Det skrives mange svært lange innlegg på Stratagem, og flere skal det bli. Jeg vil derfor bidra med en kort tekst, for å øke mangfoldet i formater for lesere som også trenger noe til de korte avbrekkene i hverdagen.
Under Krigen publiserte CIAs forløper, Office for Strategic Services (OSS), en håndbok for enkel sabotasje (NB, Forsvaret har også nylig gitt ut håndbok). Teknikkene den beskrev var tiltenkt bruk i de okkuperte områdene. Undertittelen kunne kanskje vært Alle monner drar! eller Mange bekker små…
Her er noen smakebiter på hva alle kan bidra med: Jobb sakte. Bruk en lett hammer i stedet for en tung en. Bruk lang tid på do. Glem ting, så du må gå tilbake for å hente dem. Misforstå så mye som mulig. Vær så dum og plagsom du kan, uten å havne i trøbbel. I dag ville de kanskje tilføyd Skriv innlegg til militære publikum på nett som tar lang tid å lese?
For meg som fordyper meg i fagfeltet, er kapitlene om organisering og ledelse spesielt interessante. OSS sin liste kan fungere fint som diagnoseverktøy for organisasjoner, både for slike som bør ha det travelt med å utvikle kampkraft, men også for organisasjoner med resultatforventninger i sin alminnelighet.
La meg presentere en liste av utvalgte organisatoriske sabotasjepunkter fra OSS jeg mener Forsvaret vil tjene på å dvele ved:
- Insister på å gjøre alt langs tjenestevei. Tillat aldri snarveier for å fremskynde beslutninger.
- Bruk komiteer og utvalg så mye som mulig. Forsøk å gjøre komiteen så stor som mulig - aldri færre enn fem medlemmer.
- Flisespikk på formuleringer i kommunikasjon, referater, resolusjoner.
- Man alltid til forsiktighet. Fremsnakk hvor ansvarlig det er å skynde seg sakte; si at det er viktig for å unngå unødvendige problemer eller omdømmetap.
- Skap tvil om det fins lokalt mandat for å ta avgjørelser og om det som planlegges virkelig er i tråd med høyere enheters intensjon.
- Krev at ordre gis skriftlig.
- Vær bokstavtro mot alle bestemmelser.
- Gjør alt du kan for å forsinke distribusjon av ordrer. Aldri gi ut varslingsordre; hold kortene tett til brystet til ordren er helt komplett.
- Ikke bestill ny beholdning før lagrene er tomme.
- Bestill kun de aller beste deler og utstyr. Still høye kvalitetskrav til uviktige produkter. Godkjenn defekte produkter hvor feilene er vanskelige å se (jfr. Hverdagsløgnen).
- Gi nye arbeidere utilstrekkelig opplæring (les mer om Utdanningsreformen her: «For å være dønn ærlig»; les her om Forsvarets viktigste ressurs, nemlig artilleriammunisjon: Forsvaret skal øve mindre i 2025).
- Vær vennlig mot ineffektive medarbeidere og gi forfremmelser til de som ikke fortjener det; dette reduserer både resultater og moral.
Forsvarets hvite blodceller
En av Forsvarets mange styrker, er at det har medlemmer som aktivt motarbeider institusjonell selvsabotasje. Major Frederick M. Fladmark har trampet på punkt 1 i listen over og gitt statsråden direkte råd om hvordan han kan knuse noen av de andre punktene. Luftforsvarets oberstløytnant Ragnhild Paulsen bringer også konkrete anbefalinger til torgs.
Til og med Gardesjefen har meldt sitt synspunkt i den offentlige debatt! Tro ikke at det er hverdagskost. Historisk sett har politikere tatt seg i akt (eller tisset i buksen/togaen) når livgardesjefer begynner å melde at de er utilfredse med situasjonen. I Norge i 2025 er problemet likevel neppe at det er overhengende kuppfare. Problemet er at det ikke skjer noe (eller «nok», for å være vennlig).
Den institusjonelle dysfunksjonaliteten er heldigvis langt fra komplett: Kongeriket har ombudsmann for Forsvaret. Han gir valuta for skattepengene, når han er såpass tydelig i sin ferske årsmelding til Stortinget sier at Forsvaret på innsiden står i skarp kontrast til nyhetsbildet. Men det sa han jo i fjor også! Hvem lytter? Hvem gjør noe?
Sult og utålmodighet
Handling er et nøkkelord. Det er fordi det er handling som former kultur. Ordtaket kultur spiser strategi til frokost er velkjent i forretningsverdenen. Vårt militære problem er at nedskjæringskultur spiser opprustningsstrategi til lunsj, middag og kvelds. Vi har siden the end of history handlet ut fra premisset om at penger er vår knappeste ressurs. Den strategiske ferien har vært over en stund – nå må vi skru om virkelighetsoppfatningen vår og handle basert på at tid er vår knappeste ressurs.
For ordens skyld vil jeg påpeke at jeg ikke mistenker våre høyere staber for å være infisert av overløpere, muldvarper og sabotører. Men både de som tjenestegjør der, i andre deler av Forsvaret – og ikke minst jeg selv – bør rope dette til seg selv hver dag i speilet: «Vil utfallet av det jeg nå velger å gjøre på vegne av meg selv eller Forsvaret være til størst fordel eller ulempe for potensielle fiender, eller til størst fordel eller ulempe for Norges unge kvinner og menn som kanskje en gang må slåss på liv og død mot dem?!»
Foto: Sondre Mosdal / Forsvaret
