkerhet og rettferdighet fører til tillit og respekt, som igjen fører til et godt omdømme for organisasjonen.
Da jeg begynte i Forsvaret, hørte jeg umiddelbart om holdningen til lover og regler. De er veiledende. Jeg merket også mistilliten raskt. Jurist, som jeg er, vanskeliggjør prosesser og tar fokuset bort fra det egentlige problemet og temaet, med evinnelige henvisninger til lov og forskrift.
NRK kunne i 2022 melde at det var sendt inn varsler mot 17 toppledere i Forsvaret. Befalets fellesorganisasjon mente at toppledere slipper unna og uttrykte at det er en tendens til at varsler mot ledere ikke får noen konsekvenser. Varslene dreide seg blant annet om en offiser som skal ha hatt sex med underordnet, og en sak der en sjef ga løfter om framtidig opprykk, hvis medarbeideren støttet ham internt. Et annet eksempel er historien til oversersjant i Hæren, Kristine Solhaug, som ble forsøkt presset til å lyve for politiet av sin nærmeste overordnede, i en sak der sjefen hennes var under etterforskning for fyllekjøring. Sjefen, som var major, ble dømt, men har beholdt graden sin og en jobb på samme nivå i Forsvaret.
Vi jurister er vant til kritikken, og vi er vant til å forholde oss til ledelser, både i og utenfor Forsvaret, som kun vil ha vårt stempel, men ikke vår innblanding. Vi som nekter å gi vårt stempel helt uten videre, kan oppleve å bli utfryst. Slike bedrifter og organisasjoner skyter seg selv i foten. En ting er unødvendig byråkrati, det er det ingen som ønsker. Et velfungerende byråkrati derimot spiller organisasjonen bedre. Et velfungerende byråkrati forutsetter "Compliance", som handler om etterlevelse av lover og regler. Det kan minimere bedriftens og organisasjonens risiko for sanksjoner, økonomiske tap, samt tap av omdømme og tillit. Advokat Jan Fougner sier i podkasten «Takk og Lov» med Anine Kierulf at compliance betyr å etterleve regler, og å bygge et system for å få folk til å følge regler. Compliance skal gjøre vondt. Det er ikke nok å ha en regel og et tilsyn. Du må motivere selskapene til å etterleve.
Dersom bedriften eller organisasjonen inkluderer compliance i sin strategiske ledelse, vil den skape en kultur og en ramme for god forvaltning og lovlydighet, som igjen vil minimere håndtering av varsler av den ovennevnte typen. Unødvendig byråkratisering vil kunne unngås, fordi bedriften eller organisasjonen er i forkant av problemene og utfordringene den møter underveis, og vil ha gode løsninger på plass. En slik forutsigbarhet kan frigjøre ressurser som faktisk kan jobbe med organisasjonens og bedriftens målsetninger og visjoner.
Forsvarssjefens skal nå iverksette tiltak for hvordan varsler skal håndteres. Blant annet skal det være en sentral varslingsenhet som alle kan varsle til og bedre teknologiske løsninger. Jeg foreslår heller at ledelsen går foran med et godt eksempel på compliance og lovlydighet, og skaper en forståelse for hvorfor (god) byråkrati er nødvendig i Forsvaret.
Foto: Forsvaret
