«I over førti år har han sittet med hendene i fanget og ventet på lykken. En sen kveld reiser han seg, ser inn i speilet og setter seg ned igjen». Dette sitatet fra journalist og forfatter Frode Grytten beskriver nøyaktig hvordan jeg følte meg da de nye pensjonsvilkårene i Forsvaret gikk opp for meg. Det jeg hadde trodd på gjennom hele min yrkeskarriere ble brått og uventet endret.
Den nye pensjonsordningen i Forsvaret er ikke bare urettferdig. Regjeringens forslag om å kutte to tredjedeler av pensjonen til forsvarsansatte som jobber sivilt etter endt militærkarriere er intet mindre enn en brutal straff for de som har tjent landet sitt med ære og lojalitet. Lykkelig uvitende om hva som skulle komme.
Forestill deg mange år med dedikert tjeneste, ofte under krevende og farlige forhold. Kun for å oppdage at når du endelig kan trappe ned, blir grunnlaget for din økonomiske trygghet revet bort. Det er ikke bare demotiverende men også dypt urettferdig. Mange av mine kollegaer, meg selv inkludert, er fortvilet over å måtte vurdere å forlate en jobb de elsker og brenner for. Rett og slett fordi den økonomiske fremtiden ellers blir for usikker og utrygg.
Pensjonsordningen vil særlig ramme de mest erfarne offiserene hardt. De må kort tid før pensjonsalder omstrukturere sin pensjonisttilværelse. Uten reell tid til å påvirke grunnlaget i nevneverdig grad. De mister slik vesentlige deler av sitt økonomiske grunnlag over natten. Dette er en urett som vanskelig kan rettferdiggjøres. Det er trist at en yrkesgruppe tjent nasjonen skal måtte leve i usikkerhet og frykt for fremtiden.
Konsekvensene for Forsvaret som helhet er skremmende. Når erfarne og kompetente ansatte forlater tjenesten, mister Forsvaret ikke bare personell, men uvurderlig kompetanse. Som på sin side igjen vil svekke landets forsvarsevne. Regjeringens kortsiktige tiltak vil føre til langsiktige problemer. Til syvende og sist er det forsvarsevnen som vil tape mest.
De militære fagforeningene har helt korrekt påpekt at militært personell er den eneste gruppen i staten som på grunn av plikten til å fratre ved fylte 60 år blir fratatt muligheten til å stå lengre i arbeid for å opparbeide seg et høyere pensjonsgrunnlag. Endringene fremstår som en diskriminerende og nedverdigende praksis som ignorerer de unike utfordringene og offer militært personell står overfor. Forsvaret må bruke enorme ressurser på å regenerere kompetanse. Som konsekvens fører til økte kostnader og enda større utfordringer med rekruttering enn det vi allerede opplever.
Forsvarsektorens viktigste ressurs er menneskene, ikke milliardene. De som daglig står på for vår sikkerhet og jobber mer enn et årsverk i gjennomsnitt, står på vakt og deltar på øvelser til dels under særs krevende forhold. Deres lojalitet og dedikasjon burde verdsettes og ikke straffes. At grunnleggende ordninger som lønn og pensjon nå skal støte vekk de som beskytter oss er både uforståelig og skammelig.
Regjeringen må ta ansvar og forstå at å miste verdifulle ansatte på grunn av en urettferdig pensjonsordning i ytterste konsekvens er en trussel mot landets sikkerhet. Disse er ansatte som ikke har gått ut på dato og som fortsatt skal forsvare landet vårt i flere år fremover. Våre mest erfarne ledere. I usikre tider hvor vi trenger alle som en mer enn noensinne. Dette er potensielt en form for svik som er uakseptabelt i et samfunn som bør verdsette sine soldater.
Foto: Lars Røraas / Forsvaret
