NATO må aktivt bygge ut militær infrastruktur i Øst-Europa og tilrettelegge for ukrainsk seier på slagmarken.

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, og behovet for å levere militært utstyr og nødhjelp meldte seg, begynte Vesten å benytte flyplassen Rzeszów-Jasionka i sørøstlige Polen. Med kort avstand til den ukrainske grensen (kun 100km) og en av Polens lengste rullebaner, var den ideell for store transportfly og levering av tungt militært utstyr og andre forsyninger til Ukraina.

Basens betydning og beliggenhet gjorde at NATO allerede i 2023 startet å planlegge for en utvidelse, i utgangspunktet for logistikk og reparasjon av ukrainske stridsvogner og pansrede kjøretøy. Slike reparasjoner, utført relativt nært fronten i Ukraina, er et viktig bidrag for å vedlikeholde slagkraften til de ukrainske styrkene. Utenlandske våpenprodusenter har i tillegg begynt å etablere seg i det vestlige Ukraina, blant annet tyske Rheinmetall. Vestlige selskaper har altså tatt steget allerede og er aktivt inne i Ukraina. Å kunne produsere og reparere militært utstyr internt i Ukraina er svært fordelaktig ift. å kutte ned tiden det tar å frakte det til fronten.

Flyplassen Rzeszów-Jasionka i sørøstlige Polen. Foto: Wikimedia commons

Flyplassen er per i dag ikke en militær flyplass, men har god infrastruktur og ligger i et stabilt land, med en tydelig politisk støtte til Ukraina. God logistikk vinner som kjent kriger, og her har Vesten blitt gitt en unik mulighet til å bidra mer effektivt. Flyplassen ligger i et NATO-land, og således «trygt» mot konvensjonelle russiske angrep. Det er i tillegg flere Patriot-luftvern utstasjonert for å beskytte basen og polsk luftrom mot eventuelle missilangrep fra Russland.

Vesten må aktivt bistå i å beskytte Ukraina sine ervervede F-16

De etterlengtede F-16 flyene Ukraina får i løpet av sommeren, vil være høyt prioriterte mål for Russland, noe nylige russiske angrep på ukrainske flystriper tyder på. Rzeszów-Jasionka bør derfor utvides til å bli en komplett militær flybase med tilhørende infrastruktur og forsterkede hangarer. NATO og Polen må tilby Ukraina å stasjonere sine F-16 i Polen. En F-16 har ca. 16-1 vedlikeholdsrate (16 timer vedlikehold per 1 time flytid), noe som gjør dem svært utsatt på bakken i Ukraina. Hvis flyene derimot står i Polen, er de mye tryggere, samt gir Ukraina økt operasjonelt handlingsrom.

Kampflyet F-16. Foto: Kaptein Helge Hopen / Luftforsvaret

Ukraina kan opprettholde flere «Combat Air Patrols» (CAP), altså oppdrag der de ukrainske F-16 flyene patruljerer luftrommet i Ukraina, klar til å skyte ned russiske missiler og droner. En flybase i Polen vil også gi Ukrainske F-16 bedre mulighet til å angripe fiendtlige luftstriper i Belarus og de russiske grensefylkene Kursk og Belgorod. NATO kan argumentere for at angrepene utføres av ukrainske fly, ukrainske piloter og etter oppdrag lagt av det ukrainske militæret. NATO sin del er begrenset til vedlikehold og beskyttelse av flyene.

Vesten må ta tilbake initiativet:

Russland vil på sedvanligvis rase, true med utslettelse, samt presse andre land i Vesten til å mene at et slikt grep er uhørt og for «eskalerende». Dette ringer selvsagt hult når Russland selv øver på bruk av atomvåpen ved den minste fornærmelse. Vi må erkjenne at Vesten og Ukraina kan ikke vinne krigen uten å «eskalere» til vi er forbi det Russlands mener er uakseptabelt, og det enkelte vestlige ledere opplever som ubehagelig og skummelt. Kun gjennom å fjerne alle begrensninger til Ukraina, samt aktivt bruke egen eksisterende infrastruktur og trygge havner, vil NATO kunne påvirke krigen i en positiv retning. Så lenge Vesten selv ikke ønsker å etablere flyforbudssoner og håndheve disse med egne fly, eller ha styrker på bakken i Ukraina, så er dette et naturlig neste steg.

Putin har stort sett hatt initiativet i krigen, og har gjennom trusler og politisk press lagt føringer for Vestens politikk i Ukraina. Dette har vært Ukrainas store ulykke, da avgjørende støtte har blitt gitt for sent og for lite. Hverken vi eller Ukraina har råd til å begå denne feilen flere ganger. Benytter vi en polsk base til ukrainske luftoperasjoner tar vi initiativet tilbake. Putin har ingen svar klare, og kan ikke angripe et NATO-land direkte, uten å utløse åpen konflikt med NATO. Dette grepet vil imidlertid gi Ukraina en reell militær fordel, og begrense Russlands evne til å gjennomføre angrep mot ukrainske styrker og terrorbombingen av sivile mål.

Vesten må forstå at den eneste måten å beseire Russland på, er å ødelegge russiske styrker i Ukraina og stoppe Russlands mulighet til å sende bomber fra russisk side av grensen. Mentalt og politisk er Putin allerede i krig med Vesten, så en «eskalering» fra Vestens side, vil kun være et signal om at NATO fortsatt er slagkraftig og klar til kamp. Foruten den avskrekkende effekten, vil et slikt signal svekke Putins narrativ om at Vesten er svak og en papirtiger.

Europa kan bygge ut og drifte ny NATO-base i Polen uten USA.

Dersom Donald Trump skulle vinne valget i november og bli USAs neste president, og i verste fall trekke amerikanske styrker delvis ut av Europa, så kan etableringen og driften av en ny flybase gjennomføres uten amerikansk hjelp. Polen, som er hjemland for basen kan gå videre med en utbygging, gjennom multilateralt europeisk samarbeid. Europeiske land, særlig dem i Øst-Europa, har stor egeninteresse i å styrke NATOs østlige flanke.

Vinner Trump valget, kan etableringen og driften av en ny flybase gjennomføres uten amerikansk hjelp. Foto: Wikimedia commons

Land som har donert F-16, slik som Norge, Nederland, Belgia og Danmark, er alle positive til videre støtte til Ukraina. Med den tidligere nederlandske statsministeren Mark Rutte som ny NATO sjef, vil også NATO fortsatt være tydelig i Ukraina-støtten fremover. F-16 har vært i drift i Europa i over 40 år, og det finnes i dag betydelig kompetanse på vedlikehold og drift. Å finne mekanikere og teknikere til å drive vedlikehold av flyet på det sivile arbeidsmarkedet bør ikke være en stor utfordring. Selv uten USA har de europeiske landene teknologien og ressursene til å gjennomføre viktige militære og politiske tiltak, slik som en utvidelse av Rzeszów-Jasionka.

Europa trenger ikke forsterke hele grensen mot Russland, det er hverken mulig eller hensiktsmessig. Vi må imidlertid ta de rette valgene, som sender et tydelig signal til Kreml om at vi ikke lar oss skremme, har gjort oss klare, og er villig til å ta opp kampen om det blir nødvendig.

Foto: Den polske flyplassen Rzeszów-Jasionka / Wikimedia commons