Operative driftsenheter til besvær

Forsvaret er i dag organisert for fred og daglig drift på bekostning av stridsledelse. Hvor står det skrevet tenker du? Jo, i betegnelsen til de operative forsvarsgrenene våre. Driftsenheter, ikke stridsenheter.

Jeg mener vi ikke klarer å se skogen for bare trær, og trærne i Forsvaret er av arten driftsenheter. I forsvaret bør vi endre retning og fjerne driftsenheters operative rolle da de er den nest største hindringen for fellesoperasjoner etter fienden. Disse administrative og geografisk spredde enhetene gjør i dag at kommando og kontroll i et kompleks stridscenario i beste fall blir ad hoc.

Forsvaret består i dag av 13 stk1, og inndelingen innenfor fag vil ved første øyekast virke svært naturlig og intuitiv. Det operative ansvaret for de ulike domenene er fordelt, herunder har Hæren litt av landjorden, Sjøforsvaret har saltvannet og Luftforsvaret har alt du ser om du bøyer nakken litt bakover. Gjennom hundrevis av år har de to førstnevnte driftsenhetene hatt en fornuftig inndeling, da den gjensidige påvirkningskraften lenge var begrenset til hvor langt en jernkule kunne skyves ved hjelp av en kruttladning. Gjennom de siste 100 årene derimot har antall domener økt med 3 (Luftmakt, Cyber og Space), og antall driftsenheter i Forsvaret mer enn seksdoblet seg. Man har valgt å rendyrke organiseringen på fag og domener, til tross for at de fleste driftsenheter har evne og roller til å påvirke i flere domener. På denne måten har vi bygget vår tids Maginot-linje, hvor alle 13 driftsenheter har gravd seg dypt ned i egne fortifikasjonsverk uten en helhetlig oversikt eller evnen til å ta beslutninger som påvirker fortet på neste haug. På det tidspunktet vi skal sloss sammen mot en felles fiende kan vi verken se eller høre hverandre spesielt godt under drønn og røyk fra egne kanoner.

Løsningen til nå har selvfølgelig vært å gjennomføre Joint Operations, fellesoperasjoner eller Multi Domain Warfare. Kjært barn, mange navn. Jeg vil bruke begrepet fellesoperasjoner, som jeg presiserer vil dekke alle domener og kapasiteter som kan brukes i strid. Selv internt i NATO er man ikke helt enig om begrepsbruken (Diaz de Leon, 2021). Dette på bakgrunn av de konseptuelle likhetene, hvor vi prinsipielt ønsker å påvirke fienden med koordinert effekt fra flere ulike plattformer gjennom alle tilgjengelige domener (Birkheim, 2020). I den norske modellen ledes fellesoperasjonene gjennom ett (1) hovedkvarter hvor driftsenhetene stiller med egne bidrag til på bakgrunn av egen situasjonsforståelse og tolkning av hva som skal oppnås.

Denne løsningen på moderne krigføring er svært bakvendt når man tar fugleperspektivet. Selve premisset for fellesoperasjoner faller på sin egen urimelighet når organisasjonen vi leder har innrettet seg til å være alt annet enn felles. Utenom at alle driftsenheter har egne kommandolinjer, har de også egne kampstrukturer basert på driftsenhets doktrine, unike stammespråk, forskjellige uniformer, ulike sambandssystemer, eksklusive materiellanskaffelser og ukjente prosedyrer som hindrer oss i å virke som et(!) Forsvar. Ved å fjerne driftsenhetens operative rolle, vil man kunne i større grad definere hva Forsvarets fellesoperative stridsidé er.

Dagens operative driftsenheter legger til rette for avstand og mangel på forståelse. I moderne krigføring er det nettopp forståelse, kunnskap og integrasjon av kampsystemer og mennesker som er nøkkelen til suksess når avdelinger går kontakt front i 5 ulike domener samtidig. Vi har latt drift, tradisjon og kultur stå sterkest når valg av stridsidé i moderne krigføring har blitt bestemt.

Vi må evne å ikke bare tenke og snakke om fellesoperasjoner, men også innrette Forsvaret etter det. Det brukes for lite tid på fellesoperasjoner, og når vi gjennomfører det bruker vi for mye tid på å lykkes. Suksesskriteriene når det virker er like ofte god samhandling på FOH, som tilfeldig taktisk samvirke, og det er nettopp det tilfeldige samvirke på taktisk nivå som må dyrkes i et moderne forsvar slik at det ikke blir så tilfeldig lenger. Kontrollspennet til FOH i krise og krig vil bli meget utfordrende om de skal koordinere alt fra Driftsenhetene i angrep over Finnmarksvidden til lokalt samvirke mellom et kystvaktfartøy, P3 Orion og et geværtropp fra HV. Her må ledere på lavere nivå få tildelt samme myndighet over det spennet av kapasiteter som forbeholdes Sjef FOH i dag.

For å innrette Forsvaret etter moderne krigføring hvor alle domener henger sammen, må vi konseptuelt endre måten vi tenker, utdanner, trener og organiserer oss. Operative driftsenheter som stridsidé må bort og en mer helhetlig tilnærming av utdanning og ledelse på tvers av domener på alle nivå må innføres. Evnen til å koordinere landmakt, sjømakt, luftmakt, cyber og space for å oppnå felles effekt i målet må strømlinjeformes på taktisk og operasjonelt nivå. Avdelinger i strid må kunne forstå og benytte seg av det spennet med sensorer og effektorer som er i kampområdet i alle domener, uten å måtte gå «linjen» opp via eget driftsenhets kommandokjede.

Den nye innrettingen må starte på krigsskolene, og i fagmiljøene som er knyttet til disse. Først og fremst må offisers- utdanningen vris enda mer til å tenke og handle i alle domener. En løsning kan være hvor kadettene og offiserene ikke er knyttet opp mot ett spesifikt domene eller plattform slik som i dag, men gis en bredere militærfaglig utdanning som dekker alle domener. For å gi restaurant-versjonen av konseptet overført til det norske forsvarets utdanningsinstitusjoner bør en fremtidig krigsskoleordning fokusere på konseptene ild og manøver, forme og støtte, beskytte og nekte. Fagfeltene dekkes i dag på mange av krigsskolene, men de er ofte knyttet opp mot ett domene eller driftsenhet, eller ett spesifikt våpensystem. Ved å primært fokusere på fellesoperasjoner vil Forsvarets offiserer i større grad forberede organisasjonen sin til å gå kontakt front i alle domener samtidig, og forstå viktigheten av koordinert innsats. Spesialistene vil rendyrke sin kunnskap om våpensystem og fag, og vi vil dermed oppnå et mye tydeligere skille mellom de to personellkategoriene enn i dag.

Når det gjelder organisasjon så påpeker forfatteren av artikkelen om Multi Domain Operations below Division (Maguire, 2021) behovet for desentralisert kontroll over effektorer og sensorer i alle domener på lavere nivå. Forfatteren påpeker også den tradisjonelle tankegangen som låser spesielt det britiske forsvaret til dagens organisering. Det er her mitt tidligere poeng om å fjerne driftsenhetenes operative rolle kommer inn. For å oppnå et Forsvar som kan innrette seg etter moderne krigføring må den erstattes av et kommandoledd som kan tenke og operere enhetlig. Dette kommandoleddet kan f.eks. være regionale eller oppdragsbaserte krigshovedkvarter(KHK) som er underlagt FOH. Disse krigs-hovedkvarterene vil speile den fellesoperative strukturen på FOH og lede alle operasjoner i sitt definerte område med de styrker som er underlagt. Ledelse og struktur for å få tilført kapasiteter i alle domener må finnes i krigs-hovedkvarterene til enhver tid, og både mengde og miks kan justeres etter oppdrag/ansvarsområde.

Krigshovedkvarteret vil på denne måten rå over mangfoldig flere kapabiliteter og kapasiteter på et mye lavere nivå. Dette vil gjøre at operasjoner på taktisk nivå gjennomføres mer i retning av hvilken effekt som skal oppnås, og ikke bundet til ett domene.

F.eks. vil det innenfor beskyttelse og nektelsesoperasjoner være et felles kommandoforhold over kapasiteter som luftvern, force protection, kystvakt og defensive cyberavdelinger.

Denne fellesoperative innrettingen vil skape et miljø og en organisasjon som evner å benytte seg av det fulle spekteret innenfor moderne krigføring. Det vil kunne gjøres innkjøp og nyanskaffelser som har den fellesoperative tankegangen i bakhodet, og ikke lenger vil driftsenhetene kunne anskaffe de kapasitetene de vil ha for konseptuelle vakuum. Innrettingen vil kunne identifisere kapasiteter og avdelinger som unødvendig dupliserer hverandre, samt operative hull som må fylles i krise og krig. På denne måten vil vi kunne utvikle oss basert på faktiske fellesoperative behov, planer og konsept.

Det er først når fellesoperasjoner blir en del av hverdagen på et lavere nivå enn FOH at Forsvaret er klar for moderne krigføring.

Og i det arbeidet nytter det ikke bare å trakke på tær, noen ganger vil det måtte hoppes på de og.

Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret