Naturødeleggelser og krig: miljøet må beskyttes for å forebygge konflikt

Miljøødeleggelser og klimaendringer er indirekte eller direkte årsak til mange kriger og konflikter. Samtidig fører krig og konflikt til store miljø- og naturødeleggelser. Koplingene mellom naturødeleggelser og krig er mange, og disse sammenhengene er i ferd med å bli mer kartlagt og forstått. For å øke bevisstheten om problematikken, har FN etablert 6. november som internasjonal dag mot miljøødeleggelser i krig og væpnede konflikter.

Naturødeleggelser fører til krig

Klimaendringer og miljøødeleggelser skaper ødeleggende effekter som vi ser øker i omfang: skogbranner, sykloner, tørke og flommer. Når områder blir mer eller mindre ubeboelige på grunn av klimaendringer, med vannmangel og mangel på andre ressurser, blir det en intensivert kamp om stadig mer begrensede ressurser. Denne utviklingen vil føre til mer ustabilitet, økte flykningestrømmer og flere kriger. Nå tar flere til orde for at den tradisjonelle sikkerhetstenkingen må utvides til å omfatte globale klimautfordringer. USAs etterretningstjeneste kom i 2021 for første gang med et klimaestimat som skisserer flere nye risikoscenarier knyttet til miljøendringer som stigende temperaturer og vannstander.[1] Fordi miljø- og naturødeleggelser i mange tilfeller er direkte eller indirekte bakgrunnen for krigføring, påpeker FN at ivaretagelse av miljø og natur blir viktig for å forebygge konflikt.

Krig ødelegger natur

I Ukraina har skoger, matjord og marine økosystemer blitt hardt rammet av krigføringen. Natur blir rasert og avlinger blir ødelagt eller blir liggende brakk. Våtmarksområder og arter er truet, og store deler av befolkningen risikerer urent drikkevann.[2] I følge en OECD-rapport er miljøet i Ukraina blitt kraftig skadelidende.[3] Miljøskader som skyldes krig og væpnet konflikt omtales som «conflict pollution».  Når en bombe eksploderer kastes materialer rundt, slik som tungmetaller, betong, og kanskje asbest. Det bidrar til svevestøv og giftstoffer i lufta, som også forgifter jorda og grunnvannet. Resultatet er blant annet at matjord forurenses og at mennesker blir utsatt for sykdommer og får redusert levetid.

Opprusting er en miljøversting

Men militæret er en miljøversting selv uten at det er krig. Ved opprustning får man økt forbruk av drivstoff, energi, kjemikalier, vann, ammunisjon og næringsavfall. Både Norge og andre NATO-land planlegger nå å ruste opp mer og bruke mer penger på forsvar. En ambisjon er å bruke to prosent av BNP til militæret, et mål Norge ikke nådd. Samtidig er det nødvendig å minne om at miljøhensyn bør være med i dette regnestykket. Når økt opprustning er på trappene, blir det viktig å balansere opprustning/avskrekking med miljøtenkning. Men miljøtiltak trenger ikke å gå på bekostning av forsvarsevne, hevdes det i rapporten «Det grønne Forsvaret» fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).[4] Noen av rapportens forslag til hvordan Forsvaret kan bli bedre på klima- og miljøarbeid er at Forsvaret kan stille strengere miljøkrav til leverandører og investere i miljøvennlig teknologi.

Nødvendig med forpliktende miljøsamarbeid

NATO har satt seg fore å bli ledende innen klimaendringer og konflikt, og la fram på NATO-toppmøtet i Madrid 2022 en ambisjon om å kutte utslipp med minst 45 prosent innen 2030.[5] Nå får NATO likevel kritikk fra den britiske organisasjonen Conflict and Environment Observatory for ikke å ta ansvaret på alvor.[6] Den britiske organisasjonen etterlyser konkrete delmål og synliggjøring av ambisjoner for hvordan NATO tenker å nå disse målene. Hvis det ikke er en realistisk plan bak målene, fremstår de kun som uforpliktende festtaleord, mener den britiske organisasjonen.

I Norge har Forsvarssektoren satt seg ambisjoner om å være foregangsvirksomhet innen miljøarbeid. Forsvarssektorens retningslinjer for miljøstyring sier blant annet at sektoren skal «gjennom et systematisk miljøarbeid være en foregangsvirksomhet».[7] Som en av de største aktørene i offentlige sektor er det forventet at Forsvaret har et bærekraftperspektiv, men dette vil kreve målrettet innsats. Slik Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) ser det, så vil Forsvarssektoren være tjent med å være «føre var» på dette området og satse med stor tyngde på dette arbeidet. Beskytter man miljøet, hjelper man land med å skape muligheter for sysselsetting, fremme sosial og økonomisk utvikling og faktisk også bidra til å forebygge væpnet konflikt. Beskyttelse av miljøet er derfor en grunnpilar i arbeid for fred.

Kronikken er skrevet av Etisk råd for forsvarssektoren (ERF).

Toppbildet viser Rohingyaer som forlater sin oversvømmede leir og krysser over fra Myanmar til Bangladesh i september 2017. Foto: Shutterstock