Svaret er nok ja. Putin planlegger krig i den forstand at den russiske generalstaben helt sikker har utviklet mange operasjonsplaner med siktemål å legge under Russland enda mer ukrainsk territorium. Militært sett er det mulig, men vi hører lite om de vurderingene som skulle tilsi at dette tjener russiske interesser på kort og lang sikt. I denne artikkelen tas det til orde for at Putin anser nå-situasjonen som «god nok» og at han ikke ser Russlands interesser tjent med en åpen mellomstatlig krig.
Nå-situasjonen
Russland har siden 2014 okkupert Krimhalvøya og siden februar 2015 – den andre Minsk-avtalen – også kontrollert deler av Luhansk og Donetsk oblast. Frontlinjen mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de russiske-støttede separatistene er nærmere 500 km lang. Det er daglige kamphandlinger, ofte med dødelig utfall.
Putins fremste politiske målsetting er å forhindre at Ukraina blir medlem av NATO/EU. Sannsynligheten for ukrainsk medlemskap er i dag lik null, og den vil forbli slik i overskuelig fremtid. Flere sentrale NATO-/EU-land ønsker ikke Ukraina som medlem. Det er heller ingenting i president Bidens uttalelser som kan tydes i retning av støtte til medlemskap. I praksis betyr dette at Putin - gjennom krigen i Donbas - har sørget for at Ukraina ikke blir invitert inn i det gode selskap, veien vestover er stengt. Sett fra Kreml er ikke dette en optimal situasjon, men den sørger for – til en akseptabel kostnad - at i overskuelig fremtid er medlemskap ikke et tema.
Russisk militær styrkeoppbygging ved Ukrainas grenser – hvorfor?
Putin er selvsagt ikke fullt ut fornøyd med dagens situasjon, men det betyr ikke at styrkeoppbygging nødvendigvis er forberedelser til snarlig angrep. Mest sannsynlig er dette en del av vanlig «russisk tvangsdiplomati» der Kreml selv skaper en vanskelig situasjon, og deretter forlanger innrømmelser for løse denne.
Putin ser nok fremover mot et nytt møte med Biden. Det er russisk misnøye med våpensalg til Ukraina, NATO-øvelser i Svartehavet, at flere vestlige land trener ukrainske militære og at det ikke finnes noen vilje til politiske garantier mot fremtidig Ukrainsk medlemskap i NATO/EU. Russland har også innsett at Kyiv ikke har noen foreløpige planer om forhandlinger basert på Minsk-avtalen fra 2015. Putin mener dette skyldes vestlig støtte og at Kyiv ikke føler noe press derfra til å gi etter for russiske krav. Mest sannsynlig er styrkeoppbyggingen derfor forsøksvis en måte å presse frem større aksept for russiske krav.
Bruk av Russisk militærmakt
Mange kommentatorer går ofte litt lettvint forbi hvor dramatisk et militært angrep på Ukraina ville være, og helt klart også for Russland selv. Det vil i så fall være tale om en situasjon vi ikke har sett i Europa siden Andre verdenskrig. Det er egentlig vanskelig å se noen form for russisk offensiv som ville kunne tjene Kremls interesser objektivt sett, men la oss se på ett eksempel som har vært nevnt; Russland okkuperer Ukraina øst for elven Dnepr.
Militært er dette langt mer utfordrende enn man kan få inntrykk av, det er ikke bare å «kjøre en tur vestover». Gitt Russlands militære styrke ville det være mulig å ta seg frem til elven, men det ville kreve en svært omfattende militær operasjon og vesentlig mer enn 100 000 soldater på bakken. Ukrainas landområde øst for Dnepr er på størrelse med hele Storbritannia og med ca. 17-18 millioner mennesker og flere store byer. Etter en slik operasjon ville elven Dnepr danne en ca. 1100 km lang frontlinje fra nord til syd mot den vestlige delen av Ukraina som er langt større og har mange flere mennesker.
Alle skjønner at en slik offensiv vil føre til tusenvis av døde soldater på begge sider, og enda verre sivile tap. Det vil trolig også være umulig å unngå at mange medlemmer fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, EU-delegasjonen, OSSE-observatører og andre, som er spredt utover særlig de østlige deler av Ukraina, vil komme på tapslisten.
Det er noe som heter krigens «uforutsigbarhet», den tar deg ofte til steder og situasjoner du aldri trodde du skulle komme til den dagen kampene ble initiert. Vil Russland kunne avslutte krigen på en måte som minner om seier, eller vil den ende opp i en Irak-/Afghanistan-lignende hengemyr? Sporene fra Sovjetunionen i Afghanistan skremmer, og også USAs lite vellykkede krig i samme land og i Midtøsten er en påminnelse om hvor vanskelig situasjonen kan bli. NATO vil nok ikke gripe inn direkte med egne styrker, men garantert vil det bli sterk støtte til videre kamp mot Russland på alle måter. Fra nå av ville det være bred enighet om at Russland er en stor trussel mot Europa. Kanskje ville USA re-etablere et styrkenærvær i Europa som ville ligne på den kalde krigen, kanskje helt frem til vestbredden av Dnepr. En krig med store russiske tap og ingen avslutning ville faktisk kunne true regimets overlevelse.
Politisk ville Russland være ute i kulden i uoverskuelig fremtid, en ny kald krig ville komme på plass, og Russland ville igjen bli sett på som en stat det ikke er mulig å forholde seg til på noen som helst normal måte. Også økonomisk ville en krigshandling mot Ukraina slå svært negativt ut på alle måter, og Russland er et fattig land.
Avslutning
En krigshandling mot Ukraina fremstår ikke som nært forestående. Slik situasjonen er nå anser Putin mest sannsynlig at dette er «godt nok», og at en krig vil ha enorme negative konsekvenser for Russland. I denne artikkelen er noen eksempler nevnt hva en krig kunne tenkes å innebære for Russland, forhold enhver klarttenkende leder i Kreml må ta hensyn til i sine avveininger. Putin har over mange år vist seg som en forsiktig spiller i internasjonal sammenheng. Han ser nok klart at å initiere en krig mot Ukraina er et enormt sjansespill.
Foto: Satellittbilder fra Maxar Technologies viser russisk styrkeoppbygging ved grensen mot Ukraina. Foto: Maxar Technologies/AFP/NTB, hentet fra tv2.no
Kronikken er tidligere publisert på dn.no i samarbeid med Stratagem
