Replikk: Personellhåndtering: ikke sett

Forrige uke ble min kronikk «personellhåndtering: ikke sett» republisert av Stratagem. Hensikten med kronikken var å fremme problemstillingen rundt endret gradsansiennitet på Krigsskolene og forhåpentligvis bidra til å bringe diskusjonen opp på dagsordenen. Jeg må vel kunne si at når hovedfaglærer for lederutvikling på krigsskolen slenger seg med i debatten, kan det siste målet muligens sjekkes av.

Når det kommer til replikken Kibsgaard publiserte, er det hverken uventet eller overraskende at den inneholder både god argumentasjon samt referanser til både faglitteratur og statistikk. Det er heller ingen overraskelse for meg at store deler av fokuset blir lagt på utdanningen på Heistadmoen, der han selv var hovedansvarlig. Jeg setter pris på engasjementet han bidrar til å skape rundt tematikken. Samtidig mener jeg replikken hans belyser en av utfordringene i debatter omhandlende personellhåndtering i Forsvaret: fokuset fjernes fra den faktiske problemstillingen.

Fokuset må rettes tilbake dit det var tiltenkt. Ikke på opplegget på Heistadmoen, ikke på statistikk, men på den dårlige personellhåndteringen fra FHS. Selv om jeg kun har fullført en sjettedel av min utdanning på Luftkrigsskolen, har jeg forstått viktigheten av troverdige kilder når man argumenterer. Da problemstillingen omhandlende fjerning av gradsansiennitet er så vidt ny (2023), finnes det naturlig nok heller ikke en stor mengde kilder å basere relevant argumentasjon på. Likevel mener jeg at Kibsgaards innlegg bruker mye tekst på å argumentere samt fokusere på feil tematikk. Heistadmoen utgjør to måneder av min offiserskarriere. Og selv om det er flott og på sin plass at tilbakemeldingen jeg og mine medkadetter kom med blir tatt på alvor, var ikke dette hensikten med kronikken. Heistadmoen ble i all hovedsak brukt for å opplyse leser om når og hvordan vi fikk kunnskap om endringene av gradsansiennitet. Altså etter vi hadde skrevet under kontrakt og takket ja til skoleplass. 

Vårt ønske er noe lettere å se enn både poenget til Kibsgaard og god personellhåndtering i Forsvaret: vi vil ha en endring av lovverket. Vi vil at den gamle ordningen i gradsansiennitet, som både 2. og 3. avdeling uteksamineres med, skal være gjeldende for oss og alle fremtidige krigsskolekull. Videre ønsker vi at diskusjonen ikke forsvinner i midlertidige «løsninger» når vi kommer ut i avdeling eller en innføring i «startgropa», men at det fører til faktiske svar og endring.

Jeg vil avslutningsvis applaudere Kibsgaard for å bidra inn i debatten. Samtidig vil jeg forsterke hans viktigste budskap: den myndighet som har besluttet å fjerne gradsansienniteten ved krigsskolene, trekk ut i diskusjonslende! 

For én ting er klart: det å løse oppdrag krever ivaretakelse av personell - og der har Forsvaret en vei å gå.

Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret