Med kontroll- og varsling inn i fremtiden

Norges bedste
vern og feste
er dets gamle fjeld.
Skumle død sig skjuler
i dets dybe huler.
Varden oppe
paa dets toppe
speider dag og kveld.
“Norges fjelde” av Henrik Wergeland

Desember forbindes ofte med tid til ettertanke og refleksjon, mulighet til å gi slipp og starte ett nytt år med blanke ark. Som fagsjef i kontroll- og varsling (K&V) har høsten vært preget av omstilling, både organisatorisk og konseptuelt. Etableringen av Joint Air Operations Center (JAOC) setter et foreløpig punktum i en lang rekke av organisatoriske endringer, men bransjen preges nok mer av de konseptuelle endringene. Endringer som innebærer at K&V som begrep går inn i historiebøkene og erstattes av Air Battle Management (ABM). Jeg skal i det videre knytte noen tanker rundt denne konseptuelle omveltningen, både for de som kjenner fagfeltet godt, men også for nye bekjentskaper.

Luftvarslingstjenesten og understøttelse av luftoperasjoner er svært teknologiintensivt som har ført til mange endringer gjennom fagfeltets historie (Kontroll- og varslingssystemets historie - Ivar Jensen - Innbundet (9788251920988) » Bokkilden). Selv om vi fortsatt er godt beskyttet av metertykke fjellvegger så har metodene for varsling gjennomgått en utvikling siden Wergelands tid. Varder er byttet ut med radar, vi befinner oss ikke lenger på (eller inni) hver eneste fjelltopp, og personellet har for lengst glemt kunsten å skrive speilvendt på statustavlene i operasjonsrommet. Men, uavhengig av teknologiutvikling, automatiserte prosesser og fjernstyring av sensorer, radio og linksystemer, er kjernen av det vi gjør fortsatt den samme. K&V (heretter ABM) skal fortsatt sørge for ett gjenkjent luftbilde, situasjonsforståelse til våre beslutningstakere og understøttelse av Forsvarets kapasiteter. Det er likevel ikke med lett hjerte beslutningen om navnebyttet er tatt, men vemod (og prosess) til tross, det er på tide å starte ett nytt kapittel.

Hovedtanken i nytt konsept er å øke fleksibiliteten i ABM-rollen gjennom å fjerne unødvendige restriksjoner, og tilføre kompetanse som muliggjør understøttelse av samtlige aktører som er brukere av luft- og spacedomenet. I dette ligger integrasjon av kapasiteter som nye luftvarslingsradarer, oppgradert NASAMS, P-8 og F-35, og få dette til å virke sammen med land, sjø, cyber og space i et moderne Luftforsvar. I dette moderne luftforsvaret er det ABM-rollen som skal være limet. Det er disse operatørene som skal sørge for å knytte kapasiteter sammen og understøtte beslutningstakere med rett informasjon til rett tid, så rett effekt kan rettes mot riktig mål. ABMs skal være de beste på luftromsovervåking og -kontroll, koordinere effekter i alle domener, og ikke minst være den administrative wing-mannen piloter og mission crew fortjener, uavhengig om disse befinner seg på bakken, på havet eller i lufta. Dette skal virke i en verden med en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, hvor internasjonal og nordisk integrasjon og samarbeid står høyt på dagsorden. Det er derfor meget viktig at implementering av ABM-konseptet tar hensyn både til ønsket om utvikling og nyskapning innen kommando og kontroll (K2) av luftoperasjoner, og ivaretakelse av arven fra NATO.

Ambisjonsnivået er satt. Det kan synes høyt, men gir samtidig noe å strekke seg etter for de som nå velger seg, eller allerede har valgt en karriere innen ABM. Og arbeidet er allerede startet gjennom mye godt arbeid som bransjen selv, og Luftforsvaret som helhet kan bygge videre på.

Blant annet er tett samarbeid med våre nordiske naboer og allierte samarbeidspartnere allerede godt i gang. I Sverige har norske ABMs siden oktober 2023 vært elever ved den svenske «Luftstridsskolan». Her skal de trenes etter svenske regler så de selvstendig kan understøtte kampfly i svensk luftrom (Luftstridsskolan | Uppsala | Facebook). Samtidig har vi stadig tettere samarbeid med andre allierte som amerikanske 607th Air Control Squadron på Luke Air Force Base. Her er vi gitt muligheten til å trene våre ABMs sammen med våre amerikanske allierte. Luftforsvarets ABMs er også systemoperatører om bord på NATOs overvåkingsfly E3-A, som daglig leverer luftmakt for alliansen.

Alle disse arenaene gir våre ABMs verdifull trening og gode erfaringer, samtidig som Luftforsvaret og Norge får vist at norske offiserer og spesialister holder et høyt faglig nivå. Det høye kompetansenivået og tett integrasjon med våre allierte åpner også dører, og i 2024 er norske ABMs selektert til deltakelse på Weapons Instructor Course (WIC) (tidligere Fighter Weapons Instructor Training). Dette gir fagmiljøet enda en mulighet til å spisse kompetanse innen taktisk understøttelse og integrasjon av luftkapasiteter. Deltakelsen bekrefter også ABM sin rolle som limet i moderne luftoperasjoner, og gir samtidig stor anerkjennelse til enkeltpersoner med bestått kurs.

Nordisk og alliert samarbeid om felles kapasitetsutvikling gir også muligheter for ABMs. I NATO-initiativet Alliance Future Surveillance and Control (AFSC) står erstatning av overvåkingsflyet E3-A på agendaen (200701-Factsheet_Alliance_Future_Surveil-1.pdf (nato.int). Som en foreløpig løsning i dette programmet har en gruppe land, inklusiv Norge, vedtatt å anskaffe E-7 Wedgetail for å mitigere et eventuelt kapabilitetsgap i alliansen. Dette er kjent som initial Allied Future Surveillance and Control  (iAFSC) (NSPA announces acquisition strategy to define a future airborne early warning and control capability - EDR Magazine). Kapasitet for luftbåren K2 er nok ikke noe Norge har økonomiske muskler til å anskaffe alene, og er mer realistisk i et alliert, eller kanskje i et fremtidig nordisk initiativ. Uansett innebærer dette fortsatt muligheter for norske ABMs å tjenestegjøre som systemoperatører på NATO (og nordiske?) overvåkingsfly.

Ambisjonsnivået for ABM krever at disse pågående initiativene ikke stopper opp, men blir finansiert og støttet opp om av bransjen selv og av Luftforsvaret. Operasjonalisering av ABM-konseptet krever også en fortsatt satsing innen nasjonale system- og kapasitetsanskaffelser innen kommando- kontroll og informasjonssystemer (K2IS). Her ligger det en forventning om K2IS med enda flere automatiserte prosesser og enda mer beslutningsstøtte, også støttet av kunstig intelligens. Uten dette er det ikke mulig å effektivisere prosesser og arbeidsoppgaver som i dag krever til dels mye personellressurser. Forsvaret må også evne å anskaffe og benytte moderne teknologi for å koble sammen simulerte miljøer på tvers av domener for å sikre realistisk trening. Dette vil videre bidra til utvikling av taktikk, teknikk og prosedyrer både internt i Luftforsvaret, men også med andre domener. Her er også jobben startet, men det er fortsatt en lang vei å gå.

Med moderne, tilrettelagt, tilgjengelig og robust K2IS ligger forholdene til rette for utøvelse av effektiv K2. I mellomtiden ligger nøkkelen til å realisere potensialet her og nå i våre egne hender og hoder. Luftforsvarets og Forsvarets personell sitter med nøkkelen til å få det vi har til å fungere sammen. Vi må starte med å forstå, erfare og lære på tvers av bransjer og domener. Vi må forstå hverandres behov, både i tid og (luft)rom for å kunne utnytte kapasiteter fullt ut. ABM må forstå sin rolle som styrkemultiplikator, og støttede kapasiteter må forstå ABM sin evne til å være nettopp det. Denne gjensidige forståelsen må utnyttes til å lage felles standardiserte prosedyrer så luftmakten virker når det kreves og tiden til planlegging er knapp.

Det må satses på opprettholdelse av felles trening og øving der personellet får forståelse av egen rolle i en kommandoorganisasjon der det felles målet er å levere luftmakt med kvalitet. Det må i større grad ses sammenhenger mellom utdanninger og kurs, der vi evner å hegne om det som er unikt, men også åpne opp der bransjer har felles behov. I stort må det tilrettelegges for deling av kunnskap både mellom fagområder i Luftforsvaret, men også mellom domener, nasjonalt og internasjonalt.

Mulighetene er mange, men vi må gripe dem selv. Velkommen inn i fremtiden.

Foto: Facebook