Nordisk forsvarssamarbeid må bygge på felles trusselscenarioer

Nordisk forsvarssamarbeid må bygge på felles trusselscenarioer

. 6 minutter å lese

Mona Sagsveen Guttelvik

Forskningsleder på Forsvarets forskningsinstitutt

Petter Kristian Køber

Seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Med Sverige og Finland i Nato må vi tenke nytt om truslene mot Norden og hvordan disse skal håndteres. Vi mener at scenariobasert planlegging fundert i en felles nordisk trusselforståelse er avgjørende for å lykkes med å utnytte potensialet for nordisk forsvarssamarbeid innen rammen av Nato.

Hvorfor nytenkning?

Russlands storskalaangrep på Ukraina 24. februar 2022 har fått konsekvenser også utenfor slagmarken. Invasjonen førte til at både Sverige og Finland 18. mai 2022 leverte søknader om Nato-medlemskap. I dag er begge landene godkjent som medlemmer av alliansen.

Her i Norge har to av Forsvarets oppgaver over tid vært ulike varianter av det som i langtidsplanen er formulert som å «[f]orebygge og avskrekke press, trusler og anslag mot norsk og alliert sikkerhet med basis i NATOs kollektive forsvar» og å «[f]orsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep».[1] Norske trusselscenarioer og planverk har vært basert på at Norge er en del av Nato – og at Sverige og Finland ikke er det. Nå som dette har endret seg, må vi tenke nytt om avskrekking og forsvar i rammen av Norden i Nato.

Ved FFI benytter vi en scenario- og kapabilitetsbasert tilnærming i støtten vår til langtids­planleggingen for Forsvaret. Vi har utviklet en portefølje av scenarioer som beskriver hendelser innenfor et bredt spekter av sikkerhets­politiske utfordringer for Norge. Metoden vi benytter, har mye til felles med den som benyttes i Natos forsvarsplanlegging (NDPP – NATO Defence Planning Process[2]), men er tilpasset en nasjonal kontekst. Med Sverige og Finland med i Nato er det ønskelig og nødvendig å anvende metoden på Norden. Et slikt arbeid skal bygge på nordiske scenarioer – det vil si scenarioer som beskriver sikkerhetspolitiske utfordringer for Norden som helhet.

Hva er den dimensjonerende trusselen?

Den dimensjonerende trusselen for forsvaret av Norge er et russisk militært angrep i nord. Vi har laget ulike scenarioer der vi har variert metodene og virkemidlene som inngår. Felles for dem alle er at det russiske målet vil være å sikre de strategiske basene på Kola-halvøya i en større, regional konflikt mellom Russland og Nato som strategisk bakteppe.

Sverige og Finlands inntreden i Nato endrer handlingsrommet både for Russland og for oss. Gitt rekkevidden til vestlige våpensystemer og trusselen disse kan utgjøre mot de russiske strategiske basene på Kola, vil et russisk angrep for å sikre basene i nord involvere alle de tre landene. Norges håndtering av et slikt angrep må derfor skje i en nordisk ramme allerede fra dag én. Når vi er tre land med et felles mål og med felles planer innenfor rammen av Nato, vil det øke handlingsrommet vårt. Dette gir en mulighet som vi bør benytte til å redusere russernes handlingsrom tilsvarende.

Satelittbilde av Kolahalvøya. Foto: Wikimedia commons

Et angrep i nordområdene hadde villet angå alle de nordiske landene også før Finland og Sverige ble medlemmer av Nato. Men når vi nå alle er med i den samme alliansen, fjernes enhver mulig usikkerhet om at hele Norden – fra nord­områdene via Finlands grense mot Russland og til Baltikum og Østersjøen – er ett felles operasjons­område.

Vi ved FFI har derfor oppdatert og utvidet scenario­porteføljen vår med en rekke nordiske scenarioer. Scenarioene dekker ulike geografiske områder og spenner ut trusler fra lavintensive presskampanjer til omfattende militære angrep. De nordiske scenarioene er under stadig utvikling, ikke minst gjennom samarbeid med forsker­kollegaer i de andre nordiske landene. FFIs scenarioer er et hjelpe­middel for å etablere en felles trussel­forståelse. De bør inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for den videre utviklingen av forsvaret av Norge og Norden.

Hvordan skal de nordiske landene håndtere trusselen?

Med Sverige og Finlands inntreden i Nato er samtlige nordiske land nå en del av det samme planverket[3] (DDA family of plans) og de samme prosessene for strukturutvikling. Norge har alltid hatt ansvar for å håndtere situasjoner og faser i en konflikt som ikke nødvendigvis håndteres i en Nato-ramme, og geografien tilsier at vi nå har ansvaret sammen med Sverige og Finland.

Forsvaret bør derfor ha kapabiliteter som kan bidra til en felles nordisk håndtering. Kapabilitets­utvikling må i sin tur bygge på en felles nordisk forståelse og metode for å håndtere trusselen fra Russland – et fellesnordisk operativt konsept. FFI har startet et arbeid med å kartlegge handlemåter og kapabilitetsbehov gjennom spill av utvalgte nordiske scenarioer, både internt i Forsvaret og på FFI og med kollegaer i våre naboland.

Situasjonsforståelse, kommando og kontroll og understøttelse er opplagte eksempler på områder der en felles innsats er avgjørende for å oppnå den økningen i effekt vi ønsker og nå har mulighet for. Gode trusselscenarioer og analyser av hvordan disse skal håndteres, er et nødvendig grunnlag for å konkretisere behovet innen hvert enkelt område. Kanskje kan felles luftbårne overvåkingskapasiteter, felles kommandosentre eller felles planer for etterforsyning inngå i svaret? Gjennom scenarioanalyser bidrar vi ved FFI til å se mulige satsinger i sammenheng.

Hvordan løse situasjonen fellesoperativt?

Truslene mot de nordiske landene må håndteres fellesoperativt med støtte fra totalforsvaret. Et angrep på Norden kan – som bredden i scenarioene tar høyde for – skje på mange ulike måter. Trusselen kan på tilsvarende måte håndteres med et bredt spekter av fellesoperative virkemidler og effekter. For eksempel vil kravene til de nordiske styrkene være annerledes ved oppbyggingen til et større angrep på Norden med russiske styrker langs den nordiske grensen i nord enn det vil være ved et overraskende angrep med hovedsakelig russiske lokale styrker.

Truslene mot de nordiske landene må håndteres fellesoperativt med støtte fra totalforsvaret, skriver Købel og Guttelvik. Illustrasjon: Tegnet av Kristian Krohg-Sørensen på oppdrag for Stratagem.

I den første situasjonen kan fremføring av landstyrker for å beholde kontroll på nordisk territorium være det viktigste. Styrkene må ikke nødvendigvis ha kort responstid, men de må kunne stå i situasjonen over tid. Landstyrkene må ha beskyttelse i tilfelle situasjonen eskalerer. I den andre situasjonen, ved et overraskende angrep fra lokale russiske styrker, vil norske og nordiske styrker med rask evne til å svare med ildkraft være det viktigste. Disse må ha tilgang på måldata og tilstrekkelig ammunisjon, for å nevne noe.

En tredje situasjon er et angrep under terskelen for krig. Under terskelen for krig er det å etablere og vedlikeholde tverrsektoriell og felles nordisk situasjonsforståelse en prioritert oppgave og nødvendig for målrettet og koordinert håndtering av situasjoner.

FFI gjennomfører krigsspill for å utforske og få innsikt i fellesoperative handlemåter ved krig i Norden. Strukturen i spillene reflekterer den planlagte forsvarsutviklingen i de nordiske landene, og andre allierte styrker er også i spill. På denne måten kan vi lære mer om Norges rolle i en slik type krig og ikke minst om hva ambisjonen for den norske andelen av styrkene i Norden bør være.

Et av målene til FFI er å kunne si om Forsvaret har tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere de ulike typene konflikter som kan oppstå, og hvordan Forsvaret eventuelt må videreutvikles for å ha denne fleksibiliteten i fremtiden. Dette må selvfølgelig sees i en nordisk ramme. Det gjøres mye gradert arbeid, og det er læring gjennom øvelser. Gjennom å benytte scenarioene bidrar FFI med systematiske og strukturerte analyser av handlemåter og kapabilitetskrav for å svare på dette.

Hva når forutsetningene endrer seg?

Scenarioer bygger på et sett av strategiske forutsetninger, det vil si en beskrivelse av den omverdenen som situasjonene kan inntreffe i. Som vi erfarte i 2022, kan slike forutsetninger endre seg raskt. Vi må derfor være forberedt på at det kan skje endringer både internt i Nato og hos mulige motstandere, og at dette vil påvirke både hvordan truslene ser ut, og hvilket handlingsrom vi har i håndteringen av dem. I tillegg er det en del forutsetninger som foreløpig er usikre. For eksempel er det ikke opplagt hvordan samtidige konflikter i Østersjøen og i nordområdene vil påvirke Nato-landene, særlig Finland og Sverige, eller hvordan de fremtidige kommandoforholdene i Nato vil se ut. Dessuten vil den videre politiske og militære utviklingen i Russland være en kilde til usikkerhet i overskuelig fremtid.

At scenarioene hviler på bestemte forutsetninger, innebærer imidlertid ikke at de er uten verdi i lang­tids­planleggingen, der forutsetningene kan endre seg i fremtiden. Tvert imot hjelper de oss til å identifisere hvilke kritiske forutsetninger vi bygger vurderingene våre på. Scenarioene er altså vårt analytiske verk­tøy for å oppdatere handle­måter og kapabilitetskrav til Forsvaret i takt med et endret sikkerhets­politisk bilde. I kombinasjon med trendanalyser kan vi dermed bidra til å identifisere behov for justeringer i den langsiktige utviklingen av Forsvaret.

FFIs nordiske scenarioer

FFI har oppdatert og utvidet scenario­porteføljen med en rekke nordiske scenarioer. Felles trussel­scenarioer, fellesnordisk konsept og håndtering gir grunnlag for å konkretisere kapabilitets­behov i en ramme utover den nasjonale. FFIs scenariobaserte analyser bidrar dermed til å se kapabilitetsutviklingen i Norden i sammenheng. Vi mener at dette er nødvendig for å realisere fordelene ved svensk og finsk inntreden i Nato.

FOTNOTER

[1] Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

[2] https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_49202.htm.

[3] https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_133127.htm.

Foto: De Nordiske forsvarssjefene under NATO Military Committee
Conference 2023 i Oslo / Torbjørn Kjosvold / Forsvaret