Nytenkning om utdanningsteknologi og pedagogikk i militær utdanning

Nytenkning om utdanningsteknologi og pedagogikk i militær utdanning

. 5 minutter å lese

Silje Alette Johansen Engdal

Vitenskapelig assistent på XR-prosjektene på FHS/Stabsskolen

Ifølge forsvarssektorens langtidsplan er det behov for å utdanne flere militære profesjonsutøvere, men samtidig er det knapphet på lærekrefter og mangel på klasserom og kaserner. De kommende årene skal Forsvarets høgskole (FHS) øke utdanningsvolumet betraktelig. Dette skal gjøres uten å kompromittere utdanningskvaliteten. Først og fremst krever dette løftet personell, kompetanse, ressurser og tid. Samtidig krever det nytenkning om pedagogikk og teknologi. Digitale utdanningsverktøy basert på utvidet virkelighet kan heve både kvaliteten og omfanget av utdanningstilbudet i Forsvaret.

Hva er utvidet virkelighet? 

Utvidet virkelighet/Extended reality (XR) er en samlebetegnelse for virtual, augumented og mixed reality (VR/AR/MR). De fleste definisjoner av XR vektlegger datateknologi som simulerer eller etterligner virkeligheten. Selv om mange tenker på XR som underholdning og spill, er det også et svært nyttig utdanningsverktøy. Med XR-teknologi kan vi tre inn i en virtuell virkelighet, hvor vi føler oss til stede og stenger den virkelige verden ute. Ved å manipulere objekter, utforske omgivelsene og utføre handlinger som i en ekte verden, har vi muligheten til å samhandle med den virtuelle virkeligheten. I utdanning kan XR benyttes som en metode for å berike læring gjennom høy tilstedeværelse og samhandling, som pekes på som de viktigste faktorene for læring i XR.

Så langt har XR-teknologi ofte vært basert på forhåndsprogrammerte, statiske scenarioer, som ikke kan tilpasses individuelle læringsbehov. Ved å kombinere XR med kunstig intelligens (KI), kan KI bidra til å gjøre XR-opplevelsene smartere og mer interaktive. Sammenlignet med virtuelle assistenter eller avatarer som er basert på forhåndsdefinerte regler og maler, har KI-teknologier som store språkmodeller/Large language models (LLM) evnen til å skape mer naturlige og engasjerende dialoger som ligner menneskelige interaksjoner. KI-teknologier kan også analysere brukeradferd og preferanser i sanntid, og dermed kan XR-systemet tilpasse opplevelsen til hver enkelt bruker. Eksempelvis kan KI justere vanskelighetsnivået i et XR-miljø, basert på brukerens ferdigheter og tidligere prestasjoner, som gir mulighet for adaptiv læring.

Utvidet virkelighet i høyere militær utdanning

I langtidsplanen til Forsvarssektoren prioriterer regjeringen en gjennomgående satsning på simulatorer, som et relevant supplement til annen trenings- og øvingsaktivitet. Forsvaret har lang tradisjon med bruk av simulatorer i opplæring, også basert på XR-teknologi, men det er hovedsakelig forbeholdt praksisrettet trening og øving. Som et eksempel utvikler FHS for tiden et XR-program som inneholder en 3-dimensjonal, virtuell digital tvilling av stridsvognen Leopard 2A4, for å støtte Ukraina i opplæringen av stridsvognpersonell. Det muliggjør øving i stridsvognen, selv om det ikke er en fysisk vogn tilgjengelig. I akademisk og militær profesjonsutdanning, hvor studenter og kadetter skal lære å tenke analytisk og kritisk om bruk av militære virkemidler, er det derimot mindre bruk av teknologistøttet undervisning som muliggjør simulering. XR-teknologiens viktigste utdanningsbidrag på bachelor- og masternivå er muligheten til å simulere virkelige situasjoner der læring på stedet er umulig på grunn av risiko, kostnader eller etiske hensyn.

Teknologien kan benyttes for å simulere komplekse scenarioer og interaktive læringsmiljøer. I det nyeste XR-programmet som er utviklet ved FHS/Stabsskolen, kan studentene kommunisere med en kunstig intelligens-basert avatar (en såkalt AI-companion) om hybrid krigføring. I tillegg benytter programmet et 3-dimensjonalt-kart, som er bygget på et fiktivt scenario. Tematikken hybrid krigføring er i seg selv kompleks og sammensatt. Gjennom å dykke ned i det fiktive scenarioet vil studentene kunne tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse for å skille relevant informasjon fra støy i et sammensatt trusselbilde, der trusselen nødvendigvis ikke spiller ut i det militære domenet. Selv om programmet er utviklet for å lære studenter om fullspektrum krigføring, bidrar det også til å øke studentenes generelle kritiske og analytiske evner, tankesett, dømmekraft og refleksjon om moderne krig og konflikt.

XR-teknologi er spesielt godt egnet for å lære studenter i høyere militær utdanning om komplekse og sammensatte fenomen som kan være utfordrende å forklare i en tradisjonell klasseromsundervisning. Vi har funnet at XR er spesielt godt egnet til å lære om såkalt «trøblete kunnskap». Dersom læringsutbyttene motsier den kunnskapen eller verdensforståelsen studentene allerede har, er det utfordrende å formidle en ny, oppdatert og forskningsbasert forståelse på en effektiv måte. Vi har benyttet XR for å undervise master- og bachelorstudenter ved FHS om militærmaktens rolle i å beskytte sivile fra vold i krig. For å forstå fenomenet beskyttelse av sivile i væpnede konflikter fullt ut, er det viktig å forstå perspektivet til både de sivile, de som utøver vold og de militære som skal beskytte sivile fra volden. Ett av virkemidlene som kan benyttes i XR for å ta inn over seg vanskelig og ny kunnskap er embodiment. Studentene kan være i den digitale kroppen til hvem som helst, og dermed få oppleve et scenario fra perspektivet til de sivile i en væpna konflikt. Teknologien har kommet til et punkt hvor det er mulig å skape emosjonell tilknytning til det som skjer i den virtuelle virkeligheten, noe som er utfordrende å realisere i et klasserom.

Foto: privat

XR-baserte utdanningsprogrammer har stort potensial i å fremme analytisk og kritisk tenkning om bruk av militære virkemidler i akademisk og militær profesjonsutdanning. Ved å kombinere teknologien med andre undervisningsmetoder, kan XR bidra til å møte både kvalitets- og kvantitetsutfordringene FHS står overfor i det kommende utdanningsløftet. Utdanningsprogrammer i XR er spesielt egnet for å lære om temaer som er utfordrende å undervise i en tradisjonell klasseromsundervisning. XR-programmer legger også til rette for individuell læring, ved at studenter og kadetter selv styrer undervisningstempoet. Dermed kan flere studenter gjennomføre det samme undervisningsprogrammet samtidig, men likevel gjennomføre i sitt eget tempo. Det har resultert i svært gode diskusjoner blant studentene. Teknologien er ny for mange studenter og kadetter. Likevel fremmer den allerede kjente læringsmetoder i militær utdanning, som for eksempel red-teaming eller problembasert læring.

Etabler XR-lab ved Forsvarets høgskole

For å svare på Forsvarets behov for økt kvalitet og kvantitet i utdanningen har vi nylig anbefalt å etablere en XR-lab på FHS, til gode for alle skoler. Slike XR-laber eksisterer allerede ved andre universiteter og høgskoler, som eksempelvis ved NTNU. Det er tidkrevende å utvikle gode XR-programmer, og det kreves kompetanse for å utvikle, forske på og innføre de. Samtidig kreves det infrastruktur for å benytte XR-program i undervisning. For at FHS skal få maksimal effekt av slike utdanningsverktøy er det nødvendig å satse på det i dag, slik at de kommende kullene får tilbud om modne, veldokumenterte og effektive program. Det dreier seg ikke bare om å bruke teknologien, men også om å utvikle forståelse og kompetanse i hvordan den kan anvendes. Både XR- og KI-teknologier utvikler seg raskt, og kunstig intelligens vil være annerledes i morgen enn det er i dag. Fremtidens militære ledere vil måtte forholde seg til ny teknologi i planlegging og gjennomføring av operasjoner. Utdanningsverktøy basert på XR og KI vil bistå med grunnleggende teknologiforståelse og forbedret læring av militærmaktens rolle i komplekse situasjoner.

Mer informasjon om XR-prosjektene ved FHS finnes her:

- Utdanning for ukrainsk stridsvognpersonell: https://www.youtube.com/watch?v=r9-Y5ZdRSI0&t=4s.

- Fullspektrumkrig: https://www.youtube.com/watch?v=9JsAoN4POzU&t=1s.

- Menneskelig sikkerhet i væpnet konflikt: video https://www.youtube.com/watch?v=DKulNaGoEBc og forskningsartikkel https://link.springer.com/article/10.1007/s00371-024-03339-w.

Foto: Privat