Med Operasjon Doomsday og frigjøringen av Rogaland 1945 har bokserien Glimt fra Okkupasjonen fra Militærhistorisk Forening Rogaland bokstavelig talt kommet til siste bind. I forordet setter tidligere forsvars- sjef general Sverre Diesen boken inn i konteksten av utviklingen av vår forståelse av historien om Krigen (med stor K) og trekker noen linjer til vår tid. I foreningens eget forord påpeker de at frigjøringen av Norge kommer helt i skyggen av angrepet på landet, og alt som ellers skjedde de fem krigsårene.
Denne boken binder sammen det store bildet med frigjøringshistorien fra Rogaland, spesielt Stavanger by og der krigen startet i Rogaland, Sola flyplass. Den omfattende tyske militære infrastrukturen i området, Festung Stavanger, gjorde at tyskerne også hadde en rimelig stor kampkraft, ikke minst et solid kystforsvar, som ville gjort et angrep over sjøen svært krevende og kostbart. Boken innleder med det store spørsmålet om hvordan ville krigen ende? Tyskland ville tape, men hva ville de gjøre i Norge? Etter at første kapittelet har satt leseren inn i situasjonen våren 1945, med en oversikt over styrkeforhold og allierte planer og alternativer, handler det neste om selve frigjøringen. Hvordan tyskerne overga seg i Norge og hvordan det foregikk lokalt. Boken får godt fram usikkerheten og spenningen fram til de første allierte transportflyene landet på Sola utpå dagen 9. mai. Det er spesielt stormaktsdimensjonen som gjør boka til mer enn lokal frigjøringshistorie. Det kommer godt fram i beskrivelsen av den innledende usikkerheten om hvordan tyskerne lokalt ville reagere, og om det videre forløpet de første uoversiktlige dagene etter den tyske kapitulasjonen. Det grundige arbeidet som er gjort av både de tyske og allierte planer og forberedelser føyer seg inn i linjene fra de andre bøkene i serien. Frigjøringen av Rogaland var i høyeste grad bestemt av hvordan de allierte seierherrene og de tyske beseirede håndterte situasjonen.
Kapittel 3 Avvæpning og nedrustning, er et godt eksempel på spenningen mellom det storpolitiske og det lokale. Det har også tema som flere av oss har møtt i utenlandsoppdrag for FN eller NATO, der lokal milits og tidligere «sikkerhetsstyrker» skulle avvæpnes. Samtidig understreker det at Norge er et lite land mel- lom stormaktene, og en by og en flyplass bidrar til at lokalmiljøet havner i skjæringen mellom stormaktene. Et annet overordnet tema som behandles er de russiske krigsfangene og såkalte østarbeidere, sivile som for det meste var tvangsarbeidere. Totalt var det soldater og krigsfanger fra 22 land bare i Stavangerregionen, av disse var det soldater fra flere europeiske land som hadde vært i tysk tjeneste. Delen om overtakelsen og ødeleggelsen av tysk krigsmateriell er interessant lesning både for militære og historikere, der redaksjonen har satt seg fore å «ta oppgjør med en del seiglivede myter.»
Operasjon Doomsday har som de andre bøkene i serien et meget godt billedmateriale og referan- ser. Boken har flere medforfatter i tillegg til redaksjonen, men har en god helhet i form og formidling. Den avslutter serien Glimt fra Okkupasjonen kronologisk, men det har allerede kommet flere bøker om krigen fra dette miljøet, og det er en interessant etterkrigs- og NATO-historie knyttet til Stavangerområdet, så det er nok å ta av. Boken anbefales og Militærhistorisk Forening Rogaland har igjen klart å skrive lokalhistorie i tett interaksjon med verdenshistorie.
