Øvelse for integrert luft- og missilforsvar

Den pågående krigen i Ukraina har igjen vist viktigheten av å ha evnen til å kunne integrere luft- og missilforsvarssystemer. Krigen har bevist den destruktive kraften som fly- og missilangrep har og de skadene dette påfører militære styrker, og sivil infrastruktur og sivilbefolkning.

Joint Project Optic Windmill (JPOW) ble etablert som et initiativ mellom USA, Nederland og Tyskland for å øve på forsvar mot disse truslene. Årets JPOW er øvelse nummer femten i rekken siden oppstarten i 1996 og er anerkjent som den viktigste øvelsen i Europa for integrert luft -og missilforsvar.

Øvelsen er koblet til flere av NATO sine øvelser og samler i år i tillegg til NATO sin kommandostruktur 11 nasjoner med sine respektive luftvernsystemer. Øvelsen samler luftvernavdelinger på tvers av nasjoner, men også ulike våpengrener ved at bakkebasert luftvern fra land -og luftstyrker samvirker med sjøbaserte luftvernsystemer. I tillegg har øvelsen til hensikt å bedre integrere NATO sitt stående oppdrag innenfor forsvar mot ballistiske missiler (NATO Ballistic Missile Defence – NATO BMD) og NATO sitt integrerte luft- og missilforsvar (NATO Integrated Air and Missile Defence - NATO IAMD).

Simulert trening- og øving

Øvelsen simuleres for å kunne gi et realistisk bilde av de mest krevende lufttruslene som er aktuelle. En avansert simulator gjenspeiler truslene som spilles for at avdelingene skal få øvd på å bruke sensorer taktisk, og at hele kommandokjeden skal ha grunnlag for å bidra inn med informasjon for å kunne etablere en best mulig situasjonsforståelse som grunnlag for taktiske beslutninger.

I tillegg til de datagenererte truslene inngår også flysimulatorer der piloter gjennomfører operative tokt, enten som vennlige eller som angripende kampfly. Som kommunikasjonsinfrastruktur for øvelsen benyttes NATO sitt informasjonsdelingsnettverk Combined Federated Battle Laboratories Network (CFBLNet). CFBLNet gjør det mulig å koble sammen simulatorer sikkert, og med dette bruke NASAMS som våpensystem i et simulert nettverk knyttet til andre våpensystemer.

På grunn av COVID-19 deltok norsk luftvern med NASAMS fra Ørland i 2021. De løsningene som ble etablert på grunn av pandemien er også tatt i bruk for årets øvelse. Dette betyr at på JPOW23 så deltar dobbelt så mange deltagere fra luftvernmiljøet i Luftforsvaret som tidligere. Luftvernet har tatt store steg med hensyn til evnen til å benytte CFBLNet som infrastruktur for flere øvingsaktiviteter i NATO. Moderne teknologi er i mange tilfeller tilgjengelig og muliggjør simulert trening som ellers ikke er mulig. For norsk luftvern var det likevel pandemien som var driveren til å få på plass de nødvendige grepene for at teknologien skulle bli tatt i bruk i 2021. Dette har medført at luftvernet i dag er langt framme på distribuert simulert trening og øving i Forsvaret, og nå deltar i flere simulerte øvelser med andre nasjoner og med andre våpengrener. Avanserte øvelser er en grunnleggende forutsetting for å videreutvikle luftvernet i en tid der de operative behovene er aktualisert.

Simulert trening stiller store krav om at tilgjengelig kommunikasjonsinfrastruktur er tilrettelagt og understøtter de aktuelle våpensystemene. Ofte benyttes simulering i forskningssammenheng i et isolert miljø. Å knytte operative våpensystemer sammen for å gjøre det mulig å trene samvirke på ulike nivå krever i tillegg til den nødvendige infrastrukturen også at våpensystemene kan benyttes i et simulert operasjonsmiljø gjennom de operative taktiske datalinkene som allerede understøtter våpensystemet. Muligheten er store for å utnytte simulert trening, og for luftvernmiljøet har JPOW vært en arena for øving og utvikling i over 20 år.

Integrert luft- og missilforsvar – samarbeid og samhandling nøkkel til suksess

Øvelsen involverer ulike nivåer i NATOs kommandostruktur som har ansvar og oppgaver innenfor integrert luft- og missilforsvar. De ulike nivåene gjennomfører sine prosesser og gir ut ordreprodukter basert på plan- og beslutningsprosesser med utgangspunkt i tre grunnleggende spørsmål.

1. Hva skal forsvares?
2. Hva er trusselen?
3. Hva forsvarer vi med?

Dette fører til at avdelingene igjen får oppdrag om å forsvare prioriterte objekter, og ofte settes ulike våpensystemer sammen for å bygge forsvarsplaner som kan forsvare mot ulike trusler. Dette betyr at systemene må integreres ved bruk av kommunikasjonssystemer og at menneskene må samarbeide for hvordan de i fellesskap med sine våpensystemer og avdelinger skal sørge for at luft- og missilangrep avverges best mulig. Integrasjonen stiller høye krav til at både teknologi og mennesker snakker og virker sammen, og JPOW som arena setter systemer, våpengrener og nasjoner sammen utover det som er mulig i andre øvelser. Selv om øvelsen hovedsakelig er fokusert for å gi luftvernsystemer god øving så inneholder planlegging og gjennomføring også fly i ulike roller som inngår i det integrerte luft- og missilforsvaret.

Øvelsen fokuserer videre på hvordan de detaljerte forsvarsplanene for hvert enkelt forsvarsobjekt fungerer ved at personellet som opererer våpensystemene utsettes for fiendtlige angrep. Det er et høyt fokus på måten personellet kommuniserer og opererer våpensystemene. Når systemer settes sammen er det sentralt at operatørene forstår de ulike truslene de skal forsvare mot, at de forstår hvordan de ulike sensorene benyttes for oppdage luftmål og identifisere trusler for deretter å skyte ned truslene før de kan skade forsvarsobjektene.

Planlegging og ledelse av luftvernoperasjoner

Øvelsen gjør at personellet som planlegger og leder operasjonene får praktisk trening i bruken av standardiserte metoder i NATO sine plan- og beslutningsprosesser sammen med andre nasjoner.

I NATO sin kommandostruktur ledes operasjonen som simuleres under JPOW av et av de fellesoperative hovedkvarterene i NATO (Joint Force Command – JFC) og inkluderer luft, sjø og landkomponenten gjennom henholdsvis Joint Force Air Component Commander (JFACC), Land Component Commander (LCC) og Maritime Component Commander (MCC) i tillegg til Strike Force NATO (SFN) og andre sentrale bidragsytere i NATO sitt integrerte Luft- og missilforsvar (Integrated Air and Missile Defence – IAMD). I operasjonene legges de operative planverkene til grunn og bidrar til at øvingsdeltagerene får økt forståelse og legger NATO sine operasjonskonsepter til grunn for egen planlegging og utførelse.

Operasjonsplanleggingen gjennomføres fullt ut og planene utføres og justeres fortløpende. Å bli ledet av andre kommandoer enn som normalt i nasjonal kommandostruktur i Norge er et sentralt øvingsmoment. Å bidra med ekspertise og kompetanse gjør at felles oppdragsplanlegging blir bedre. Nøyaktighet og presisjon står sentralt innenfor luftvernoperasjoner uavhengig av våpensystem og nasjon. Samtidig skal egne operasjonsplaner henge sammen med den overordnede planen for operasjonen og ikke minst skal planen for luftoperasjonene kunne gjennomføres slik at vennlige luftplattformer som fly, helikopter og ubemannede luftfartøyer skal kunne operer mest mulig fritt uten risiko for å bli skutt ned av vennlige luftvernsystemer. Operasjonsplanlegging på tvers av nasjoner og systemer gjør at egen kompetanse kommer til anvendelse i større grad enn når planlegging gjennomføres på egen hånd. Som normalt er arbeidsspråket engelsk, og felles prosedyrer gjør at prosessene kan gjennomføres effektivt.

Debrief / verktøy for erfaringshåndtering og læring

Etter operasjonene gjennomføres en taktisk og teknisk gjennomgang av hvordan oppdragene ble gjennomført, der debrief som verktøy sørger for at erfaringer deles.

Luftvernavdelingene i Luftforsvaret benytter en standardisert metode for debrief internt undervegs og i etterkant av gjennomførte operasjoner. Denne dekker det relasjonelle, det taktiske og det tekniske. En strukturert innsamling av observasjoner og identifiserte læringspunkter samles undervegs med en målsetting om å optimalisere oppdragsløsning, utvikle operatørene, samt bedre samarbeidet mellom dem. Denne måten å gjennomføre debrief tas også med til de allierte avdelingene, slik at våre erfaringer og læringspunkter bringes videre oppover i kommandokjeden. Det hele presenteres ved at alle deltakende nasjoner møtes på en taktisk og teknisk debrief der erfaringer fra dagens operasjoner deles.

Hver enkelt avdelingene som deltar på JPOW har ulike definerte øvingsmål, og det jobbes parallelt med erfaringshåndtering som operasjoner gjennomføres. Det legges stor vekt på felles erfaringsdeling, og avdelingene får innsikt i observasjoner og funn i andre avdelinger.

NASAMS på JPOW – fra en til fire nasjoner

Luftforsvaret har operert NASAMS siden midten på 1990-tallet. Som langvarig deltager på JPOW var Norge lenge den eneste NASAMS-brukeren. I dag ser vi at det er fire nasjoner som benytter våpensystemet på øvelsen. Dette betyr at på JPOW 23 så er NASAMS det mest utbredte våpensystemet og øvelsen fungerer derfor også som en arena der NASAMS-operatører fra ulike land kan møtes og diskutere systemspesifikke teknikker, taktikker og prosedyrer (TTPs). NASAMS som våpensystem er særskilt etterspurt for å håndtere lavtflygende lufttrusler generelt, og kryssermissiler spesielt. Med årets øvingsdeltagere med tilhørende våpensystemer er det i flere oppdrag naturlig å sette sammen våpensystemer med ulike evner slik at de sammen utfyller hverandre og bygger en lagdelt luftverndekning rundt forsvarsobjektene.

JPOW som arena for samtrening med allierte / NRF - VJTF

Norge og Tyskland har luftvernavdelinger på høy beredskap for NATO gjennom NATO Response Force / Very High Readiness Joint Task Force (NRF VJTF). JPOW nyttes dermed som en av flere aktiviteter til å opprettholde evnen til å samvirke og videreutvikle felles operasjonskonsepter og prosedyrer. Avdelingene fra Tyskland og Norge på NRF-beredskap har allerede gjennomført flere øvelser og deployeringer sammen. Den felles luftvernstyrken har blitt evaluert både nasjonalt i hhv i Tyskland og i Norge, samt at NATO evaluerte deployering, oppdragsplanlegging og taktisk skarpskyting. Sistnevnte ble gjennomført i oktober i 2022 der avdelingen sammen deployerte til Kreta og gjennomførte skarpskyting med PATRIOT våpensystem og NASAMS våpensystem mot ulike lufttrusler. Når avdelingene står på høy beredskap sammen er det vesentlig at hver avdeling for seg holder et høyt treningsnivåa og tilfredsstiller nasjonale såvel som NATO-krav. At personellet i tillegg kan møtes og arbeide sammen gjør at det bygges gjensidig tillit, og at kunnskapen om hverandres svake og sterke sider er kjent.

NASAMS i Ukraina – overføringsverdi til JPOW

Ukraina opererer NASAMS våpensystem i dag, og har gjennom sin forsvarskamp brukt våpensystemet med god effekt mot russiske angrep. For norske luftvernavdelinger har det derfor vært viktig å få øvd på operasjoner mod de samme truslene som Russland bruker i sine angrep mot Ukraina. De ulike scenarioene som benyttes i JPOW har grunnlag i det som deltagerne spiller inn som trusler i oppbyggingen fram mot øvelsens start, men det er også fullt mulig å justere simuleringene undervegs i øvelsen etter behov.
NASAMS er spesielt effektivt mot kryssermissiler som utnytter terrenget til å skjule seg og som har en lav flyhøyde mot målet fordi våpensystemet har stor fleksibilitet med hensyn til å gruppere ut radarer og optiske sensorer i tillegg til utskytningsramper.

Fleksibiliteten ligger hovedsakelig i de kommunikasjonsløsningene som benyttes for å understøtte sensorenes og utskytningsrampenes utplassering i terrenget. Denne fleksibiliteten ved at avdelingene har en evne til mobilitet er blitt en normaltilstand for norske luftvernavdelinger etter tre tiår med NASAMS-operasjoner, men er faktisk fremdeles ganske unikt i NATO. Mobiliteten bidrar til økt evne til overlevelse for luftvernavdelingene, men også en forutsetning for å dynamisk tilpasse seg en fiende som endrer sin taktiske bruk av luftstridsmidler.

Å angripe med mange kryssermissiler og ballistiske missiler samtidig er blitt en kjent russisk taktikk, og er en tradisjonell metode som benyttes for at luftvernsystemene som forsvarer skal gå i metning. På dette området er det derfor også vesentlig at våpensystemet har evne til å oppdage og identifisere mange luftmål samtidig, og videre engasjere et høyt antall fiendtlige luftmål innenfor svært kort tid. Enkelt sagt er skuddtakt også viktig for et luftvernsystem når motstanderen angriper med mange våpen samtidig.

All foto: Bundeswehr