De nordiske landenes militære styrker har samhandlet i mange år og nå jobbes det med en formalisering av denne samhandlingen. Kontroll og Varsling er en bransje som har hatt et stort fokus på samhandling i nærmere 10 år, og nå formaliseres dette samarbeidet gjennom NORDEFCO/NORECAS.
NORECAS står for Nordic Enhanced Cooperation Air Surveillance og er en del av det Nordiske Forsvarssamarbeidet NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation). I september 2013 avsluttet den første arbeidsgruppen sitt arbeid med en mulighetsstudie for samarbeid om Kontroll og Varsling i Norden. Mulighetsstudien hadde som formål å finne ut om det var grunnlag for et samarbeid. De nordiske landene beskrev sitt kontroll- og varslingssystem i studien for å analysere likheter og ulikheter. Norge og Danmark har en sterk tilknytning til NATO, og har operert etter NATO-prosedyrer i en årrekke. Kontroll- og Varslingskjeden har jobbet tett med NATO i over 50 år, og bidratt med luftovervåkning og suverenitetshevdelse på vegne av alliansen. Både Sverige og Finland har et godt samarbeid med NATO men er ikke medlemmer. Et samarbeid med de andre nordiske landene virker mer politisk akseptabelt for Sverige og Finland og selv om NATOs prosedyrer ligger i bunnen for hvordan de driver Kontroll og Varsling så er det ikke snakk om å bli med i en allianse – hverken med NATO eller med de nordiske landene.
Hvis det ikke er en allianse, hva er da NORECAS? Mulighetsstudien konkluderte med at det var så mange likheter mellom kontroll- og varslingskjeden i de nordiske landene at man anbefalte å utvikle et samarbeid. I realiteten var det snakk om å formalisere en allerede eksisterende samhandling på tvers av grensene. Vi har hatt nordmenn i Sverige på øvelser, Danmark og Sverige har samarbeidet om utdanning og Sverige og Finland har koordinert jagerflyberedskap med Sverige. Samhandlingen har funnet sted og NORECAS ble prosjektet for å formalisere det.
Klarsignal til prosjektet
Høsten 2014 bestemte de nordiske landene seg for å fortsette studien og styret i NORECAS ga iverksettelsesordren. Det ble etablert to arbeidsgrupper som skulle fokusere på hver sine arbeidsområder: En Data Exchange Working Group (DEWG) og en Air C3 Working Group (AC3WG) ble etablert. Mens DEWG skulle fokusere på de tekniske løsningene skulle AC3WG fokusere på doktriner, standarder og arbeidsmetoder. Jeg deltok fra dette punktet i AC3WG så resten av artikkelen er knyttet opp til det arbeidet som ble gjort i denne arbeidsgruppen.
Opprinnelig var prosjektet delt inn i 3 faser. Den første fasen skulle se på hvordan landene skulle koordinere aktivitet, luftovervåkning og utdanning. Den andre fasen skulle se på hvordan landene kunne samarbeide, og den tredje og siste fasen skulle se om det var mulig å integrere deler av Kontroll og Varsling i de fire landene. Arbeidet med formaliseringen av fase 1 ble avsluttet høsten 2015 med en anbefaling om å fortsette til fase 2 – samarbeid.
Endring av kurs
Da AC3WG møttes igjen i 2018 var store deler av den opprinnelige prosjektgruppen byttet ut. Det medførte nye tanker og forslag til nye metoder. Med tanke på Norge og Danmark som er sterkt knyttet til NATO så måtte vi finne en balansegang som ikke rokket ved nøytraliteten til Sverige og Finland. Vi innså at en integrering ville bli vanskelig og nær umulig uten store politiske endringer. Prosjektet begynte å identifisere områder vi samarbeidet på og hvilke områder vi ville tjene på å samarbeide på.
Kontroll og Varsling er en liten bransje, og penger vil alltid være en utfordring. Resultatet som prosjektgruppen skulle legge fram for styret måtte kunne gi en langsiktig økonomisk og en personellmessig gevinst i fredsdrift. Høsten 2019 konkluderte prosjektet med å gjennomføre en utveksling av operatører med den hensikt å bygge et samarbeid om utveksling av operatører i daglig drift og under øvelser. Utvekslingen ble godkjent og fra høsten 2020 reiser operatører mellom de ulike landene for å lage prosedyrer for samarbeid. Når vi ser slutten av 2021 vil vi ha en påbegynt kompetanseplattform for Kontroll og Varsling som går på tvers av landegrensene. Det gir norske operatører mulighet til å få kompetanseheving i andre nordiske land dersom vi ikke har kapasiteten selv i Norge. Samtidig kan vi motta støtte fra andre land både i daglig drift og under øvelse.
Ulike forutsetninger
Personlig har jeg tro på at et samarbeid er meget gunstig for K&V i Norge. Etter omstillingen i 2016 er vi blitt en liten bransje med arbeidsoppgaver et fåtall kjenner til. Etter omstillingen ble muligheten for faglig utvikling mellom de to K&Vstasjonene redusert. Begge stasjonene hadde sterke og kompetente fagmiljø og vi lærte av hverandre samtidig som vi utfylte hverandre. I dag har vi ett stort fagmiljø i Sørreisa og ett mindre på Ørland. Selv om begge fagmiljø består av høyt kompetent personell har vi ikke den samme muligheten til å «sparre» mot hverandre i hverdagen. Avdelingen på Ørland er en mindre fysisk enhet enn stasjonen var på Mågerø - både i størrelse og i antall personer.
Både Sverige og Finland har sterke og kompetente fagmiljøer der jeg er sikker på at vi har mye å lære. Arbeidsspråket vårt i Norge er engelsk og det vil ikke være noe annerledes å samtale med en kollega fra Finland eller Sverige enn med en kollega fra Tyskland eller Nederland. Vi bygger grunnmuren for NORECAS med de samme prosedyrene som NATO benytter. Dermed mister vi ikke vår tilhørighet til NATO og vi har ikke behov for å utvikle nye doktriner og prosedyrer.
SAS konkluderte med at det ikke finnes noe som er ekte skandinavisk. Kanskje ikke, men det ekte nordiske er å stå sammen for å jobbe i samme retning – slik som vi gjør med NORECAS.
Denne artikkelen var først publisert i Luftled 1-2020.
Forsidebildet viser en av Luftforsvarets bakkebaserte radarer for militær overvåking av lutfrommet. Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
