Sean McFate er en tidligere amerikansk offiser og leiesoldat som har konvertert til forsker, forfatter og professor. Hans akademiske utdannelse og erfaring omfatter hovedsakelig utenriks- og sikkerhetspolitikk, med et særlig fokus på konflikter i samtiden. Det er sistnevnte tema han tar for seg i The New Rules of War.
Vestlige demokrati må forandre strategi fordi «ingenting er så ukonvensjonelt som konvensjonell krigføring.»[1] McFate har et poeng. Av 50 konflikter registrert i 2015, var 1 konvensjonell.[2] Vi er, ifølge McFate, på vei inn i en tid som han kaller “Durable Disorder.” Durable disorder er en verden hvor den lov-baserte internasjonale orden forvitrer og makt forskyves fra stater til ikke-statlige aktører. Durable disorder har likhetstrekk med Hedley Bulls beskrivelse av «Neo-Medievalism» eller Robert J. Bunkers «Epochal Change Theory» for de som er kjent med disse.[3] I denne verdenen øker intra-statlige konflikter, samtidig som konvensjonelle kriger minsker. En trend som forsterkes av gjenoppstandelsen av leiesoldater, initiert av nettopp USA, som redegjort for av McFate i hans doktorgradsavhandling.[4] Kombinasjonen av leiesoldater og fremveksten av ekstremt rike grupper av mennesker gjør at bruken av vold ikke lenger er forbeholdt stater. For å tilpasse krigføringen en tid av Durable disorder, presenterer McFate 10 regler for krigføring i det 21. århundre.
Regel 1: “Conventional war is dead.”[5]
McFates syn på teknologi og hans analogi om F-35 vil nok provosere flere. Han sier at høyteknologiske og dyre plattformer vil fortsette å være ugunstige i fremtidens konflikter, fordi de er utviklet hovedsakelig for konvensjonelle kriger. USAs lengste krig noensinne i Afghanistan fortsetter i sitt 19. år uten en åpenbar løsning, selv om USA og partnernasjoner har nytt teknologiske fortrinn siden begynnelsen. Spørsmålet er ikke hva vi får for ressursene vi bruker på denne teknologien, men hva vi ikke får. Invester i mennesker i stedet sier McFate.
Regel 2: “Technology will not save us.”[6]
Bokens oppbygning er ryddig og språket lettlest. Etter en introduksjon av vestlige demokratiers problemer med moderne krigføring, presenterer McFate sine 10 regler i et kapittel for seg. McFate er retorisk god og benytter passende analogier for å eksemplifisere sine argument. Den er strukturert i et populærvitenskapelig format for å treffe et bredest mulig publikum ifølge McFate selv. Et populærvitenskapelig format fungerer bra for å levere en ide, men ikke nødvendigvis for å bevise det.
Det største ankepunktet mot McFate er følgende: hvis man ikke kjøper hans påstand om at konvensjonell krig er død, så kjøper man heller ikke hans ti regler. Siden McFate unnlater å behandle hvorfor grunnleggende teorier om avskrekking ikke er relevante lenger, vil han heller ikke overbevise tvilerne. McFate sier, litt enkelt forklart, at USA er overlegne andre aktører på konvensjonell krigføring. Siden USA er overlegne, vil ingen utfordre USA. Hva som vil skje hvis USA forsaker kapabiliteter som avskrekker konvensjonell krig, for å fokusere utelukkende på ukonvensjonelle konflikter, blir i liten grad behandlet. Dette er McFates svakeste punkt. Boken hadde blitt sterkere hvis det i større grad hadde blitt behandlet.
Tross dette leverer McFate en velskrevet og ærlig bok, som løfter åpenbare utfordringer vestlige demokrati ikke har klart å adressere siden Sovjetunionens fall. Boken er relevant for personell på både taktisk og strategisk nivå, og for militære, så vel som sivile i Forsvarssektoren. I en tid hvor USAs siste sikkerhetsstrategi lanserer en epoke av «Great Power Competition»[7] og Forsvarssjefen nylig har levert sitt fagmilitære råd til langtidsplanen for Forsvaret, er McFate sin bok et svært aktuelt tilskudd til debatten om utviklingen av forsvarsmakten.
Ifølge McFate, blir ekte profeter ofte tilsidesatt i sin egen tid fordi budskapet er for utfordrende for beslutningstakerne. Budskapet hans i denne boken er kontroversielt, men historien har vist at kontroversielt ikke nødvendigvis betyr feil. Hvorvidt Sean McFate er en ekte profet, eller ikke, anbefaler jeg leserne selv å avgjøre.
[1] Oversatt av forfatter. Sean McFate, The New Rules of War: Victory in the Age of Durable Disorder (New York, NY: William Morrow, 2019).
[2] McFate, 35–36.
[3] Hedley Bull, The Anarchical Society: A Study of Order in World Politics (New York: Columbia University Press, 1977); Robert J. Bunker and Pamela Ligouri Bunker, “The Modern State in Epochal Transition: The Significance of Irregular Warfare, State Deconstruction, and the Rise of New Warfighting Entities Beyond Neo-Medievalism,” Small Wars & Insurgencies 27, no. 2 (March 2016): 325–44, https://doi.org/10.1080/09592318.2015.1129168.
[4] Sean McFate, “Durable Disorder: The Return of Private Armies and the Emergence of Neomedievalism” (Phd, London School of Economics and Political Science (LSE), 2011), http://etheses.lse.ac.uk/3118/.
[5] McFate, The New Rules of War.
[6] McFate[7] Donald J. Trump, “National Security Strategy of the United States of America” (The White House, December 2017).
