Det er for lengst bestemt at vi skal ha nye fregatter. Nå skal det bare velges hvilken type og egenskaper, som da også vil fortelle hvilket land som skal bygge disse for oss. Da burde vi alle bare slå oss til ro med det, og overlate valget til ekspertene.
Er det så enkelt? Burde vi være åpne for å revurdere beslutningen om å anskaffe fregatter inntil kontrakt er inngått? Kanskje vi også burde kunne kansellere kjøpet lenge etter at kontrakt er signert hvis vi av en eller annen grunn skulle forstå at dette likevel ble feil?
Hvorfor skulle anskaffelse av nye fregatter kunne vise seg å være feil beslutning?
Fordi de definerte oppgaver for fregattene kan vise seg ikke å kunne opprettholdes, og fordi utviklingen av de forskjellige våpentyper foregår kontinuerlig og kan gjøre det urealistisk for fregattene å kunne operere i en væpnet konflikt mer enn urimelig kort tid og derved ikke får utføre sine forventede oppgaver.
Fregattenes fredstidsoppgaver er primært sjømilitær tilstedeværelse i de nordlige havområder for håndheving og ivaretakelse av norske interesser på havet, og beskyttelse av oljerigger og alle typer kabler på havbunnen. Spørsmål: Kan ikke disse oppgaver like gjerne utføres av Kystvakten som allerede gjør en imponerende god og profesjonell jobb? Det er vel svært usannsynlig at våpen vil bli brukt i disse situasjoner – og i alle fall ikke av de dimensjoner som fregattene vil være utstyrt med?
I krig vil fregattene ha kystnære operasjoner. Jacob Børresen har i sin artikkel i Stratagem nevnt «forsvar av innseilingen til forsterkningshavnene fra Ofoten til Gøteborg» og «forsvar av forsterknings- og etterforsyningstransporter i leia innaskjærs mellom Sør- og Nord Norge» - stort sett uten samarbeid med allierte. Spørsmål: Hvor realistisk er det å tro at våre få fregatter skal kunne ha noen som helst betydning i forsvar av innseilingen til forsterkningshavner på hele strekningen fra Ofoten til Gøteborg mot spesielt ubåter og minelegging? Bare avstandene alene tilsier at fregattene ikke vil rekke frem i tide. Hvor lenge har man stipulert at disse vil være operative hvis de først kommer i kamp mot fremtidens ubåter? Spørsmål 2: Hvorfor bruke fregatter som eskortefartøyer innaskjærs? Vil ikke mindre, hurtiggående korvetter, angrepshelikoptre, droner og fly også utstyrt for Anti Submarine Warfare gjøre denne oppgaven minst like godt?
En fregatt vil være et viktig mål for fienden, og et smertelig tap – ikke minst på grunn av det store antall mannskaper – ca. 150 - om bord. En hel nasjon var lammet da HMS Hood gikk i luften med et smell i Danmarkstredet under WWII. Er det riktig for en liten nasjon å ha våpenbærere som krever et så stort antall mannskaper til bruk i en fremtidig krig, når det er åpenbart at krigføring blir stadig mer automatisert og bemanningen i utsatte posisjoner blir mindre? Er det ikke bedre å spre en fregatts kapasiteter ut på et større antall mindre kampenheter på sjøen og i luften som til sammen har en minst like sterk våpenkraft, men som vil gi mer fleksibel bruk for å sikre en størst mulig og lengst varig slagkraft?
Den våpenutvikling vi har kunnet observere i konflikten mellom Russland og Ukraina viser tydelig at det er de ubemannete våpen som er mest i bruk og vil utvilsomt overta det aller meste av våpenutveksling i fremtidige konflikter, både fordi de sparer mannskapers liv og viser seg å være mest effektive. Det er selvstyrende, programmerte raketter og fjernstyrte og autonome luftbårne og sjøbaserte droner. Dronene er i seg selv kraftige nok til å kunne slå ut en stridsvogn og har senket flere skip i Sevastopol. Droner vil utvikles ytterligere de nærmeste årene både når det gjelder autonomi, manøvreringsevne og våpenlast. De vil utvilsomt snart ikke gå i direkte linje mot sine mål, men operere med random/tilfeldige bevegelser både horisontalt og vertikalt, slik at det blir svært vanskelig å skyte dem ned med laser, kanoner eller andre droner.
Av ovennevnte grunner vil fregatter være svært sårbare i fremtidige konflikter når de står overfor trusler fra ubåter, fly, raketter og en sverm av droner – gjerne fra alle på en gang. Det samme gjelder for øvrig minst like mye stridsvogner, som nok i dag har utspilt sin rolle.
Nye fregatter skal først leveres om mange år. I den tid har alle våpen utviklet seg dramatisk. Ikke minst droner. Vil større, militære overflatefartøyer til den tid ha noen som helst berettigelse med unntak for beskyttelse av hangarskip? Burde investeringen i fregatter i stedet brukes til styrking av kystforsvaret med mange kraftige, store våpenbærende droner og angrepshelikoptre som fleksibelt og hurtig kan spres langs hele kysten samt flere ubåter og fly med ASW-kapasiteter?
Foto: Marius Vågenes Villanger / Forsvaret
Les også:
Jacob Børresen
