Putin er et annet sted

For litt over 30 år siden skrev Petter Norman Waage en utmerket bok med tittelen «Russland er et annet sted». Det var sant den gangen og det er i særlig grad sant når det gjelder Putins tanker rundt hva etter hans mening en «sikkerhetsavtale» i Europa bør inneholde. For noen uker siden la Russland frem et dokument som inneholdt ni punkter. I denne artikkelen ses det litt på det russiske dokumentet. I tillegg fremsettes noen forslag til hva som kunne være et klart og tydelig utgangspunkt fra vestlig side for samtaler med Russland omkring sikkerheten i Europa.

Putins juleønsker
Dokumentet er ganske omfattende og inneholder 9 punkter som i praksis legger opp til en fullstendig endring av det strategiske bildet i Europa slik vi i dag kjenner dette. Putin vil bl.a. gjerne at NATO trekker seg ut av territoriet til alle østeuropeiske land som f.eks. De baltiske og Polen, dvs. NATO skal reverseres tilbake til slik det var frem til 1997.  Militær aktivitet skal heller ikke kunne finne sted i de nevnte områdene og i NATOs partnerland som f.eks. Ukraina, Georgia og Aserbajdsjan. I praksis betyr dette at Russland ønsker å avvikle hele NATOs partnerskapsordning.  NATO skal også forplikte seg til aldri å utvide listen av medlemsland, særlig skal Ukraina ikke bli medlem. USA og Russland skal ikke utplassere atomvåpen utenfor eget territorium hvilket ville gi Russland monopol på atomvåpen på Det europeisk kontinent utenom et fåtall gamle franske.

I praksis ville alt dette bety å innrømme Russland innflytelsessfærer etter gammeldags stormaktspolitikk. Jalta-avtalen fra februar 1945 er det historiske spøkelset som lett kan manes frem. Her ble Stalin innrømmet rett til å dominere Øst-Europa etter Nazi-Tysklands kapitulasjon.  Russland foreslår rett og slett at landet skal gis anledning til å være med å bestemme andre staters politiske innretning, særlig hvis de har felles grense. Her i Norge bør vi virkelig legge merke til hva det kunne bety hvis Russland skulle innrømmes innflytelsessfærer. For alle praktiske formål vet Putin godt at det er helt utenkelig at USA/NATO vil gå med på noe særlig av det som er lagt frem i de ni punktene.

Utkast til Vestlig forhandlingsposisjon
Det er viktig å minne om at all NATO-aktivitet selvfølgelig foregår sammen med alliansemedlemmer og partnere innenfor internasjonalt aksepterte grenser og i samsvar med internasjonal lov og rett og internasjonale avtaler.

USA/NATO bør sette som et første krav, og som en forutsetning for forhandlinger at Russland avslutter alle ulovlige okkupasjoner og at Russland må respektere inngåtte avtaler. Det betyr at Russland må trekke seg ut fra følgende ulovlig okkuperte territorier; Transnistria i Moldova, Abkhasia og Sør-Ossetia i Georgia, Krimhalvøya og deler av Donetsk og Luhansk oblast i Ukraina. Russland skal bidra aktivt til at de nevnte landene igjen får full autoritet over alle landområder innenfor offisielle internasjonale grenser. Russland skal garantere at landet i fremtiden vil respektere internasjonalt anerkjente grenser og tillegg leve opp til teksten i FN-traktaten (1945), Helsingfors-avtalen (1975), Paris-avtalen (1990), og Budapest-memorandum (1994), alle signert av Russland. I samtlige dokumenter er hovedbudskapet at alle land har rett til å være frie og uavhengige og at de står fritt til å velge sin egen kurs uten innblanding fra andre. Videre står frihet, menneskerettigheter og demokrati sentralt i tekstene.

Avtalen om mellomdistanseraketter i Europa ble undertegnet så langt tilbake som 1987. Russland har deployert Iskander missiler i Kaliningrad med rekkevidde på over 500 km, og som kan bære kjernefysiske stridshoder. Rakettene kan nå byer som Warszawa og Berlin, og bryter med avtalen fra 1987. I praksis er avtalen død pga. de russiske overtredelsene, men missilene må uansett trekkes tilbake.

Det vil nok være de som mener at en slik forhandlingsposisjon er urealistisk, men den er faktisk bare et lavmål. Dette er ikke å be Russland om å «gå på vannet», bare å holde seg innenfor internasjonale avtaler landet selv har undertegnet og som det tas som en selvfølge at demokratiske land i Europa lever opp til. Dette er ikke noe å forhandle om, dette er noe som det forutsettes at Russland bringer på plass først. Ingen grunn til å akseptere vanlige russiske forsøk på tvangsdiplomati; Russland skaper en krise, så tilbyr Kreml en løsning på et problem de selv har skapt og i tillegg venter de å bli belønnet for dette. Etter at Russland har akseptert at et minstemål for internasjonal adferd også gjelder for Kreml kan det gjerne forhandles om tillitsskapende tiltak og nedrustning, for det trengs.

Avsluttende betraktninger
Det er på tide å slutte å «dulle» med Putin, og se Russlands leder som det han er: en autoritær diktator som er den største trusselen mot fred og frihet i Europa i dag. Det er absolutt ingen grunn til å unnskylde Putin. Og det er ingen grunn til at USA/NATO og partnerland skal leke Jalta-avtale med Putin. Mentalt er nok Putin et annet sted, men det er på tide i hvert fall å holde ham ansvarlig for krigføring mot andre europeisk land, ulovlige okkupasjoner av landområder som nevnt tidligere og grove brudd på menneskerettighetene i Russland, i de ulovlig okkuperte områdene i Europa og andre steder i verden.

Foto: Reuters. Hentet fra the Telegraph.

Kronikken er første gang publisert på DN.no i samarbeid med Stratagem