Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar, har flere analytikere forsøkt å se sammenhengen mellom russisk strategi, og operasjonell utførelse på bakken. Endring av frontretning, bytte av militære sjefer, og endringer i narrativet fra Kreml, gjør at man kan stille spørsmål ved den røde tråden i denne «militære spesialoperasjonen».
Mangler det sammenheng mellom det russiske militær-strategiske og operasjonelle nivået i hvordan man vil oppnå målsetninger i Ukrainakrigen?
Russiske uttalelser i media som gjelder krigen og dens mål må nødvendigvis ikke tolkes som sannheter. Enhver aktør i en krig vil holde slike fakta skjult så lenge som mulig. Dette gjøres for å ha en fordel og fleksibilitet i fremtiden, samt opprettholde operasjonell sikkerhet. Denne artikkelen vil derfor måtte støtte seg på etablerte antagelser om russiske strategiske ambisjoner, vel vitende om de potensielle fallgruvene som kan oppstå i denne konteksten.
Veldig lite av Russlands faktiske strategiske målsetninger i Ukrainakrigen er kjent. Dialogen mellom russisk strategisk og operasjonelt nivå er i liten grad offentliggjort. Derimot har det vært mulig å se sammenhengen mellom taktiske hendelser i Ukraina, og offisielle russisk uttalelser og handlinger. Det innebærer risiko å trekke slutninger fra det taktiske nivået til det operasjonelle og strategiske. Man kan videre anta at Vestlig tolkning av russiske handlinger innebærer en grad av bias. Forfatteren har søkt å være bevisst dette i tolkning av russiske handlinger i Ukrainakrigen. En grad av «strategisk empati» er nødvendig om man skal søke å finne svar innenfor artikkelens tematikk.
Det Russiske strategiske og operasjonelle nivå
Historisk har behovet for organisering av militære styrker økt med størrelsen på styrkene. Med bakgrunn i økt i kompleksitet ble det operasjonelle nivået skapt. Det operasjonelle nivået i krigføring har til hensikt å bygge en bro mellom strategiske mål og de taktiske effektene på slagfeltet (Blythe, 2018).
Det høyeste russiske nivået for utførelse av operasjoner kalles en «strategisk operasjon». Disse operasjonene baserer seg på strategiske målsetninger, og har til hensikt å bygge bro mellom den gjeldende strategien og de operasjonelle handlingene (Kofman et al., 2021, s. 37). Russland er delt opp i fem militærdistrikt, og hver av disse har en egen felles-operasjonell ledelse.
Disse fellesstabene er i utgangspunktet dimensjonert for å kunne nytte sine militære enheter for å utføre disse pålagte operasjonelle handlingene, og dermed nå de strategiske målsetningene.
Det skal nevnes at den russiske nasjonalgarde er en militær organisasjon, som er utenfor kommandostrukturen. Denne styrken svarer direkte til den russiske presidenten (Schwartz, 2020). Dette nevnes da Rosgvardiya-enheter er i aktivt bruk i Ukrainakrigen (Mandraud, 2022). Rosgvardia enheter er hverken trent eller utstyrt til å samvirke med russiske militærenheter for øvrig (Kofman & Lee, 2022). Deres opptreden og rolle i Ukrainakrigen later til å være utenom normal russisk kommando og kontrollstruktur.
For at militærdistriktene skal overta den operasjonelle kommandoen fra generalstaben, må det foreligge en direkte trussel mot rikets sikkerhet, eller man er i det innledende stadiet av en krig (Kofman et al., 2021, s. 39). Denne tilstanden bestemmes av det politisk-strategiske nivået, altså i praksis av President Putin.
Videre er det den russiske generalstaben som bestemmer om styrker som ikke er underlagt et militærdistrikt skal avgis. Denne avgjørelsen gjøres basert på operative behov. Slike behov krever analyse, og det operasjonelle nivået krever tilstrekkelig tid til å gjennomføre disse analysene. Får de ikke nok tid grunnet uklarheter, eller at det strategiske nivået ikke gir tilstrekkelig varslingstid, får de ikke gode forutsetninger for å løse sine oppdrag.
Det kan virke som Russland organiserer kommando og kontroll av det operasjonelle nivået ulikt i fred og krig. I følge Milan Vego (2020) er det en fare ved slik organisering og bruk. Forståelse for, og riktig bruk av det operasjonelle nivået i alle spekter og faser er avgjørende for riktig anvendelse av militære styrker. Forskjellen blir spesielt viktig når Putin uttaler at ukrainakrigen ikke er krig eller fred, men en «spesiell, militær operasjon». En slik definisjon kan antas å medføre usikkerhet på det faktiske oppdraget hos de fellesoperative sjefene.
Operasjonalisering av Ukrainakrigen
Den 24. februar innledet Russland invasjonen av Ukraina på fire forskjellige fronter. Disse frontene rettet seg mot Donbass-regionen, Kharkiv, Odesa og Kyiv. Vestlige analytikere kom derfor frem til at de strategiske målsetningene for Putin var regimeskifte i Kyiv, sikring av Krim-halvøyens tilgang til vann, og ikke minst; støtte til de såkalte utbryterrepublikkene i Donbas (Pifer, 2022).
Professor Åtland skriver i sin artikkel Russlands mål og måloppnåelse i Ukraina, at Russlands uttalte strategiske målsetninger for den spesielle operasjonen var; demilitarisering av Ukraina, «denazifisering» av Ukraina, beskyttelse av etniske russere i Ukraina, og hindre NATO-utvidelse (Åtland, 2022).
En RAND studie (Charap et al., 2021) beskriver at Russland søker å oppnå tempo i operasjoner ved bruk av luft-lande styrker (VDV) og spesialstyrker (SOF) koordinert med regulære styrker. Styrkene som gikk mot den ukrainske hovedstaden hadde riktignok hurtighet, helt til de møtte kraftig ukrainsk motstand. Operasjonen fulgte ikke russisk doktrine hva angår massiv ildkraft. Dette premisset, kombinert med manglende logistisk understøttelse, manglende koordinering med VDV-enheter samt et feilaktig etteretningsbilde, medførte at operasjonen feilet. Hvis det russiske strategiske nivået har avveket fra etablerte premisser, kan dette ha ført til usikkerhet på det operasjonelle nivået i hvordan man skulle oppnå ønskede målsetninger.
Bruk av militærmakt mot Ukraina for å hindre NATO-utvidelse virker som har feilet. Vestlig respons på den russiske invasjonen har viste seg å bli massiv. Støtte til Ukraina i form av materielle donasjoner, trening og deling av etterretning er eksempler på dette. De russiske styrkenes brutale fremferd er også med på å motivere til et mer samlet Vesten og NATO. Samtidig søkte Sverige og Finland medlemskap i NATO kort tid etter Russlands invasjon.
Det er krevende å se hvordan Russlands disposisjon og anvendelse av militære styrker på det operasjonelle nivået understøtter målsetningen om å hindre NATO- utvidelse.
Demilitarisering og «avnazifisering» kan operasjonaliseres på forskjellige måter. En måte kunne vært å ta kontroll på Ukrainas maktsentrum, og deretter sette Ukrainas grunnleggende nasjonale funksjoner ute av spill. Gjennom det kunne Russland gjennomført et regimeskifte, og dermed diktere Ukrainas demilitarisering. Ved å innsette et pro-russisk styre vil man nødvendigvis også fjerne det Kreml ser på som nazister.
Om man velger å se målsetningene fra en annen vinkel, vil man kunne argumentere for at demilitarisering og «avnazifisering» kan skje gjennom å nedkjempe ukrainske militære styrker. Watling (2022) skriver at denne formen for utmattelseskrig favoriserer Russland.
Historisk har Russland belaget seg på systematisk nedkjemping av motstanderen gjennom bruk av spesielt overveldende ildkraft. Krigene i Tsjetsjenia og senest i Syria er eksempler på dette.
Det virker som Russland operasjonaliserte sine strategiske målsetninger ved å søke gjennomføring av et regimeskifte. Russiske styrker klarte nesten å gjennomføre en omringning av Kyiv, før de ble nødt til å trekke tilbake grunnet Ukrainsk motstand.
Beslutningstakerne i Kreml har hele tiden hevdet av invasjonen av Ukraina er en «spesiell operasjon», og ikke en krig (Issa & al-Haj, 2022). Denne uttalelsen fra utenriksminister Lavrov kan sees i sammenheng med hvordan invasjonen utviklet seg. Da Russland ikke oppnådde sine antatte målsetninger og gikk på betydelige tap, fikk dette konsekvenser.
Russisk lov sier at med mindre man har erklært krig, så kan man ikke mobilisere (Chikov, 2022). Hvis man ikke kan mobilisere, får man ikke erstattet tapene avdelingen ble utsatt for. Dette har klare konsekvenser for det operasjonelle nivået, da man ikke får mulighet for å rekondisjonere samt bygge opp styrkene som har tatt tap.
Russland iverksatte i høst en «delvis» mobilisering. Denne mobiliseringen ble iverksatt samtidig som Ukrainske styrker gjennomførte vellykkede motangrep i Kharkiv- og Kherson regionene. Den russiske mobiliseringen kom for sent for å kunne påvirke utfallet av disse motangrepene. Det kan virke som om det politisk-strategiske behovet for å unngå mobilisering overprøvde det operasjonelle nivåets behov for personell. Det kan virke som Putins frykt for innenrikspolitisk uro gjorde at mobiliseringen ble utsatt så lenge som mulig.
Punktet over kan sees i sammenheng med hvordan Russland har organisert sin operasjonelle kommando og kontroll. Når krig blir erklært, vil militærdistriktene overta ansvaret for all militær og ikke-militær operasjonell planlegging (Kofman et al., 2021, s. 38). Når denne krigserklæringen uteblir, kan man anta at militærdistriktene i større grad blir «styrt» fra militær- og politisk strategisk nivå. Et eksempel på dette finner vi når Putin tilsynelatende gjennomførte taktiske beslutninger i forbindelse med Ukrainas motangrep i Kharkiv-regionen. Cecil (2022) skriver at den russiske presidenten styrte direkte på militære enheter under forsvaret av Lyman-distriktet.
Det kan virke som om det manglet nødvendig samspill mellom det strategiske og operasjonelle nivået da Russland invaderte Ukraina. Jones (2022) skriver at Russland invaderte på fire fronter med styrker under ledelse av tre militærdistrikt. Det var lite som tydet på en klar støttet-støttende[1] rolle mellom de operasjonelle kommandoene. Hvis man antar at de strategiske målsetningene var regimeskifte i Kyiv, skulle man tro at hovedfokuset under operasjonen ville ligge på å innta og okkupere den ukrainske hovedstaden. Det operasjonelle nivået ville da valgt å kraftsamle ressursene mot Kyiv.
Dette var tilsynelatende ikke tilfellet, da en betydelig andel av russisk militærmakt samtidig ble brukt i Donbas, mot Odesa og Kharkiv. Man kan anta at disse operasjonene var ment å hindre ukrainske styrker fra å forsvare hovedstaden gjennom å holde dem i øst. Til tross for dette så man at russiske styrker gjorde mer enn å binde ukrainske styrker. Styrkene angrep mot mål som ikke hadde en klar militær nytteverdi. Et eksempel er angrepene som gikk i retning Odesa. Dette kan virke til å understøtte teorien om at de strategiske målsetningene med invasjonen ikke var godt nok operasjonalisert, prioritert og koordinert mellom nivåene.
Når strategiske målsetninger er krevende å gjennomføre, vil det kunne få følgefeil for resten av kampanjen eller krigen. Sitatet under er fra Von Moltke den eldre sine memoarer:
«En feil i den opprinnelige utgruppering av hæren er knapt mulig å rette opp igjen i løpet av felttoget (kampanjen)».
(Ydstebø, 2021)
Da Russland forsto at målsetningen om å ta Kyiv ikke var realiserbar, begynte de en uttrekning av styrker fra Nord-Ukraina (Ali & Stewart, 2022). Disse styrkene skulle forsterke operasjonene i Donbas. Ydstebø (2022) Skriver i sin artikkel Kommando, kontroll og ledelse, at det russiske politisk- strategiske nivået annonserte en redusert ambisjon for den spesielle militære operasjonen samtidig som tilbaketrekningen fant sted.
Nærmest samtidig ble General Dvornikov utnevnt som overordnet militær sjef for den spesielle operasjonen (Mackinnon, 2022). Man kan dermed anta at Kreml innså et behov for en felles operasjonell ledelse.
General Dvornikov var sjef for det russiske søndre militærdistrikt før han ble utnevnt til operasjonell sjef. Søndre militærdistriktet grenser til Donbas i øst og Krim i sør (USNI, 2020). Dette er regionene de tyngste kamphandlingene foregikk. Derfor gir det mening at Dvornikov overtok den operasjonelle kommandoen.
Tegn på manglende styring fra det russiske strategiske og operasjonelle nivået, kan man også finne i taktisk anvendelse av tsjetsjenske styrker i Ukraina. Innenfor Rosgvardya finner vi Kadyrovtsy, tsjetsjenske nasjonalgarde-avdelinger (Campana, 2022). Disse enhetene er til stede i Ukraina.
Utfordringen med disse enhetene ligger i kommando og kontroll. Tsjetsjenske enheter svarer i utgangspunktet direkte til Kadyrov, og Kadyrov svarer til Putin. Noen analytikere mener at bruken av tsjetsjenske styrker i Ukraina primært har en rolle innen strategisk kommunikasjon (Petkova, 2022). Det har vært flere eksempler hvor tsjetsjenske styrker har operert uten koordinering med regulære russiske enheter. Tsjetsjenske enheter har vært i direkte konflikt med regulære russiske enheter (Terry, 2022). Slike hendelser vil virke kontraproduktive i samspillet mellom det operasjonelle og strategiske nivået.
Et eksempel på hvordan manglende klarhet i strategiske mål påvirker det taktiske nivået, finner vi i det som omtales som slaget om Hostomel Flyplass. Angrepet ble innledet av russiske styrker under første dag av invasjonen. Mcdonnell (2022) beskriver at mangelen på russisk forbekjempning av ukrainske styrker, kombinert med lite effektiv bruk av luftmakt, bidro til at VDV styrkene som besatte flyplassen ikke nådde sine målsetninger.
Dette kan nødvendigvis avskrives som manglende fellestaktisk samvirke, men mangelen på operasjonell forbekjemping gjør eksempelet interessant. McDonnell skriver videre at denne forbekjempningen normalt hadde kommet i form av ildstøtte fra spesielt luftforsvaret. VDV enhetene ble sendt inn mot flyplassen uten at noen ukrainske enheter, kommando og kontroll-systemer eller forsyninger var beskutt eller ødelagt.
Denne manglende forbekjempingen, kombinert med at VDV styrkene ble gitt et oppdrag uten de riktige forutsetninger hva angår understøttelse og etterretning, kan tyde på at operasjonelle og taktiske handlinger ikke var synkronisert med den strategiske målsetningen.
Oppsummering
Krigen i Ukraina er på langt nær ferdig. Utfallet av de ukrainske motangrepene i Kherson og Kharkiv- regionene vil påvirke det russiske operasjonelle nivået, og dermed russiske strategiske målsetninger. Det later til at russisk militær-strategisk og operasjonelt nivå har blitt bedre utover i krigen. Utnevnelsen av en felles operasjonell ledelse, bedre koordinering av militære styrker, samt redusert ambisjon på strategiske målsetninger, kan være virkemidler for dette. Samtidig skal det nevnes at de strategiske endringene kommer som en konsekvens av Ukrainske handlinger. Dette kan tyde på at Russlands handlinger dermed er reaktive. Dette kan virke hemmende for operasjonelt initiativ.
Det manglet trolig klarhet i hvordan man ville oppnå strategiske målsetninger ved bruk av det operasjonelle nivået. Denne manglende klarheten, kombinert med operasjonell sikkerhet på strategisk nivå, kan ha medvirket til situasjonen Russland endte opp i.
Den største lærdommen artikkelen ønsker å sette søkelys på, er de mange uheldige konsekvensene som kan oppstå ved manglende styring av operasjoner. Hvis det operasjonelle nivået har som oppgave å skape en bro mellom strategiske målsetninger og taktiske handlinger, er det viktig at dialogen og forståelsen for hva som skal oppnås er til stede. Denne forståelsen må gå begge veier. Det operasjonelle nivået må være i stand til å vurdere det taktiske nivåets evne til å oppnå strategiske effekter, samt forholde seg til endringer som påvirker evnen til utførelse.
Jeg opplever at vestlig kommando og kontroll-kultur i større grad åpner for slik dialog. Dyrkes denne dialogen gjennom tillit i både freds- og krigstid, vil det oppfylle nivåenes hensikt. Hvis kommando og kontroll utøves likt i krig som i fred, vil dette være med å skape trygghet gjennom tillit.
Som Von Moltke skrev; hvis utgangspunktet for en militær operasjon er feil, så krever det mye å rette opp i det.
Bibliografi:
Ali, I., & Stewart, P. (2022, april 6). Russia has completed withdrawal from around Kyiv -U.S. defense official. Reuters. https://www.reuters.com/world/us-assesses-russia-completes-withdrawal-around-kyiv-us-defense-official-2022-04-06/
Blythe, W. C. (2018). A History of Operational Art. Army University Press, 2(November-December 2018), 37–49.
Campana, A. (2022, mars 21). Chechens fighting in Ukraine a double-edged sword. Asia Times. https://asiatimes.com/2022/03/chechens-fighting-in-ukraine-a-double-edged-sword/
Cecil, N. (2022). Some of Putin’s invasion force ’fled in apparent panic’ when hit by Ukrainian counter-offensive. Hentet 17. oktober 2022, fra https://uk.style.yahoo.com/russian-invasion-force-fled-apparent-162613343.html
Charap, S., Massicot, D., Priebe, M., Demus, A., Reach, C., Stalczynski, M., Han, E., & Davis, L. E. (2021). Russian Grand Strategy: Rhetoric and Reality. RAND Corporation. https://www.rand.org/pubs/research_reports/RR4238.html
Chikov, P. (2022). How ‘mobilization’ works in Russia Human rights expert Pavel Chikov explains what reservists and draftees can expect if Putin openly declares war. Meduza. fra https://meduza.io/en/feature/2022/05/06/how-mobilization-works-in-russia
Issa, T. M., & al-Haj, T. (2022, april 29). Lavrov: ‘Special operation’ in Ukraine aimed to protect Donetsk, Luhansk republics. Al Arabiya English. https://english.alarabiya.net/News/world/2022/04/29/Russia-s-Lavrov-Invasion-of-Ukraine-aimed-to-protect-Donetsk-Luhansk-republics
Jones. (2022). Russia’s Ill-Fated Invasion of Ukraine: Lessons in Modern Warfare. fra https://www.csis.org/analysis/russias-ill-fated-invasion-ukraine-lessons-modern-warfare
Kofman, M., Fink, A., Gorenburg, D., Chesnut, M., Edmonds, J., & Waller, J. (2021). Russian Military Strategy: Core Tenets and Operational Concepts. 104.
Kofman, M., & Lee, R. (2022, juni 2). Not Built for Purpose: The Russian Military’s Ill-Fated Force Design. War on the Rocks. https://warontherocks.com/2022/06/not-built-for-purpose-the-russian-militarys-ill-fated-force-design/
Mackinnon, J. D., Amy. (2022). Russia’s New Top Commander in Ukraine Is ‘Willing to Sell His Soul’. Foreign Policy. fra https://foreignpolicy.com/2022/04/12/russia-new-top-commander-dvornikov-ukraine/
Mandraud, I. (2022, april 13). Putin’s National Guard sent to «occupy» and «clean up» cities in Ukraine. Le Monde.Fr. https://www.lemonde.fr/en/international/article/2022/04/13/in-ukraine-putin-deploys-his-national-guard-to-occupy-and-clean-up-cities_5980457_4.html
Mcdonnell, P. (2022, april 10). Russia lost the battle for Kyiv with its hasty assault on a Ukrainian airport. Los Angeles Times. https://www.latimes.com/world-nation/story/2022-04-10/battered-ukraine-air-field-was-key-to-russian-plan-to-take-the-capital-the-airport-fell-but-resistance-continued
Petkova, M. (2022). What role is Chechnya’s Ramzan Kadyrov playing in Ukraine war? Hentet 18. oktober 2022, fra https://www.aljazeera.com/news/2022/3/24/what-role-is-chechnyas-ramzan-kadyrov-playing-in-ukraine
Pifer, S. (2022, mai 23). The Russia-Ukraine war at three months. Brookings. https://www.brookings.edu/blog/order-from-chaos/2022/05/23/the-russia-ukraine-war-at-three-months/
Schwartz, A. (2022). Rosgvardiya: Hurtling Towards Confrontation? https://www.csis.org/blogs/post-soviet-post/rosgvardiya-hurtling-towards-confrontation
Terry, K. (2022, mai 1). Brutal sect of Chechens executed RUSSIAN troops in Ukraine. Mail Online. https://www.dailymail.co.uk/news/article-10772043/Brutal-sect-Chechens-executed-Russian-troops-Ukraine-claim-witnesses.html
USNI. (2020, juli 7). Report to Congress on Capabilities of Russian Armed Forces. USNI News. https://news.usni.org/2020/07/07/report-to-congress-on-capabilities-of-russian-armed-forces
Vego, M. (2020, oktober 3). Operations Short Of War And Operational Art – Analysis. Eurasia Review. https://www.eurasiareview.com/03102020-operations-short-of-war-and-operational-art-analysis/
Watling, J. (2022, juni 19). Ukraine is fighting a grim war of attrition. Only Nato can help change that. The Observer. https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/jun/19/ukraine-russia-war-of-attrition-nato
Ydstebø, P. (2021). 1918 and the Emergence of Operational Art. 295.
Ydstebø, P. (2022, august 11). Kommando, kontroll og ledelse. Stratagem. https://www.stratagem.no/kommando-og-kontroll-og-ledelse/
Åtland, K. (2022, august 3). Russlands mål og måloppnåelse i Ukraina. Stratagem. https://www.stratagem.no/russlands-mal-og-maloppnaelse-i-ukraina/
[1] Når en militær styrke gjennomfører en eller flere handlinger for å understøtte en annen.
