Uten mobilitet står du bare der skrev undertegnede i august 2021. Det skulle vise seg å bli en svært aktuell problemstilling for en av verdens største hærer. Vi har de siste månedene sett hvordan terrengets naturlige hindringer gjentatte ganger stanser russisk fremrykning i Ukraina. Krysninger av de ukrainske elvene har vist seg å være et logistisk mareritt for russerne[1]. Ukrainerne på sin side har på forbilledlig måte utnyttet eget terreng og elver til sin fordel. Det å krysse større våte gap er komplekse, sårbare og potensielt svært kostbare operasjoner.
Som reaksjon på Ukraina-krigen har NATO deployert og forsterket alliansens signatur og tilstedeværelse i den østlige flanken mot Russland. NATO er en forsvarsallianse med et stort geografisk ansvarsområde og må ha evnen til å kunne forflytte styrker hurtig for å kunne avskrekke og støtte allierte nasjoner i rammen av artikkel 5. Etter Russlands invasjon av Ukraina har det som kanskje fremsto som teoretiske utfordringer knyttet til mobilitet og troppeforflytning fått ny aktualitet. Det dagsaktuelle spørsmålet er hvor godt forberedt NATO er på slike forflytninger, og har vi de nødvendige kapabilitetene og treningsstandarden til å gjennomføre krysningsoperasjoner?
Slutten på den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen reduserte den antatte trusselen mot NATO. I årene som fulgte førte mangelen på en direkte trussel mot NATO til at man oppsøkte en ny rolle for seg selv. Fokuset ble flyttet til såkalte «out of area or out of business»-operasjoner[2] til støtte for internasjonal fred og stabilitet. I disse områdene var det sjeldent behov for krysningskapabiliteter. Baksiden av dette har gitt NATO flere tiår med underinvestering i krysningskapabiliteter, og da spesielt såkalte «Wet Wide Gap Crossing Capabilites» (WWGCC). Et «Wide Wet Gap» defineres i NATO som bredere enn 150 meter[3]. Elvekrysninger er å anse som en kritisk aktivitet for brigade- og divisjonsoperasjoner, og krever omfattende planlegging og støtte.
Annekteringen av Krim i 2014 endret i betydelig grad NATO-nasjonenes oppfatning av egen sikkerhetssituasjon. Sannsynligheten for en direkte trussel på NATOs østlige grenser ble igjen relevant, og det militære fokuset skiftet tilbake til kollektivt forsvar mot en tilsvarende eller nær tilsvarende motstander.
Denne omstillingen inkluderte en revidering av den daværende tilstanden til mange av NATOs muliggjørende (fra engelsk: enabling) kapabiliteter som kreves for å støtte konvensjonell krigføring i stor skala. En slik kapabilitet er krysning av våte gap. Som sådan erklærte NATO i 2017[4] WWGCC som sin nest mest kritiske mangel for manøverstøtte (etter områdenektelse (Area Denial)). Den anerkjente CEPA-rapporten[5] om militær mobilitet konkluderte i 2021 med at NATOs evne til krysningsoperasjoner er avgjørende for alliansens oppdragsløsning. Ser man for eksempel til Polen og de baltiske statene finner vi over 4500 bruer, der over 1800 av disse er bredere enn 100 meter. Den gjennomsnittlige elvebredden er på rundt 300 meter. Det å tro at NATOs fremtidige oppdrag og troppeforflytninger ikke vil medføre krysningsoperasjoner er i beste fall naivt.
Foreløpig er det erkjent at NATO har lavere evne til å krysse våte gap enn forventet. Hendelser og observasjoner i Ukraina har aktualisert denne svakheten til NATO. Militær lastklassifisering (Military Load Classification (MLC))[6] på pansrede kampvogner har i årene økt. Pansring av moderne kampvogner er viktig for å ivareta beskyttelse, men det hjelper lite med pansring om avdelingen aldri kommer frem til striden.
Den sivile infrastrukturen, særlig broer, utfordres av kjøretøyenes økte vekt. NATOs tyngste kampvogner vil allerede dag ikke kunne benytte seg av mange taktisk viktige broer. Broene er ikke dimensjonert for å bære disse kjøretøyene, og bro- og veiinfrastrukturen har nådd eller vil snart nå sine fysiske begrensinger. Det er altså ikke mer å gå på, da fysikken og statikken på et tidspunkt sier stopp. Det er ikke slik at infrastrukturen på magisk vis vil tåle mer i en krise- eller krigssituasjon. Dette avstedkommer et behov for alternativ krysning av våte gap ved hjelp av oversettingskapabiliteter. Et annet problem er at NATOs eksisterende oversettingskapabiliteter også er av blandede typer, med ingen eller svært begrenset fysisk interoperabilitet og med høyst varierende lastekapasitet der flertallet er rundt MLC 60 (stridsvogn Leopard 2 A7V har MLC 77 ifølge STANAG 2021[7]). Status på tilgjengelighet og vedlikehold er dessuten ukjent eller varierende. Faktum er at kun et mindretall av NATOs oversettingssystemer oppfyller gjeldende krav fastsatt i NATO[8]. Konsekvensen av alt dette påvirker NATOs taktiske og operasjonelle mobilitet betydelig. Det å sikre at nye militære brosystemer er interoperabile og overholder de militære minimumskravene bør være et vesentlig krav.
Ser vi til Ukraina kan vi lese analyser om russiske styrker som stopper opp i møte av elver. Ifølge Institute for the Study of War (ISW)[9], som er en anerkjent amerikansk tenketank, har russiske styrker feilet i sin progresjon i Øst-Ukraina på tross av å ha konsentrert styrkene sine her i stedet for i Kyiv- og Chernihiv-regionen. Britisk statlig etterretning[10] hevder at mye av grunnen er tap av kritiske kapabiliteter som bru- og annet krysningsmateriell. Russiske styrker kommer seg rett og slett ikke over elver, og logistikken til å understøtte dette har gjennom krigen vist seg å være mangelfull. Bildet under viser russiske styrker som forsøkte å krysse elva Siverskyi Donets øst i Ukraina 10.mai. Dette er et skrekkeksempel på hvor dårlig det kan gå om slike operasjoner ikke er planlagt og gjennomført godt nok. Uten de riktige kapabilitetene kombinert med god operasjonsplanlegging, vil elvekrysninger feile. Og det er uhyre kostbart. Store menneskelige og materielle tap, og oppdrag som ikke når sine sluttilstander.
I NATO er det en pågående sivil-militær studie[12] som søker å finne løsninger for de overnevnte utfordringene. Her hevdes fra et industrielt synspunkt at NATO, mer enn noen gang, må holde tritt med raskt skiftende teknologier og operasjoner. Studien har allerede fått oppmerksomhet på høyt militært og stedvis politisk nivå, blant annet i Tyskland. Det er en kjensgjerning at anskaffelsesprosessene i NATO ofte er langvarige og preges av byråkratisk treghet, noe vi i mange tilfeller ikke har tid til. I studien foreslås det alternative prosesser som kan gjøre anskaffelser raskere (f.eks. Agile Acquisition[13]), gitt at det støttes av det riktige kommersielle rammeverket. Målet er å levere behov raskere og svare mer effektivt på endringer i drift, teknologier og budsjetter. Denne måten er et forslag fra industrien, som representerer en endring i måten NATO tradisjonelt driver virksomhet på gjennom et tettere samarbeid mellom sivil industri og forsvar. Studien vil komme til å levere en rekke forslag og anbefalinger til NATOs nasjoner vedrørende «Wide Wet Gap Crossing Capabilites», både for eksisterende materiell og for fremtidig materiell. Her bør nasjonene være lutter øre.
Med et mulig svensk og finsk medlemskap i alliansen på trappene, vil nok fremtidige investeringer sees på i en nordisk ramme slik våre forsvarsanalytikere påpeker[14]. Et av disse satsningsområder bør kanskje omhandle krysningskapabiliteter og samtidig økt øving på dette. Ser man på Norges og Nordens topografi i sin helhet, viser bare kartet at disse kapabilitetene kan være avgjørende for vårt forsvar. Oversettingskapabiliteter vil koste, som alt annet, og må prioriteres. En stor fordel er at oversettingskapabiliteter også kan støtte sivil kriseberedskap, og må ikke utelukkende være til bruk for Forsvaret. I Tyskland, Belgia og Nederland så vi sist sommer hvordan militære bru- og fergesystemer ble brukt under flomkatastrofen. I Norge har vi også tidligere benyttet slike oversettingskapabiliteter til sivile formål, bl.a. etter Utøya-tragedien og i flomsituasjoner rundt om i landet. Det er et tydelig behov for å forbedre, utvikle og investere i NATOs nåværende og fremtidige oversettingskapabiliteter. Det gjelder for Norge også.
Krysningsoperasjoner er noe som heldigvis har et økt fokus i alliansen. Bildet over viser for eksempel nylig trening på krysning av en bred elv i Polen 13.mai. I oktober i år gjennomføres det en større multinasjonal samtrening for såkalt «Wide Wet Gap Crossings» i Ingolstadt. Dette er en god anledning for Norge å se til hvordan andre nasjoner trener og øver på dette i en multinasjonal kontekst. De overnevnte faktorene bør lede til at også Norge utvikler interoperabile krysningskapabiliteter og trener disse sammen med våre NATO-partnere. Norges krysningskapabiliteter er i beste fall begrensede. Det å krysse våte gap er ikke en ingeniøroperasjon alene. Det meste av landkapabiliteter trengs for å fasilitere dette og man trenger i tillegg luftherredømme for å sikre landstyrkene[15]. Legger man amerikansk doktrine til grunn, krever en divisjon og en brigade henholdsvis fire og to krysningsområder. Vi ser at selv om russerne har store mengder materiell og styrker, så kan det se ut som om de ikke har et godt nok system for å gjennomføre krysningsoperasjoner. Dette viser viktigheten av trening og øving i de riktige rammene.
Fortsatt, det hjelper lite å være god om du aldri kommer frem. Bare se til Ukraina.
[1] https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/05/11/the-russians-lost-nearly-an-entire-battalion-trying-to-cross-a-river-in-eastern-ukraine/?sh=2c444c6c1689
https://www.nrk.no/urix/ved-denne-elva-fekk-den-russiske-framgangen-ein-bra-stopp-1.15965565
[2] https://warontherocks.com/2016/07/out-of-area-ops-are-out-reassessing-the-nato-mission/
[3] SH/SDP/SDF/CFR/DPF/19-003782, Bi-SC Capability Codes and Capability Statements, 2020 / NATO Terminology
[4] Deputy Supreme Allied Commander Europe, General Sir James Everard, talte på Combat Engineer Conference 7th - 9th November 2017 Nuremberg, Germany.
[5] https://cepa.org/the-cepa-military-mobility-project-moving-mountains-for-europes-defense/ Center for European Policy Analysis, Mars 2021.
[6] MLC handler om påvirkningen et kjøretøy har på underlaget og bæreevnen til for eksempel en bru.
[7] STANAG 2021, AEP-3.12.1.5 Military Load Classification of Bridges, Ferries, Rafts and Vehicles, Ed A September 2017
[8] Bi-SC NATO Capability Codes and Capability Statements (CC&CS)
[9] https://www.understandingwar.org/backgrounder/russian-offensive-campaign-assessment-may-14
[10] UK Ministry of Defence på Twitter
[11] https://www.nrk.no/urix/eksperter-mener-de-russiske-styrkene-ikke-har-mer-a-gi-1.15968813. Hentet 16.mai 2022.
[12] NATO Industrial Advisory Group (NIAG) Study Group 269, ‘Solutions to NATOs Current and Future Gap Crossing Capabilites’
[13] https://www.mitre.org/publications/systems-engineering-guide/acquisition-systems-engineering/program-acquisition-strategy-formulation/agile-acquisition-strategy. Hentet 16.mai 2022.
[14] https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/finland-i-nato-gjor-at-forsvaret-ma-endre-pa-strategiene-1.15964970
[15] STANAG 2395 Deliberate Water Crossing Procedures, Ed 3, 2007
Foto: Ødelagt bru 8.mars 2022 over elven Irpin vest for Kyiv (Maxar Technologies)
