Regjeringen kjøper nye stridsvogner til Forsvaret. Til tross for anbefalingen fra forsvarssjefen om å utsette beslutningen til fagmilitære råd er ferdigstilt, varslet Forsvarsdepartementet at stridsvognene vil bli anskaffet som planlagt. Subjektivt er jeg hverken for eller imot investeringen, men dersom stridsvogner skal gi økt operativ evne krever det forenklet tre ting;
For det første må Forsvaret styrkeprodusere personell med ferdigheter og kunnskap til å effektivt kunne utnytte en høyteknologisk verktøykasse – som en stridsvogn i dag må kunne representere – i et fellesoperativt miljø.
For det andre må Forsvaret ha militære logistikk- og støttetjenester for å forflytte stridsvognene over lengre avstander, samt understøtte stridsvognene over tid i fred, krise og krig. Definert forsyningsberedskap (ammunisjon, reservedeler, drivstoff m.m.) må være tilgjengelig på lager i Norge og er avgjørende for reaksjonsevne og utholdenhet - slik Norge har erfart nå i Ukraina og gjennom pandemien.
For det tredje og til slutt, må Forsvaret ha budsjetter som lar det være mulig å forvalte strukturen og virksomheten på en troverdig måte over tid. Hvis ikke, skaper stridsvognene ytterligere friksjon for helheten.
Mitt budskap er trolig en åpen dør og det er ikke første gang undertegnede har uttalt seg om kognitive fallgruver i investeringsprosesser og langtidsplanlegging (Troverdig balanse; Et felles ansvar, 2022). Dette fordi det er klare indikasjoner på ubalanse i Forsvaret mellom oppgaver, struktur og økonomi som bekreftes i forsvarsanalysen 2023, og derfor stiller jeg meg spørrende til hvorfor forsvarsdepartementet overser fagmilitære råd fra vår øverste- og forsvarspolitiske rådgiver. Utfordringene står i kø og det er ikke lenge siden både kontreadmiral Rune Andersen sjef Sjøforsvaret og generalmajor Rolf Folland sjef Luftforsvaret kommuniserte vesentlige utfordringer ved fregattenes og jagerflyenes operative evne knyttet til oppgaver, struktur og økonomi. Dersom forsvarssektoren ikke trekker lærdommer ut av situasjonen vil generalmajor sjef Hæren Lars Lervik sannsynligvis rapportere om tilsvarende utfordringer etter overføring fra prosjekt til drift.
Lærende organisasjon
Det som gir håp er uttalelsen til Brigader Thomas Beck sjef Forsvarsmateriell landkapasiteter i Forsvarets forum 08.februar 2023; «FMA: Alle de nye stridsvognene skal være levert innen 2029”.
«Innføringen av vognene i Hæren skal sys sammen, slik at kompetanseutvikling, logistikk og reservedeler er på plass i en helhetlig plan»
Brigader Thomas Beck kommuniserer ikke bare behovet for å kjøpe «ting», men inkluderer flere av ressursene som må være på plass før operativ evne styrkes. Konsekvensene av å ikke fokusere på dette vil være at stridsvognene sannsynligvis er i verdensklasse noen få dager før alt stopper opp i krise og krig. Kanskje til og med i fredstid. Verdikjeden, fra anskaffelse til avhending, er ofte lengre og mer kompleks enn det vi hadde sett for oss. Det er derfor hele verdikjeden bestående av industrien (produksjonsevne), Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, FFI og Forsvaret bør tilføres ressurser til å understøtte den spisse enden på en troverdig måte i fred, krise og krig. Hvis regjeringen og forsvarsdepartementet ikke er villig til å følge opp med troverdige ressurser, er det derfor klokt en fot i bakken, og videre kommunisere konsekvensene av å gjøre det på bekostning av helheten. Tiden vil vise om alle har lært og hva sluttresultatet blir. Kortsiktige gevinster, enten de er politiske eller interne i Forsvarssektoren, vil kun skape indre fiender på mildere og lengre sikt
Referanser
Troverdig balanse: Et felles ansvar! (stratagem.no)
Sjef for Luftforsvaret: – Vi når ikke målet om full operativ kapasitet (forsvaretsforum.no)
Riksrevisjonens oppfølgingsrapport om fregattenes operative evne - regjeringen.no
FMA: Alle de nye stridsvognene skal være levert innen 2029 (forsvaretsforum.no)
