The present only has a being in nature; things past have a being in the memory only, but things to come have no being at all; the future being but a fiction of the mind, applying the sequels of actions past, to the actions that are present; which with most certainty is done by him that has most experience; but not with certainty enough. (Hobbes et al., 2006, s. 23)
Historisk har militærmakt ofte blitt målt så kvantifiserbart at analysene ble uanvendelige. Debatten om utfallet av krigen i Ukraina viser oss nok en gang at man lurer seg selv ved å fokusere på det «målbare». Det er ved å måle det «viktige» at man kan øke evnen til å måle militærmakt. Denne artikkelen vil først redegjøre for noen av utfordringene ved måling av militærmakt i konteksten av ukrainakrigen. Deretter vil den søke å se hva som kan gjøres for å unngå disse feilene i fremtiden.
Interesse for forskning på måling av militærmakt går i bølger. Interessen forsvant da man ikke klarte å predikere Vietnamkrigen og dens utfall (Beadle, 2016, s.10). Beadle skriver videre at interessen for forskningen har økt igjen de siste 30 årene. Krigene i Afghanistan og Irak viste igjen at en kvantitativt og kvalitativt underlegen fiende kan overvinne militære stormakter. Fokuset på forskning endret seg da til å se på kvalitative faktorer.
Selv om flere Vestlige etterretnings- og statsorganisasjoner meldte at Russland kom til å angripe Ukraina, var det få som mente at Russland kom til å ta så store tap som vi har sett. Det var og få som mente Ukraina kom til å yte så mye motstand som de har gjort.
Med dette bakteppet ønsker artikkelen å svare på følgende problemstilling:
«Hva kan ukrainakrigen lære oss om hvordan vi måler militærmakt?
For å svare på dette er det nødvendig å se på hvordan militærmakt har blitt målt tidligere. Studier av temaet viser at menneskers natur og tankesett påvirker analyse av militærmakt. Disse faktorene ble et sentralt tema i RAND studier fra 1960- tallet (Marshall, 1966), samt i nyere studier utført ved Forsvarets forskningsinstitutt (Beadle, 2016). Disse faktorene gjør det nødvendig å svare på følgende spørsmål:
«Hvilke kognitive fallgruver kan ha bidratt til at vi overvurderte Russlands militærmakt, og undervurderte Ukrainas militærmakt i rammen av ukrainakrigen?
Begrepsavklaringer
En av utfordringene i måling av militærmakt, er spenningsforholdet mellom kvantitive og kvalitative faktorer. En kvantitativ faktor for måling av militærmakt vil kunne være opptellingen av russiske taktiske bataljonsstridsgrupper (Getting to Know the Russian Battalion Tactical Group, 2022). En kvalitativ faktor vil kunne være analyse av russisk utøvelse av kommando og kontroll (Ripley, 2022). Kvantitative faktorer er enklere å måle, mens kvalitative blir mer subjektive og utfordrende å måle.
Artikkelen bruker begrepet militærmakt. Definisjonen som brukes er det amerikanske forsvarets definisjon på militær makt; militær kapabilitet, altså militærets evne til å oppnå målsetninger i en krigssetting (JP 1, Doctrine for the Armed Forces of the United States, 2017).
Drøfting
Militærmaktens relativitet
Marshall skriver at en stats militærmakt kun kan måles relativt i forhold til en annen stat eller allianse (Marshall, 1966, s. 2). En økning eller reduksjon i en stats militærmakt kan ikke sees på isolert sett, men i rammen av for eksempel en konflikt eller pågående krig. Et eksempel på dette er spenningsforholdet mellom øst og vest under den kalde krigen. I forkant av den russiske invasjonen av Ukraina ble det gjort flere analyser på hvordan krigen kunne foregå. Disse analysene var i stor grad rettet mot russiske kapabiliteter, kapasiteter og målsetninger (Jones, 2022).
Ved å unnlate å analysere russisk militærmakt opp mot ukrainsk militærmakt ble fokuset fort ensidig. Når viktige faktorer som ukrainsk styrkestruktur, utholdenhet og modernisering utelates fra en helhetlig analyse, blir parameterne for måling av militærmakt ufullstendige. Ukrainakrigen har gjennom flere hendelser vist at manglende analyse av motstanderen kan gi fatale konsekvenser. Eksempler på dette er slaget om Kyiv, hvor Ukrainas evne til å sinke, og deretter slå russiske styrker ble undervurdert av Russland.
Trender og historisk påvirkning
Når det kommer til hvordan man måler russisk bruk av militærmakt i ukrainakrigen, er det viktig å se på historien. Siden 1991 har Russland vært engasjert i en serie kriger, både nasjonalt og internasjonalt. Russisk krigføring i Tsjetsjenia, Georgia og Syria har noen fellesnevnere. Disse er: overveiende bruk av uproporsjonal makt, bruk av proxy- og spesialstyrker, vektlegging av massiv, indirekte ild og et relativt løst forhold til krigens folkerett (Matlary, 2018, s. 164). Disse krigene danner på mange måter det subjektive grunnlaget for hvordan vi måler russisk bruk av militærmakt.
Når Russland tilsynelatende «brøt med denne tradisjonen» innledningsvis i ukrainakrigen, var nok det forvirrende for Vesten i hvordan man skulle tolke Russisk bruk av militærmakt. Forvirringen oppsto da man så for snevert på den historiske trenden i russisk bruk av militære styrker.
Samtidig vil det kunne argumenteres at Russlands tap i slaget om Kyiv var med å oppjustere den kvalitative vurderingen av Ukrainas militærmakt. Ukrainske styrkers evne til å gjennomføre koordinerte motangrep under slaget om Kyiv er ett eksempel på dette (Kyivindependent.com, 2022).
På en annen side bryter Krimkrigen av 2014 med denne trenden. Russisk bruk av «små grønne menn» regnes heller som unntaket enn noe annet. Den relativt «fredelige» overtakelsen av Krim-halvøyen ble i 2014 omtalt som «Russlands nye form for krigføring». Krimkrigen i 2014 har nok vært med å påvirke Vesten i hvordan man antok Russland kom til å anvende militærmakt i fremtiden.
Faren ved forenkling av faktorer
I forkant av invasjonen av Ukraina gjennomførte Russland en betydelig styrkeoppbygging over tid (Amiel, 2021). En forenklet fremvisning av oppbyggingen kom i form av russiske taktiske bataljonsstridsgrupper (BTG) (Makoviec, 2022). Faren ved å fremlegge den russiske styrkeoppbyggingen på en slik måte kommer av flere forhold.
Det første forholdet er at russiske BTGer er unike da det ikke finnes en ren Vestlig ekvivalent. Dette gjør det krevende å sammenligne med ukrainske, så vel som Vestlige militærenheter.
De russiske BTGene kom fra fire forskjellige militærdistrikt, og var i liten grad samtrente. Dette antas å ha medført at invasjonen var til dels uorganisert, og manglet tilstrekkelig synkronisering og koordinering. Flere russiske BTGer ble ledet direkte fra korpsnivå, noe som tvang operasjonelle staber til å forholde seg til taktiske problemer. Ukrainske styrker har tilsynelatende utnyttet disse svakhetene i russiske styrkestruktur, organisering og taktisk bruk til deres fordel. Dette har medført at ukrainske styrker klarte å slå tilbake en numerisk overlegen styrke som hadde som mål å ta Kyiv (NBCnews, 2022). Styrketetthet handler dermed ikke bare om størrelsen på styrken som anvendes, men også om hvordan den anvendes i en gitt kontekst.
Et synspunkt som belyser utfordringene med BTGer som måleenhet får vi fra Michael Kofman (2022). Han hevder at BTGene neppe var så store som beskrevet på papiret. Antakelser i Vestlig analyse, basert på et mulig korrupt rapporteringssystem i Russland, kan ha bidratt til at Vesten overvurderte den kvantitative fordelen. I forlengelse av dette kan det antas at Russland overvurderte seg selv på samme grunnlag.
Et annet forhold som belyser faren med forenkling av faktorer, er styrketetthet. Rupert Smith beskriver viktigheten av å forstå styrketetthet, eller «Density of force» (Smith, 2008, s. 224). I en kamp der den ene siden har ti enheter, og den andre har fem, er det rimelig å anta at den numerisk overlegne parten vinner.
Hvis den underlegne parten derimot anvender for eksempel terreng og teknologi til sin fordel, så vil maktforholdet kunne påvirkes og utfallet av kampen endres. Ukrainske styrker gjennomførte dette innledningsvis i krigen ved blant annet å oversvømme landarealer nord for Kyiv for å kanalisere russiske styrker.
Hvordan fysisk størrelse påvirker måling av militærmakt
Et annet forhold som påvirker hvordan vi måler militærmakt, er relativ størrelse på et militærvesen. Biddle argumenterer at analyser av militærmakt som baserer seg på numeriske faktorer, har en tendens til å overvurdere store militærstyrker og undervurdere mindre styrker (Biddle, 2010, s. 3). Et historisk eksempel på dette er den første gulfkrigen. I 1991 var det irakiske forsvaret rangert kvantitativt som det femte største i verden (Britannica.com, 2022). Dette medførte at USA forventet mer motstand fra irakiske styrker, og planla med høyere tapstall enn hva de faktisk opplevde.
Biddle argumenterer at korrekt bruk av doktriner og taktikk, og posisjonering av militære styrker, gir best utnyttelse av militærmakten (Biddle, 2010, s. 27). Hvis man setter dette i konteksten av ukrainakrigen ser man at Biddles argumentasjon innledningsvis holder mål. Russlands militærstyrker er på mange måter overlegne de ukrainske, både teknologisk og numerisk. Til tross for dette klarte Ukraina å slå russiske styrker tilbake både ved Kyiv og Kharkiv (Pleasance, 2022).
Militæret har lenge operert med standardiserte styrkeforhold, blant annet ved annet angrep og forsvar. Et eksempel på dette er at ved angrep bør man tilstrebe et 3:1 styrkeforhold i favør av angriper. Disse standardiserte prinsippene kan være med på å forklare hvorfor Ukraina klarte å forsvare seg mot Russland. Gikk Russland inn med for få styrker?
Moral og motivasjon som kvalitativ faktor i måling av militærmakt
Moral og motivasjon er subjektive faktorer når det kommer til måling av militærmakt. Etter seks måneder med krig har man sett klare forskjeller i kampmoral mellom de russiske og ukrainske styrkene (Dyer, 2022). Ukrainske styrker har vist en høy grad av motivasjon til å forsvare seg (Guerin, 2022). Hvis man tar utgangspunkt i standardiserte styrkeforhold ved angrep og forsvar, kan man da tilegne moral og motivasjon en kvantifiserbar faktor? Hvis man sloss en defensiv kamp for å forsvare sitt hjemland, gjør det at en angripers styrkeforhold heller burde være for eksempel 5:1 i stedet for 3:1?
Som Marshall (1966) beskrev i sin RAND rapport, er det viktig at alle faktorer som inngår i måling av militærmakt sees i sammenheng mellom minimum to parter. Det kan virke som om faktoren moral og motivasjon tilsynelatende ble tonet ned eller neglisjert. Konsekvensene av dette så vi i form av blant annet desertering hos russiske styrker.
Kultur som faktor i måling av militærmakt
Det er lett å anta at en motstander tenker og oppfører seg likt oss selv. Dette gjelder også militærmakten. Russisk kultur er annerledes fra Vestlig, og spesielt amerikansk. Russland har et kvantitativ og positivistisk forhold til militærmakt (Ydstebø, utdanningsseminar, Forsvarets Høgskole, Oslo, 2022). Amerikanere er på sin side særdeles pragmatiske hva angår militærmakt. Kulturelle forskjeller påvirker hvordan vi tenker bruk av militærmakt, og dermed blir det en faktor det må tas høyde for.
Krigens karakter som faktor i måling av militærmakt
Krigens karakter blir viktig å analysere før man iverksetter en militær operasjon som vi ser i Ukraina. Dette er helt avgjørende for å oppnå målsettingene som blir satt i forkant av en kampanje. Ydstebø (Matlary, 2018) skriver i sitt kapittel hvordan Russland gjennomførte militær planlegging og operasjoner under den første Tsjetsjeniakrigen. Her kommer det frem at Russland tilsynelatende unnlot å analysere krigens karakter for kampanjen de var i ferd med å iverksette. I følge det Ydstebø skriver kan de se ut som om Russland begår akkurat samme feil i Ukraina som i Tsjetsjenia.
Kognitive fallgruver
Kognitive fallgruver i forhold til måling av militærmakt er ikke noe nytt. Marshall skriver i sin RAND studie at større bedrifter, herunder militære byråkratier, ofte faller i følgende fallgruver:
- Forslag for alternative syn når ikke toppledelsen. Årsakene blir listet som at forslagene ofte er snevre, og ikke «selges» inn på en måte som påvirker øverste ledelse
- Unngåelse av usikkerhetsfaktorer. Man unngår synspunkter og vinklinger som involverer (høyere) risiko.
- Institusjonalisert læring, som setter søkelys på lærdommer fra fortiden. Denne institusjonaliserte læringen er ment å forenkle beslutningssykluser, men det forårsaker at man unnlater å ta høyde for alternative synspunkt (Marshall, 1966, s. 21).
Alexander Beadle (2016) har sett på disse problemstillingene fra et norsk perspektiv. Han oppsummerer blant annet følgende fallgruver som spesielt vanlige i forsvarssammenheng: Nærsynthet i langtidsplanleggingen, prematur kognitiv lukking i trussel analysene, følelser for Forsvaret, misbruk av historiske analogier, og upåvirkelighet i krigstid (Beadle, 2016, s. 8).
«Before the war (in Ukraine) we painted the Russian armed forces 14ft tall” (Kofman, ISW podcast på Spotify, februar, 2022).
Dette utsagnet beskriver hvordan både russere og Vesten tilsynelatende har sett på russiske styrker. Det kan hevdes at man overvurderte russiske militære styrker i forkant av invasjonen. Dette ser ut til å være bekreftet basert på hva vi har sett at russiske styrker har gjennomført i Ukraina de siste seks månedene. Kofman sa videre at vi ikke må gå i fellen av å «male russerne 4 fot høye». Selv om vi tilsynelatende har overvurdert russisk militærmakt i ukrainakrigen, betyr dette ikke at vi må undervurdere dem i fremtiden.
Ole Jørgen Maaø skriver om faren med å konkludere med lærdommer fra ukrainakrigen (Om å lære av krigen i Ukraina, 2022). Jeg mener han har rett i at en krig ikke kan gi absolutter på hvordan krig kommer til å foregå i fremtiden. Dette understreker viktigheten av å tenke helhetlig i analysearbeid. Man kan nødvendigvis ikke konkludere, men man skaper robusthet i møte med fremtidens usikkerhet.
Oppsummering
Ukrainakrigen har vist at måling av militærmakt er en omfattende oppgave. Artikkelen har villet påpeke behovet for å inkludere alle relevante faktorer i analysearbeid. Det finnes et behov for både kvalitative og kvantitative faktorer. Det er behov for å sette målingen av militærmakt i en kontekst, og da analysere samtlige parter i en mulig konflikt.
Ukrainakrigen er en situasjon mellom to stater som er ulike Norge. Å overføre «lærdommer» kun fra denne krigen vil kunne være negativt for den norske forsvarsdebatten. Jeg mener ukrainakrigen kan bidra i norsk forsvarsdiskurs ved å:
- Poengtere viktigheten av å gjennomføre en helhetlig analyse av militærmakten til mulige aktører i en fremtidig krig.
- Poengtere behovet for å utdanne og bevisstgjøre oss selv om de kognitive fallgruvene som eksisterer om måling av militærmakt, slik at man kan søke å unngå disse i fremtiden.
Kvantitative faktorer vil lettere kunne analyseres enn kvalitative. Jeg mener utfordringen ligger i å analysere kvalitative faktorer på en holistisk måte. Bevissthet rundt potensielle fallgruver ser jeg på som det viktigste virkemidlet når det kommer til hvordan best mulig måle militærmakt i fremtiden. Ved å endre fokuset fra det «målbare» til det «viktige» vil vi kunne øke vår evne til å måle militærmakt.
Kilder
Amiel, S. (2021, november 24). Russia’s army build-up near Ukraine is different this time—Experts. Euronews. https://www.euronews.com/my-europe/2021/11/24/russia-s-military-build-up-near-ukraine-is-different-this-time-say-experts
Beadle, A. W. (2016). Å forske på Forsvaret i fremtiden. 121.
Biddle, S. (2010). Military Power: Explaining Victory and Defeat in Modern Battle. Princeton University Press.
Dyer, H. (2022). Russia doesn’t have «the moral component» needed to win Ukraine conflict, UK defense secretary says. Business Insider. Hentet 17. mai 2022, fra https://www.businessinsider.com/russia-lacks-moral-component-to-win-ukraine-conflict-ben-wallace-2022-3
Engel, R. (2022). Ukraine tells Russia «die or surrender» as its Kyiv counterattack drives out invaders. Hentet 16. mai 2022, fra https://www.nbcnews.com/news/world/ukraine-tells-russia-die-surrender-kyiv-counterattack-drives-invaders-rcna21197
Grau, L. (2022). Getting to Know the Russian Battalion Tactical Group. Hentet 16. mai 2022, fra https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/getting-know-russian-battalion-tactical-group
Guerin, O. (2022, mars 3). Ukraine: Amateurs dig in to fight Russian troops from Kyiv forests. BBC News. https://www.bbc.com/news/world-europe-60607649
Hobbes, T., Rogers, G. A. J., & Schuhmann, K. (2006). Thomas Hobbes Leviathan: A critical edition.
Jones, S. G. (2022). Russia’s Possible Invasion of Ukraine. Hentet 9. februar 2022, fra https://www.csis.org/analysis/russias-possible-invasion-ukraine
JP 1, Doctrine for the Armed Forces of the United States. (2013). 176.
Makowiec, P. (2022). Russia Losing 22 Battalion Tactical Groups: Is BTG a myth, or is it truly effective in combat? [ANALYSIS]. Hentet 16. mai 2022, fra https://defence24.com/armed-forces/land-forces/russia-losing-22-battalion-tactical-groups-is-btg-a-myth-or-is-it-truly-effective-in-combat-analysis
Marshall, A. W. (1966). Problems of Estimating Military Power. RAND Corporation. https://www.rand.org/pubs/papers/P3417.html
Matlary, Janne Haaland. (2018). UKRAINE AND BEYOND: Russia’s strategic security challenge to europe.PALGRAVE MACMILLAN.
Om å lære av krigen i Ukraina. (2022, august 21). Stratagem. https://www.stratagem.no/om-a-laere-av-krigen-i-ukraina/
Persian Gulf War | Summary, Dates, Combatants, Casualties, Syndrome, Map, & Facts | Britannica. (2022). Hentet 17. mai 2022, fra https://www.britannica.com/event/Persian-Gulf-War
Pleasance, C. (2022, mai 11). Counter-attack drives Russia back to its border north of Kharkiv. Mail Online. https://www.dailymail.co.uk/news/article-10804963/Ukraine-war-Kharkiv-counter-attack-drives-Russia-border.html
Ripley, T. (2022). Ukraine conflict: Russian military adapts command-and-control for Ukraine operations. Janes.Com. Hentet 16. mai 2022, fra https://www.janes.com/defence-news/news-detail/ukraine-conflict-russian-military-adapts-command-and-control-for-ukraine-operations
Smith, R. (2008). The utility of force: The art of war in the modern world (1st Vintage Books ed). Vintage Books.
Ydstebø, Palle (2022), Undervisning for studenter ved Forsvarets Høgskole, Oslo, mai 2022
