Militære eller sivile teknologier ved Krigsskolens ingeniørlinje? Ja takk, begge deler

Å være ingeniør er å forstå de grunnleggende kjemiske, fysiske og matematiske prinsipper som vår moderne verden er bygget på, samt ta i bruk disse prinsippene for å skape teknologiske løsninger. Teknologi har alltid spilt en viktig rolle i suksessen av militære operasjoner og Den frie matematiske skole i Christiania, startet i 1750, er bevis på dette. At den 250 år gammel Krigsskolen opprinnelig var en «ingeniør» skole har ingen glemt. Ingeniørutdanning på nåtidens Krigsskolen (eller KS) er bare en brøkdel av den totale satsningen, men er i stadig utvikling. Opprinnelig var ingeniørarbeid en militær disiplin for å gi mobilitet (f.eks. veier og bruer) og antimobilitet (f.eks. festninger) for å oppnå en offensiv eller defensiv fordel over en motstander. Men, hvordan er det med dagens ingeniøroffiserer og hvilke roller fyller de når teknologi er så avansert at kun noen få (ofte sivile) personer forstår hvordan det egentlig fungerer? Hvordan skal vi inkludere forståelsen for og bruken av nye teknologier i et allerede tettpakket bachelorprogram?

Det første kullet ingeniørkadetter på det nye bachelorprogrammet på KS skal snart sette i gang med spesialiseringen sin etter 2 år med grunnleggende offiser- og ingeniørutdanning. Det er tidsriktig å stille noen spørsmål rundt hvordan denne utdanningen skal se ut nå og i fremtiden, spesielt i lys av den fornyede interessen rundt temaet «teknologi» på Forsvarets høgskole (FHS). «Hvilke roller har en ingeniøroffiser i bruken (og muligens utviklingen) av teknologier i hæren?» Enkelt sagt, hvor går grensen mellom ingeniørutdanning (la oss kaller dette MilAnlegg) og militær teknologi (eller MilTek) på KS og hvordan skal vi inkludere teknologien i utdanningen?

Dette er et relevant spørsmål fordi ingeniørkadettene ved FHS/KS er kanskje best plassert i hæren, både nå og i fremtiden, til å jobbe med spørsmålene rundt militærteknologi. Enten på et operativt nivå, eller bak kulissene med f.eks. Forsvarsbygg eller hos FMA.

Det er først viktig å definere «Military Engineering» eller MilAnlegg for å la oss spisse spørsmålet rundt hva FHS/KS sin tilnærming til MilTek utdanning for ingeniørkadetter bør være. NATO gir noen føringer (på engelsk) i Military Committee Policy for Military Engineering (MC 0560/1, 2008), nemlig «Military Engineering does not include the activities undertaken by those 'engineers' who maintain, repair and operate vehicles, vessels, aircraft, weapon systems and equipment». Og i Allied Joint Doctrine for Military Engineering (AJP-3.12, 2014) «Military engineering is the engineer activity undertaken regardless of component or service to shape the physical operating environment».

Fra de to definisjoner kan vi anta at en ingeniøroffiser i Forsvaret ikke skal jobbe med utvikling eller vedlikehold av høyteknologiske systemer og utstyr. En ingeniøroffiser er ikke forventet å vite i detalj hvordan et tårn på en CV90 MkIIIb fungerer eller hvordan den kan repareres. De skal kun forholde seg til miljøet og landformer rundt seg i en operativ kontekst. Da er vi tilbake til det som ingeniører har jobbet med siden tidenes morgen, nemlig mobilitet og anti-mobilitet. Likevel har rollen til ingeniører i Forsvaret blitt utvidet til å inkludere følgende funksjoner etter AJP-3.12: Generelle ingeniørarbeider, mobilitet, antimobilitet og overlevelse. Det nye programmet for bachelor i ingeniørfag på KS har forsøkt å spisse spesialiseringen inn mot disse funksjoner. Spesielt de funksjonene som er knyttet til «bygg og anlegg» som generelle ingeniørarbeider og mobilitet. Det er forventet at ingeniøroffiser tilegner seg kunnskap om de andre funksjonene ute i avdelingene eller på Hærens Våpenskole (HVS).

Definisjonene ovenfor kan utvides ved å se på de fire funksjonene til en ingeniørenhet og hvordan FHS/KS kan inkludere teknologi i utdanningen til en ingeniøroffiser.

Generelt ingeniørarbeid: (engelsk: General Engineering Support) innebærer leveranse av rådgivning, teknisk kompetanse og ressurser utenom ingeniørstøtte som er gitt direkte til kampoperasjoner. Dette kan innebære vannrensing, CBRN, EOD, ADR, konstruksjoner av fasiliteter som flyplasser, jernbaner, havner og til og med leier. Når en ingeniøroffiser er involvert i disse aktiviteter må de mest sannsynligvis kommunisere med sivile ingeniører og entreprenører. Da er det viktig at de er oppdatert på de nyeste teknologiene og metodene som brukes i planlegging og konstruksjon. Dette kan inkludere bl.a. BIM (Building Information Management), prosjektledelse verktøy, 3D modellering, GPS styring av anleggsmaskiner samt en rekke andre teknologier som har blitt tatt i bruk i den sivil sektor allerede.

Mobilitet: (engelsk: Mobility) inkluderer aktiviteter som oversetning (ferge og bro), kommunikasjons-, mine- og hinderarbeid for å støtte egne styrkers fremrykking. God kompetanse innenfor mobilitet kan kompensere for numerisk underlegenhet i kampoperasjoner og vil påvirkes av terreng, vær og fiendens aktiviteter. Nye teknologier kan bidra med å øke ingeniøroffiserens muligheter til å gjennomføre disse aktiviteter. Særlig med tanke på den geospatiale kapabilitet både Forsvaret og andre sivile aktører utvikler for tiden. Informasjonsinnsamling og rask bearbeiding og distribusjon til sjefene på et operativt hovedkvarter eller soldater på bakken kan ha store konsekvenser for om fremtidige operasjoner skal lykkes eller ikke. Her vil ingeniøroffiser ved KS (spesielt MilGeo kadetter), spille en viktig rolle nå og i fremtiden.

Overlevelse: (engelsk: Survivability) inkluderer tradisjonelt sett alle aspekter av fysisk beskyttelse av personell, våpen, og materiell mot virkninger fra fiendtlige våpen- og deteksjonssystemer. Fra 1750 opptil slutten av den kalde krigen var hovedfokus i Norge på fortifikasjon, men i nyere tid har kamuflasjearbeid også blitt viktigere. Siden en likeverdig motstander vil også bruke moderne militær teknologi, vil en ingeniøroffiser trenge å vite hvordan de kan motvirke fiendens våpen eller skjule vår styrke og materiell. Dette vil kreve en god forståelse for virkningen av fiendens våpensystemer og overvåkningsteknologier. Kamuflasjenettene som hæren bruker i dag oppfyller nok ikke sin funksjon lenger, og nytt materiell og kompetanse må nok på plass.

Antimobilitet: (engelsk: Counter-Mobility) beskriver operasjoner som påvirker en motstanders evne til å manøvrere fritt og nekter ham selektiv bruk av terreng. Dette er et området som har vært (og vil være i fremtiden) sterkt påvirket av teknologi, men også den juridiske, etiske og politiske akseptet rundt bruk av slike teknologier. Spesielt når det er snakk om dødelige og ikke-dødelige våpen som for eksempel miner eller droner. Bruk av velfungerende og felles operative ressurser (eller «Combined Arms») kan også være viktig for å hindre motstanderens bevegelse på slagmarken. Ingeniører har ansvaret for å hindre fiendens fremrykking i form og naturlig og ikke naturlig hinder. Vil ingeniører også ha ansvaret for fremtidens systemer som er utviklet for å hindre, men er mye mer avansert i form og semi-autonome og autonome våpensystemer? Hvis ja, hvilken forståelse for disse systemer vil de måtte tilegne seg?

Som nevnt, KS plasserer mest fokus på generelt ingeniørarbeid og mobilitet. Skolen har så vidt begynt å se på hvordan å øke bruken av sivile teknologier i noen av disse områdene. Bachelorprogrammet berører også overlevelse (våpenvirkning og fortifikasjon), men på et «hørt om» nivå. Når de begrensede ressursene på KS er tatt i betraktning, er det fristende å definere MilAnlegg bort fra MilTek og teknologi. Kort sagt, kanskje KS bør kun fokusere på tradisjonelle «Bygg og Anlegg» oppgaver som bygging av veier, leirer og felt fortifikasjoner og glemmer MilTek. Det sagt er det vanskelig å ignorere det faktum at (Fra AJP-3.12.1) «moderne teknologi gir betydelige fordeler i å sikre ingeniøroffiserens situasjonsforståelse» og som nevnt, mange av våre ingeniørkadetter vil være involvert i utviklingen og anskaffelsen av militære teknologier (på for eksempel FMA). Mange av disse «moderne teknologiene» som ingeniøroffiserene vil bli utsatt for har blitt utviklet i det sivile først og i etterkant kan bli brukt av Forsvaret.

Så hva skal bachelor i ingeniørfag på KS fokusere på i forhold til teknologi eller MilTek? Spesielt med tanke på de begrensede ressursene som er tilgjengelige i et allerede tettpakket program. Et forslag kan være å ikke glemme viktigheten av å gi kadettene tid til å bygge grunnleggende kunnskap innenfor naturfagene og kompetansen av å kunne «tenke kritisk». Så med tanker på generelt ingeniørarbeid og mobilitet er det kanskje viktigst å fokusere på teknologier (mest ofte sivile) som er direkte relatert til bygg og anlegg og geospatiale oppgaver. Fokuset på militære teknologier er viktig, men bør ikke være et hovedfokus i ingeniør programmet. Kadettene trenger kanskje kun en forståelse for MilTeks rolle i moderne krigføring.

Så å komme tilbake til spørsmålet: Hvilke roller har en ingeniøroffiser i bruken (og muligens utviklingen) av teknologier i hæren? Er det noen forskning og utviklings (FoU) arbeid som FHS/KS bør jobbe med for å svare på dette spørsmålet? Noen mulige tema kan være: Teknologi som en «force multiplier» for å gjøre våre ingeniøroffiserer bedre utrustet på den moderne slagmark. Hvordan kan KS utdanne ingeniøroffiserer som øker hærens evne til å jobbe med oppgavene innenfor mobilitet, antimobilitet og overlevelse med bruk av nye teknologier? Enkelt sagt, hvilke kunnskaper og ferdigheter kreves av en ingeniøroffiser for å forstå og utnytte nye teknologier? Hvordan kan hæren bedre ta i bruk teknologier fra den sivile sektoren i planleggingen og gjennomføringen av ingeniøroppgaver?

Disse spørsmålene er både relevante for MilAnlegg og MilGeo særlig med tanke på “den nye sikkerhetssituasjonen” og det faktum at ingeniøroffiseren nok vil være sentral i å sikre bedre «interoperabilitet og evne til samvirke med allierte og sivile partnere». Dette er et grunnprinsipp i alle forslagene til Forsvarssjefens fagmilitære råd fra 2019.

Det er nok en del andre områder der ingeniøroffiserer vil måtte «trappe opp» innsatsene for å oppnå de gevinstene og effektivitetene som kreves til å lykkes med det som er presentert i FMR. Spesielt for å redusere kostnadene ved å utvikle og forvalte Forsvarets eiendommer (gjennom Forsvarsbygg). Mange av prosessene som må skje og teknologier som bør brukes er sivile, men det er kanskje ikke det KS skal bruke energi på i dag. Likevel kan det være interesse fra Forsvarsbygg at KS setter et større fokus på dette i bachelorprogrammet?

Hva med vei og jernbane i Norge, spesielt når det gjelder de operasjonelle kravene til hæren? Som Ommund Liland uttalt i artikkelen den 16. juni 2019, «dagens veginfrastruktur i liten grad er dimensjonert for større militære forflytninger». Med tanke på mobilitet, vil det kreve enormt mye arbeid for å sikre at det norske veg- og jernbanenettet kan håndtere bevegelsen av norske og allierte styrker. Det vil også kreve mye arbeid for å se på antimobilitet og revidere det systemet av «hinder» langs hovedveier i Norge som ble utviklet mellom 1950 og 1990 og kan være aktuelt å ta i bruk igjen.

Det som er sikkert er at ingeniøroffiserer som uteksamineres fra Krigsskolen i dag og de nærmeste årene vil ha mer enn nok å jobbe med i fremtiden!

Disclaimer: These are purely my thoughts and I am happy to discuss the relevance and applicability.

Foto: Hærens ingeniører nivilerer forskalinger i Irak