Denne boken kan kategoriseres under populærvitenskap, en sjanger den treffer godt innenfor og indirekte promoterer gjennom sitt fokus på breddekunnskap og generalister. David Epstein er en gravejournalist som beskriver seg selv som en generalist med ønske om å distribuere spesialisert forskning til ett større publikum. Noe han virkelig får til i Range, en bok som er både relevant og lettlest. Når forfatteren flittig benytter den amerikanske hærens erfaringer og undersøkelser i flere av sine eksempler er det lett å trekke paralleller til egen organisasjon og kjenne seg igjen i poengene han tar opp.
Range tar opp mange meget interessante temaer og henviser til anerkjent forskning på en måte som gjør det lett å verifisere forfatternes kilder. Begrepet generalist som benyttet i denne boken må ikke forveksles med den, i Norge, utbredte teorien om lederen som kan «lede alt» fra konsulenten Georg Kenning. Epstein går ikke til angrep på faglig dyktighet og boken må heller sees i sammenheng med eksempelvis Espen Nakstad. Som fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet under koronaepidemien er Nakstad nesten det perfekte eksempelet for denne boken med sin brede kunnskap som både jurist og lege.
I en verden med stadig større fokus på spesialisering er bokens hovedtema viktigheten av å tilegne seg kunnskap innenfor flere disipliner slik at verktøykassen inneholder flest mulige verktøy for problemløsning i en kompleks verden. Dette eksemplifiseres gjennom kjente historier fra Tiger Woods sin oppvekst og veien til perfeksjon innenfor golf, til brannmenn som reagerer på drill fremfor å tenke i situasjoner hvor dette ender med å få dem drept, fordi tanken på å bryte en fast drill er så fjern at de ikke klarer å se alternative løsninger til den endrede situasjonen.
Boken går ikke til angrep på spesialisering, men retter heller sin kritikk mot ideen om tidlig spesialisering og et snevert fokus. Eksempelet Tiger Woods beskrives som suksessfullt ettersom golf trekkes frem som en lite kompleks arena hvor det i stor grad er mulig å gjøre seg kjent med påvirkende faktorer. Innen slike arenaer er drilling fra tidlig alder effektfullt og kan gi enorm effekt. Problemet som Epstein beskriver er når vi nytter samme teknikk for å utvikle spesialister som skal møte komplekse problemstillinger.
Spesialisering er noe mange vil oppleve utover i livet uansett, poenget til boken er at grunnmuren først bør bygges bredest mulig, med kunnskap som spenner seg over vidt forskjellige fag og metoder. På den måten forsterkes menneskets unike evne til å løse problemer ved bruk av forskjellige perspektiver. Denne tanken beskriver forfatteren gjennom eksempler fra sjakkens verden og Garri Kasparovs tap mot IBMs supercomputer i 1997, som ble starten på sjakk-konkurranser hvor maskiner og mennesker samarbeider i lag. I slike konkurranser viste det seg at lagene hvor maskinene tok seg av taktikk og menneskene tenkte strategi, var overlegne grunnet menneskehjernens evne til abstrakt- og kreativproblemløsning.
I forbindelse med Forsvarets innføring av ordning for militært tilsatte (OMT) treffer denne boken innertier. Eksempler på god utdannelse innen problemløsning samsvarer overraskende godt med mye av den utdanningen som ble gitt på Krigsskolen – hvor vi også ble fortalt at vår rolle var som generalister. Når boken beskriver erfaringer fra US Army og deres turnover-utfordringer blant unge offiserer, er også dette gjenkjennelig ettersom problemet viste seg å skyldes for tidlig spesialisering av offiserskorpset. Range får en ekstra stjerne i boken, ettersom det er motiverende å lese om hvordan en sammenlignbar organisasjon som US Army faktisk klarer å identifisere og løse slike problemer.
Viktigheten av å iverksette tiltak gjennom en bredde av kunnskap fremheves i boken som essensielt i møte med en kompleks verden. Tilgangen til kunnskap har aldri vært større enn i dag, og evnen til å se problemer gjennom forskjellige filter av kunnskap er nettopp den verdien generalisten skal bidra med. For Forsvaret og Hæren er denne boken særlig relevant opp mot OMT. Budskapet for OMT er at Forsvaret nå innfører spesialister, og dermed imøtekommer behovet for spesialisert kompetanse. Ettersom det nye spesialistkorpset i stor grad er en videreføring av gårsdagens offiserer, kan vi vel snu budskapet på hodet og si at OMT skal innføre et offiserskorps av generalister. Sett i lys av David Epsteins Range er det lite ved Hærens offiserskorps som kan kategoriseres som et generalistkorps.
