Denne artikkelen argumenterer for at Putin sine trusler om å anvende atomvåpen i Ukraina trolig er tomme.
Dagen etter at Russland invaderte Ukraina kalte Norges utenriksminister Russlands ambassadør inn på teppet. Møtet var kortfattet og kontant. I bestemte ordelag ble Norges budskap formidlet. Deretter forlot utenriksministeren rommet. Kort tid etter møtte Huitfeldt et samlet pressekorps på 7. juni-plassen. Hun omtalte Russlands angrep som meningsløst. Flere ganger gjentok utenriksministeren talepunktet. Det var meningsløst av Putin å ha løyet for verden, og det var meningsløst å ha holdt verdenssamfunnets ledere for narr.
Talepunktet lot det skinne igjennom at Putin sine handlinger var irrasjonelle. Selv om Huitfeldt nevnte at angrepet hadde truffet de verst tenkelige spådommene, hentydet Huitfeldt at invasjonen foregikk i fravær av en overordnet plan. Et angrep uten mål og mening. I tillegg kunne fokuset på Putins lemfeldige forhold til sannheten tolkes som at han er en lystløgner. Satt på spissen ble den øverstkommanderende for verdens nest mektigste atommakt beskrevet som en gal mann uten impulskontroll. Norges utenriksminister er imidlertid ikke alene om å hevde at Putin er irrasjonell. Narrativet om Putin som en utilregnelig despot har en solid forankring i Vesten. Men, er det virkelig slik at Putin er sinnssyk? Mener han at en atomapokalypse er verdt prisen å betale for å få sin vilje, og er invasjonen av Ukraina irrasjonell?
Mål og motiv
Til tross for at Putins opprinnelige plan ser ut til å ha mislyktes, så var invasjonen utvilsomt møysommelig og nøye planlagt. Putins militære spesialoperasjon hadde klare hensikter. Riktignok har forholdende som representerer den strategiske sluttilstanden endret seg i takt med krigens varierende fremgang. For å forstå målene til Putin, så må man forstå hans motiver. Putin savner Sovjetunionens storhetstid, da landet var en supermakt. Det er dette som er Putins rasjonale. I 2005 omtalte Putin Sovjetunionens fall som den verste geopolitiske katastrofen som inntraff i det 20. århundre. Med Sovjetunionens kollaps mistet Russland randstatene sine i vest. En etter en ble de tidligere Warszawapaktlandene, i Putin sine øyne, absorbert av NATO. Landene som en gang ga Sovjetunionen strategisk dybde var nå å anse som en trussel. Som med de tidligere østblokklandene, fryktet Putin at Ukraina også skulle tilsluttes NATO. I flere år forsøkte Putin å forhindre at Ukraina ble trukket mot alliansen. Til slutt så Putin ingen annen utvei enn å forsøke å tilrive seg Ukraina i sin helhet. Putins perspektiv er at makt gjør rett. For Vestlige demokratier så ansees det å angripe et annet land for egen vinnings skyld som ondskapsfullt. Dette er like vanskelig å forstå som Russlands militærstrategiske målsetting om å kue forsvarsviljen til Ukraina gjennom voldtekt. Ovennevnte ondskaper er ubegripelige og forbindes ofte med galskap. For Putin helliggjør imidlertid målene midlene. Hvor enn avskyelig man vurderer vondskapen, er handlingene rasjonelle.
Løgnaktig List
Putin er en løgnhals. Men, det er heller tvilsomt at hans usannheter er som følge av en lystløgners ustyrlige trang. Da Putin løy om hans intensjoner i Ukraina må det forstås som villedning, og ikke løgn. Maskirovka er russisk og betyr «forkledning». Det er en form for krigslist som har dype røtter i russisk doktrine. Å forsøke å oppnå sjokk og overraskelse i krig er klokt, og å skjule sine intensjoner gjennom fordekte handlinger, samt fordreide ord er rasjonelt. Men, for de av oss som betrakter verden gjennom en liberal demokratisk linse vil handlinger som bryter med folkeretten, demokratiske verdier, samt allmenn anstendighet være uforenelig med rasjonalitet. Å vurdere Putin som irrasjonell er fullt forståelig. Samtidig så vitner det om en til dels mangel på strategisk empati.
Madman Teorien
Madman teorien er en form for spillteori hvis premiss er at det å spille gal kan gi et fortrinn i forhandlinger. I diplomatisk diskurs assosieres ofte Madman teorien med President Nixon sin utenrikspolitikk. Under den kalde krigen forsøkte Nixon å gi Sovjetunionen og østblokklandene et inntrykk av at han var uberegnelig og irrasjonell slik at Sovjetunionen ville vokte seg vel for å provosere USA i frykt for uforutsigbare reaksjoner. I 1971 skal Nixon ha benyttet teorien for å nå frem i forhandlinger med Nord Vietnam. Etter sigende ba Nixon sendebudet sitt om å fortelle motparten at presidenten var troende til å anvende atomvåpen. Enkelte hevder at også Trump praktiserte sin versjon av teorien. Truslene til Trump om å trekke USA ut av NATO, hvis ikke medlemslandene tok sin del av byrdefordelingen, er et eksempel på bruk av teorien. Det kan tenkes at Putin også spiller gal. Kun tre dager etter invasjonen i Ukraina økte Putin beredskapen på Russlands kjernefysiske stridsmidler. Handlingen hadde nok til hensikt å holde NATO ute av konflikten slik at Ukraina måtte sloss alene. Dette lyktes Putin med. I alle fall på kort sikt. Antydningen om bruk av atomvåpen holdt NATOs vilje til å støtte Ukraina militært på armlengdes avstand. Putin sine trusler om bruken av atomvåpen har vært gjentakende, men tvetydige. Russland sin hovedlinje har inntil nylig vært at atomvåpen nyttes hvis Russland står ovenfor en eksistensiell trussel. Det kan nå tolkes som at Russland er villig til å anvende atomvåpen også ved brudd på landets territorielle integritet. I utvidet forstand kan Russland regne regionene som de har nylig annektert som en del av sitt territorium, og som Ukraina har til intensjon å gjenerobre. Putins valg om å være vag bidrar til å skape uklarhet hvor Russland har trukket sine røde linjer. I usikre tider hvor atommakter er involvert er det uklokt å nøre opp under usikkerhet. Selv den minste misforståelse kan føre til katastrofale konsekvenser. Muligens er det nettopp dette Putin vet, og satser på at å spille gal vil gi ham en strategisk fordel. Det er et farlig spill.
Vestens vilje
Putin erkjenner at en kjernefysisk krig ikke må utkjempes og kan ikke vinnes. Hadde Putin søkt selvutslettelse ville han allerede ha sendt sitt strategiske atomarsenal mot USA og NATO. Samtidig vet Putin at trusselen om atomvåpen skaper frykt og usikkerhet, og har potensiale til å påvirke den Vestlige befolkningens vilje til å støtte Ukraina. Det er denne viljen Putin søker å bevege.
Foto: Wikicommons/kremlin.ru
