Jeg har blitt kontaktet av flere tidligere offiserer som har gjennomført instruktør kurser i tidsrommet 1994 – 2003. Dette etter publiseringen av artikkelen i Stratagem- Nærkampens nye retning, skrevet av Andreas Lødøen.
Mange er opprørte over direkte feil eller en omskriving av historien som enkelte har formulert det, jeg er forundret og helt enig i dette etter at jeg har lest artikkelen. Dersom historie fortellingen i artikkelen medfører riktighet, så må konseptet som var gjeldene ha blitt strøket ut fra alle enheter/utdanningsprogrammer med et pennestrøk etter 2003.
La meg gjøre en kort oppsummering av fakta når det gjelder hvordan nærkamp konseptet ble laget.
Starten
I 1994 fikk jeg i oppdrag av daværende Infanteri Inspektør, Nils Fossland, å utarbeide et nytt konsept for militær nærkamp. Treningen skulle være så realistisk som mulig og basere seg på soldatens utrusning og våpen, samt improviserte stridsmidler. Ingen eller svært lite skader skulle forekomme. Reglement, utstyr for trening, instruktørkurs, sikkerhets bestemmelser for UD 2-1, samt program for trening skulle lages. Med meg fikk jeg Kai Inge Øseth.
Første Instruktør kurs ble gjennomført sommeren 1994 ved NIH/ Forsvarets Institutt, ansvarlig var Infanteri Inspektøren og jeg var hovedinstruktør. Våpen attrapper, beskyttelses utstyr samt noe annet materiell var da anskaffet. Første utkast til reglement var laget: UD 6-183.
For å komme dit så besøkte vi Forsvarets Gymnastikkskole i Danmark som hadde ansvaret for treningen i Danmark, der fikk vi se materiell som ble brukt samt innføring i deres konsept. Mye av utstyret som ble anskaffet baserte seg på deres erfaringer. Vi besøkte også British Army’s treningssenter og evaluerte hva de drev med, likeledes gikk vi gjennom deres manual for nærkamptrening. Rettsmedisinsk Institutt ble også kontaktet for å få mere fakta på hva som tar livet av personer.
I 1995 besøkte Kai I Øseth, meg selv og en fra SVI USMC i USA hvor vi studerte deres konsept og da med hovedvekt på bruk av kniv samt stille uskadeliggjørings teknikker (Silence killing). I 1997 var jeg på det Franske treningssenter for all Close Combat trening i flere dager, en instruktør fra de hospiterte og gjennomførte et kurs i Norge.
1996-2003
Hvert eneste år ble det gjennomført Instruktør kurser for Hæren i nærkamp på 40 timers varighet. I tillegg fikk alle kadetter på Krigsskolen Linnerud 40 timers trening som jeg gjennomførte, mener dette startet i 1997/1998.
Sjøforsvarets Krigsskole gjennomførte 2 x 40 timers kurser for Kystjeger linjen, Forsvarets Gymnastikkskole på Haakonsvern fikk Instruktør kurset på 40 timer, likeledes i HV. Jeg var selv ansvarlig for denne treningen.
I 1996 fikk vi med oss Kjetil Vigre som instruktør og da også opp mot noen av våre spesial styrker. En rekke spesial treningen ble gjennomført rettet spesifikt mot deres oppdrag. Kjetil var borte en periode da han var trener for det Norske alpinlandslaget, deretter med for fullt. De tre personene som i hovedsak utviklet nærkampkonseptet før 2000 var meg, Kai Inge Øseth og Kjetil Vigre.
UD 6-183 ble videreutviklet, teknikker bedre tilpasset samt videreutvikling av beskyttelses materiell, og på et tidspunkt ble Silence Killing tatt bort fra reglementet. Bosnia og Kosovo operasjonene satte også sine krav til utdanningen.
Treningen var hele tiden tilnærmet full kontakt noe som var mulig da beskyttelses utstyr var en vesentlig del av konseptet. Alle avdelinger fra nord til sør hadde nærkamp på dagsorden og store mengder beskyttelses utstyr, våpenattrapper o.l. ble anskaffet. Overkroppen var beskyttet av en spesial vest som tilsvarte en vest med plater i tykkelse, øvrige kroppsdeler var også beskyttet. Kroppen var slagputen.
Jeg ser av artikkelen at treningen har stoppet opp i 2018/2019 da det etter hvert har blitt for mange skader.
I tiden 1994-2003 ble det rapportert om svært lite skader, faktisk langt mindre enn under fotball trening eller annen fysisk trening. Hvorfor ble det ikke skader med tilnærmet full kontakt trening i tiden 1994-2003?
Hvorfor skader?
Mange av de som hadde instruktør kurs fra tidligere tok kontakt med meg etter 2005 og uttrykte bekymring for skader og retningen av treningen. Det har som kjent kommet en rekke negative media oppslag om denne type av trening på grunn av skader noe som selvsagt er totalt uakseptabelt. Jeg flyttet ut av Norge i 2003 slik at jeg ikke kunne følge utviklingen, kun via offiserer som var forundret. Jeg var kun med og støttet Sjøkriskolen fra 2003 fram til 2005.
Det er ikke mulig å støte med et våpen eller slå med kolben/ andre harde slag våpen på en person ubeskyttet uten at det medfører stor fare for skader. Dersom en ikke slåss mot en person som beveger seg realistisk, hva er da målet?
Dersom konseptet (slik det oppfattes) ble endret med det resultat at skader økte så mye at treningen ble stoppet, da bør en stille seg noen spørsmål om veivalget var riktig. Hvorfor endre et «winning concept»?.
Veien videre
Det er veldig positivt at det igjen settes søkelys på nærkamptrening da denne type av trening er noe av det mest effektive en kan ha for å trene opp aggressivitet, besluttsomhet samt trygghet.
Krav Maga, MMA, Thai Boxing er veldig bra trening, om det er det beste utgangspunktet for soldaten i felt som går med vest, hjelm, magasiner, og annet utstyr som hemmer bevegelsene, kan og bør en nok diskutere.
Det er i dag, som i tiden 1994-2003, fullt mulig å trene realistisk mann/kvinne mot hverandre også med våpen uten skader. Nøkkelen er riktig utstyr. Jeg har selv utviklet utstyr frem til i dag for denne type trening.I dag brukes fremdeles Fullkontakt drakten, FCT, i treningen, men denne er laget for markører og ikke som en soldat drakt, den gir for lite bevegelighet. Skal en igjen løfte treningen opp og unngå skader, men fremdeles trene realistisk som en moderne soldat, da kommer en ikke utenom beskyttelses utstyr. Sikkerheten må være ivaretatt.
Et ordtak som ble brukt i min tid i Forsvaret ifm alle omstillinger osv., var at «hjulet er rundt». Når en ikke tar med seg, eller vet at treningen startet i 1994, men etter 2003, da er faren stor for at en ikke lærer av historien, erfaringer er viktige å ta med seg i veien videre. En har da tilsidesatt 9-10 år med intensiv og realistisk nærkamptrening uten å ta med seg de erfaringer som ble gjort.
Jeg er tilgjengelig for råd og kan dele mine erfaringer.
Foto: Fride Sørensen/Forsvaret
